Spinoff: Idretter med slankepress

[Java]

Jeg er opptatt av at barna skal være fysisk aktive. Den aller beste måten å få til det på er å la de holde på med det de ønsker. I absolutt alle idretter vil det på sikt dukke opp krav, enten til kropp eller ferdigheter, som de færreste klarer å fylle. Det er da det er så utrolig viktig å ha gleden ved det man gjør, og ha forståelse for at ikke alle skal, kan (eller ønsker) å bli best.

Råtne miljøer finner man overalt. Det finne dessverre gale trenere og ledere innen alle idretter, men det finnes også mange som satser på glede og samhold. Jeg synes det blir tullete å si at man skyr spesifikke idretter pga fordommer man selv har.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

For noe tull. Det er derimot ansvarlig å velge bort idretter hvor slankepresset oftere forekommer. Ballett er sikkert uskyldig nok på barnestadiet, men skulle barnet velge å fortsette vil fokuset på kropp og vekt bli mer betydelig.

Da er det veldig mange idretter man må velge bort. Langrenn, skihopping, skiskyting, kombinert, svømming, friidrett, kunstløp, bryting, fotball and so on.

Jeg har selv drevet med konkurranseturn og synes det er en fantastisk idrett når det gjelder spenst, kroppskontroll, smidighet og styrke. Jeg var naturlig "fryktelig" tynn, den eneste på mitt lag over mange år som fikk spiseforstyrrelser var ei som fikk kommentarer fra familien på vekt. Jeg tør påstå at jeg kjente miljøet og trenerne så godt at de ikke forekom vektpress. Men det fantes innenfor andre lag og landslag.
Som andre har nevnt her, det er en styrke for selvtillit, ambisjoner og grunnlag for senere trening å drive med aktiv idrett. For de som trives med det.

[Maverick]

Jeg har latt meg overraske av fokuset på sunnhet og styrke hos de danserne jeg har vært innom (øh), og hadde ikke hatt problemer med å la hypotetiske døtre eller svært reelle sønner begynne med dans, ballett eller ei.

Jeg synes også det estetiske i ballett er vakkert, og ser lett at det er et poeng med tettsittende klær, når det er den visuelle opplevelsen av kroppens bevegelser som er hele greia.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Claire, her.

Du avslører vel her at du egentlig vet svært lite om hva ballett egentlig dreier seg om. Hvis du tror at disiplin, selvbeherskelse, konsentrasjon og kroppskontroll ikke er en like stor del av ballett og turn som av kampsport. Og jammen får de ikke selvfølelse og selvtillit av det også.

Så klart. Jeg er fullstendig klar over det. Men på taekwondo, der foreldrene er med og trener så slipper man de gale mødrene på sidelinjen, de strenge trenerne/lærerne som mener at man må ofre ALT for balletten selv om man bare er 4 år og har lyst til å gå i venninnebursdag. Hvis min datter har frykteig lyst til å danse ballett, så skal hun selvsagt få det, men vi ville ha passet godt på, selv om vår eldste er svært slank og atletisk. Hun er en sårbar jente som er fryktelig opptatt av hva folk mener om henne.

Min mor danset ballett i mange år og er alvorlig spiseforstyrret 45 år senere.

Opprinnelig lagt inn av Acsa, her.

Storesøster 9 år har aldri spurt om noen sånt når hun kommer hjem fra Tae-Kwon-Do, iført en løs hvit drakt. Der trener de sammen på tvers av kjønn og aldersklasser og da blir uansett ikke kroppssammenlikning spesielt relevant.

Ikke sant?

[Maverick]

Jeg har håpløse erfaringer fra Taekwondo, og kommer aldri til å la guttene begynne med det.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Jeg lager en spinnoff av min egen prinsessetråd.

Snuppa går på ballett. Hun gjør dette fordi hun liker å danse og ville gå videre etter miniklubben. Egentlig vil hun gå på hip-hop, men vår danseskole har ikke hip-hop-kurs før ved skolealder. Derfor endte hun opp på ballett.

Jeg synes det er fint at hun går på dans. De lærer seg å følge instruksjoner og ballett er styrkeidrett av de sjeldne. Jeg vet at det er mye slankepress blant ballettdansere, men jeg har liksom tenkt at det ikke angår småjentene. Tar jeg feil? Når begynner det i så fall?

Jeg har ikke lest mer enn dette og har liten erfaring med ballett.

