Hvor villig låner du vekk dine ting

[Katta]

Nå har jeg ingen som låner og låner av meg og det bare er enveis. Det kunne kanskje ført til at jeg ble litt mindre raus.

[-ea-]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg låner aldri ut større beløp, dersom det ikke er noe helt spesielt. Vi måtte forresten låne et stort beløp forleden, min sjels elskede var i oslo med bil da jeg ble syk og sendt på sykehus, han fikk derfor en kompis til å hansle flybillett for seg så han kunne kommet hjem, dvs at han i praksis lånte 2000. Ville dere gjort det for noen?

Ja det der har jeg gjort en gang eller to, til og med uten at det har vært noen krise inne i bildet.

[Mani]

Jeg kjente at jeg hadde behov for å ta konsekvensene av å være en sånn kjiping. (se avatar..)

[Milfrid]

Jeg låner bort ting som kan erstattes. Dvs ting som ikke har en så sentimental verdi for meg at det ville være vondt å miste dem. Av dyrere ting låner jeg bort ting hvis de er forsikret. Hvis de ikke er forsikret er det en you break it you buy it-politikk på ting jeg låner bort.

Ting er bare ting Vi bor i Junaiten nå, og mens vi er borte har vi lånt bort både hytte og hus. Dvs hus lånes bort ved behov (familie som pusser opp eget hus, er på ferie i hjembyen vår osv). Hytta er lånt bort til familie. Et familiemedlem har ansvar og førsterett, de andre kan låne ved behov. Synes det er helt genialt at noen bruker hytta mens vi er borte. Det ville jo vært idiotisk at fiiiine hytta skulle stått ubrukt i 2-3 år. Den har bare godt av å bli varmet opp med jevne mellomrom. Og at noen måker snø

Ville derimot ikke leid bort hus eller hytte til fremmede.

Eller lånt bort undertøy og tannkost :hihi:

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Angelique, her.

Bil, mann og penger lånes ikke bort.

Jeg låner bort mannen, men avklarer hva de som låner skal bruke ham til først, det er nemlig visse restriksjoner i leieavtalen

Penger er jeg forsiktig med å låne bort. Erfaringsmessig (heldigvis andres bitre erfaringer) er den letteste måten å miste venner på.

Og pc-en min låner jeg heller ikke bort.

Jeg lurer på om de som vil låne bort dyre ting under forutsetning av at skader erstattes - hva når du som eier har et annet forhold til hva som er en skade enn den som har lånt?

Min bil vil synke i verdi en del med en ripe i lakken. Mens den som har brukt den vil mene at den er like brukandes fremdeles og at man bare kan ta på en stripe lakk fra biltema akkurat der. Jeg vil foretrekke å sette den på Møller til minimum omlakkering av den delen.

Hvem skal avgjøre hva som er nok da?

Og hvis man da ender med å ødelegge for eksempel bilen - skal man da betale egenandelen eller bonustapet også?

[Veronal]

Vi låner vekk verktøy og sånt villig vekk til naboer. Har lånt vekk en hybel en gang også, men har aldri blitt spurt om lån av penger, hus eller bil. Sengeplass låner vi villig vekk. Hadde noen spurt om lån av bil så kunne det også vært OK i teorien - men i praksis er den ikke tilgjengelig for utlån ettersom den er i bruk daglig (men jeg hadde sagt tydelig i fra om at jeg er ripenevrotiker og at riper hadde blitt forventet fikset).

Bøker er det heller ingen som låner, men min svoger var en ivrig DVD-låner før. Han avskiltet jeg og sa fra at han ikke fikk låne mer fordi han aldri leverte tilbake og jeg ble gal av å måtte holde styr på hva han hadde lånt.

[Vito]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Leiligheten - neineinei. Mitt hjem er min borg. Det meste annet - kjør på.

Jeg låner vekk det meste uten problemer, til og med gubben låner jeg villig vekk.
Men leiligheten er jeg av en eller annen grunn litt mer skeptisk til å låne vekk ... låner den gjerne vekk så lenge jeg kan være tilstede selv da!
Barnet låner jeg forresten ikke så villig vekk nei.

[Blondie]

Vi låner bort det vi har, det har ikke slått oss at det er noen ulempe?

[Plipp]

Jeg låner gjerne bort det meste, men sier som Mim: Ikke mannen. Og som Maxi: Ikke penger til folk som alltid er blakke og usikre betalere, da ville jeg heller forsøkt å hjelpe på annet vis.