Men jeg vet via venninner at det er et enormt utstyrpress i ballett. Ei venninne av meg kjøpte ballettutstyr for ti tusen kroner (ja, du leste rett!) til sine ballettdansende jenter. For man kunne absolutt ikke komme i H&M-utstyr, nei det skulle være fra en spesiell butikk. Dette var ingen uskrevne regler, men noe danselæreren krevde.

[Polyanna]

Jeg tror dette vil avhenge MYE mer av individer - hvilke gale/normale trenere man treffer på, og hvilke gale/normale foreldre som står på sidelinjen - enn av hvilken idrett vi snakker om. Sånn sett ser jeg Mims argument om foreldrenærvær - det gir jo litt økt kontroll.

Jenta mi går på ballett - på Oslo Vest - og det er ikke noe utstyrspress som vi har merket. Jeg observerer at det mest populære antrekket er det lilla Hello Kitty-utstyret fra H&M. Instruktøren er en fabelaktig pedagog. Hun er mild og snill og mye som smør, og har stålkontroll på hele hurven uten noen sinne å heve stemmen eller være morsk. Mystisk.

Og så syns jeg Olympias (eller hvem det var) poeng om å drive med noe man faktisk kan bli litt god i. Eldstemann her er veldig, veldig glad i ballsport, men har dessverre arvet sin mors kroppskontroll... Han får selvsagt drive med så mye fotball han bare orker, og trener iherdig, men jeg er samtidig veldig glad for at han har oppdaget at han er god i bandy. Ikke noe stortalent, men litt over middels, i hvert fall. Han får oppleve skikkelig mestring, er en av de beste i klassen når de har skøytegym, og jeg ser at han vokser på det. Så selv om jeg virkelig ikke hadde sett for meg å bli bandymamma, oppmuntrer og støtter og tilrettelegger vi. Og kjøper utstyr vi ikke engang visste fantest.


Og jeg er, som flere her, opptatt av at de skal drive med fysiske aktiviteter. Jeg vil heller at de skal drive med noe de virkelig liker og syns er gøy (ballett eller bandy eller taek-won-do), og oppleve den kroppsgleden det kan gi, enn å ikke gjøre det. Så får vi være obs på kroppsfokus der de er.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Da er det veldig mange idretter man må velge bort. Langrenn, skihopping, skiskyting, kombinert, svømming, friidrett, kunstløp, bryting, fotball and so on.

Jeg har selv drevet med konkurranseturn og synes det er en fantastisk idrett når det gjelder spenst, kroppskontroll, smidighet og styrke. Jeg var naturlig "fryktelig" tynn, den eneste på mitt lag over mange år som fikk spiseforstyrrelser var ei som fikk kommentarer fra familien på vekt. Jeg tør påstå at jeg kjente miljøet og trenerne så godt at de ikke forekom vektpress. Men det fantes innenfor andre lag og landslag.
Som andre har nevnt her, det er en styrke for selvtillit, ambisjoner og grunnlag for senere trening å drive med aktiv idrett. For de som trives med det.

Jeg er ikke imot fysiske krav, absolutt ikke, jeg synes derimot at kravene som stilles jenter i ballett er langt ifra sunne, og vil derfor ikke at min jente skal være en del av det.

[Polyanna]

Hvilke krav er det som stilles i ballett - generelt, ikke av gale enkeltinstruktører - er det som er spesielt usunne?

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg er ikke imot fysiske krav, absolutt ikke, jeg synes derimot at kravene som stilles jenter i ballett er langt ifra sunne, og vil derfor ikke at min jente skal være en del av det.

Jeg synes ikke kravene som stilles i ballett er mye større enn i andre idretter, nødvendigvis. Men idretter kan vanligvis ikke sammenlignes med hverandre, så det blir en håpløs diskusjon.

[Harriet Vane]

Jeg har drevet med musikk på ganske høyt nivå og kan love at det lyser rødt på kokometeret der også, altså. Jeg ble god ganske tidlig og det medførte bla. at jeg fikk spille solo fremfor de som var eldre enn meg. Masse megging og kjipe kommentarer. Fra mødrene!

Jeg opplevde mest crazy ting mens jeg selv underviste Bergensfiffens barn i pianospill, der var det en del mødre med spisse albuer og ville ambisjoner på vegne av sine barn. Nær samtlige trodde deres håpefulle var den neste Wolfgang og var klin gærne.

[Olympia]

Man må jo skille på selve idretten og miljøet rundt idretten.

Jeg tror nettopp fordi ballett er så innmari krevende at veldig mange faller ut når de når alderen der klinten skilles fra hveten, for å si det sånn. Og mødrene blir gale og ønsker å sprenge treningslokalet fordi de er snurt på datterens vegne. Selv om datteren antakelig visste at dette ikke var noe for henne.