Bøker og filmer kan man låne leeenge, dersom jeg får lyst til å lese en utlånt bok eller se filmen, så spør jeg bare om å få den tilbake, så enkelt er det.

Jeg kan ha en tendens til å synes at folk er gjerrige hvis de alltid sier nei, og jeg synes ikke gjerrighet er en god egenskap.

[Lykkex3]

Jeg kan låne bort det meste utenom penger og bøker.
Utlån av penger har jeg brent meg skikkelig på og det var en som stod meg veldig nær. Hadde aldri trodd at det skulle bli ett problem, men det gjorde det og vennskapet ble litt kleint i ettertid. Bøker syns jeg også er vanskelig å låne ut, for jeg er så glad i de.
Lånte bort mye før, men etter å ha fått igjen lefser som knapt nok henger sammen gidder jeg ikke mere. Det er også noen som har trodd at det er greit å levere tilbake en helt annen bok, istedenfor å erstatte den de har rotet bort.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Surre, her.

Ja, nettopp derfor låner jeg ikke bort bilen min. Jeg veit om flere som er litt sånn "oops! En ripe. Jaja..." Mens jeg er sånn "Ånei! En ripe!! "

Og sånn er jeg med alle tingene mine, egentlig.

[Minty]

Nå har ikke vi så mye som kan lånes bort, egentlig. Sengeplass/leiligheten lånes glatt ut. Penger også, men kun til enkelte av våre venner. En av dem brukte opp limiten sin hos oss for flere år siden ettersom han ikke betalte tilbake. Jeg forstår ikke hva som foregår oppi hodene på folk som må låne penger til strømregningen, for så å ringe og si "gjett hva jeg har kjøpt meg! DVD-anlegg til firmabilen!"

[Smash]

Vi låner villig bort ting til nære venner og familie, og låner tilbake andre ting.

Å låne bort store mengder med penger har vi aldri blitt spurt om, ikke har vi råd til det heller. Men å låne bort noen hundrelapper er helt greit. Jeg la ut for flybilletter til to av søstrene mine her om dagen, og det er også helt greit. Jeg får de pengene tilbake. Jeg kan gjerne spandere lunch til en venninne, for neste gang er det jeg som ikke har penger og da kan jeg få bli påspandert.

Vi har aldri lånt bort huset, men hadde vi blitt spurt hadde det vært greit. Måtte kanskje rydde litt først da ... Bilen har vi lånt bort flere ganger siden vi har tilhengerfeste, og det har også gått greit. Men jeg er litt sånn at ei ripe spiller ikke så stor rolle, det vises jo nesten ikke.

Ungene låner jeg villig bort til alle som spør, det er bare det at det er ikke så mange som spør.

[Maverick]

Jeg har et svært avslappet forhold til både ting og bil, og hadde ikke irritert meg over/antageligvis ikke engang tenkt over, om noe hadde blitt småherpa.

Nå er jeg svært mye mer forsiktig med andres greier enn mine da, inkludert biler, men foretrekker at jeg selv låner innen mafiaen, min fars bil skrapet jeg opp to ganger på en dag uten å bli gjort arveløs av den grunn. (Han knegget litt og nevnte noe om at han gledet seg til jeg fikk igjen min egen...) Men det var unntakstilstand, altså.

[olena]

Som de fleste andre her, jeg låner gjerne vekk ting. Og det har hittil godt veldig bra!
Grensen for meg går ved større pengebeløp, det låner jeg ikke vekk.
Men bilen, huset, båten etc kan jeg fint låne ut om det er til folk jeg stoler på at tar vare på det de låner.

Låner også bort masse bøker fra mitt kjære "bibliotek" og har vel mistet noen bøker i løpet av årene. Irriterende når folk ikke kan levere tilbake. Synes det er litt kjedelig å mase om å få ting tilbake

[dharma]

Jeg er ikke så glad i og låne bort. For enkelte så betyr tydeligvis og låne det samme som og gi det bort. Jeg hater og spørre om og få tilbake ting, så, nei jeg liker ikke og låne bort.

Bilen låner jeg definitivt ikke bort til hvem som helst. (det gjør ikke mannen heller) To av tre brødre er godkjent og pappa. Minstebror er kun godkjent fordi han fikser eventuelle skader selv.