En ting til som gjør at balletten er mer suspekt for mange enn andre idretter er fordi det ikke finnes amatørballett (nesten). I håndball og fotball fortsetter de som er supergode i egne opplegg, og "alle andre" spiller fortsatt i klubben og har det gøy. I balletten er det ikke slik. Men at dette, kombinert med hvor fysisk tøft det er, gjør dette en "farligere" idrett på noen måte er jeg ikke med på.

[Nessie]

Akkurat nå har Hannah drevet litt med ridning. Hun begynte i høst, og har holdt på frem til nå. Nå skal hun ha en liten pause, men starter nok på igjen etter påske. Hun er også med på litt sånn "useriøst" allidrett arrangert av oss foreldre. Hun har prata om turn også, fordi det er flere rundt henne som er med på det. Jeg har tenkt å la henne prøve ut litt forskjellig. Jeg tror det er mye rare miljøer i mange ulike idretter egentlig, så man bør vel være litt obs uansett.

[Olympia]

Sånn apropos: De galeste idrettsforeldrene jeg har møtt hittil har vært håndballforeldre.

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Sånn apropos: De galeste idrettsforeldrene jeg har møtt hittil har vært håndballforeldre.

Ja der er det mye rart!
Jeg har vært håndballdommer i barnekamper, og det er helt vilt. Tror man har en del av det i fotball og.
Jeg har jo spilt håndball selv, og synes det er en super sport. Men fytti grisen så mye skader det er pga dårlige gulv etc.

[Claire]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Men på taekwondo, der foreldrene er med og trener så slipper man de gale mødrene på sidelinjen, de strenge trenerne/lærerne som mener at man må ofre ALT for balletten selv om man bare er 4 år og har lyst til å gå i venninnebursdag.

På operaballetten er det opptaksprøver fra de er seks til de er 11 år. Datteren min var ni år da hun var på opptaksprøve, og kom inn. Hun fant selv ut at hun ville slutte, av helt andre årsaker enn kroppspress eller prioritering av tid. Men det er klart, skulle hun fortsatt ville det blitt mye mer intenst. I dag angrer hun på at hun sluttet, hun skjønner at det var en kjempesjanse. Registrerte ingen gale mødre heller. Hun gikk blant annet sammen med datteren til Margareth Olin og Thomas Robsahm, som virket veldig avslappete.

Jeg har selv danset ballett i den verste alderen (tenårene), og har selv valgt å sende jenta vår på ballett. Først og fremst fordi hun var sen motorisk, og trengte å lære seg kroppskontroll og koordinasjon, og få styrken. Nå fordi leddgikten gjør at hun trenger å trene styrke og få strukket ut leddene sine. Jeg har aldri selv opplevd at vekt har blitt nevnt med et ord, verken fra trenere eller fra andre barn. Det eneste stedet jeg opplevde slankepress var fra min mor og fra jevnaldrende på skolen (og dette var de som ikke drev med noen idrett - det var de som slanket seg).
Jenta vår er ikke langbent og lett. Hun er helt normal i kroppen. Hun blir veid og målt ved hver sykehuskontroll.

[Maz]

Opprinnelig lagt inn av Malama, her.

Men min er bare 1,5 så jeg har et par år på meg da...til å finne "den perfekte aktivitet" for Knerten.

Der Mazungen går på turn har de partier for barn fra 1-3 år. Så det er bare å starte....

Nå er det jo lek, men nyttig for foreldre som kan få litt råd og hjelp om de er like dumme som jeg har vært. F.eks hva jeg skal passe på ved rulle, hodeståing osv for å unngå skader.

[HSJ73]

Niåringen har prøvd noen aktiviteter opp igjennom, og den jeg sitter igjen med dårligst inntrykk av, er turn/rg. Allerede i 2. klasse ble de flinkeste "headhuntet" til elitepartier. Vi så på idretten som fin motorisk trening og mosjon, men når det ble så alvorlig i så ung alder, mistet i hvert fall jeg lysten. Heldigvis var jenta vår av samme oppfatning. (At hun var blant dem som ikke ble plukket ut, har egentlig ikke noe med saken å gjøre.)

Fra det samme miljøet har jeg hørt at det deles ut lister over ja-mat og nei-mat til utøvere fra ca. 5. klasse-alder.

Opprinnelig lagt inn av HSJ73, her.

Fra det samme miljøet har jeg hørt at det deles ut lister over ja-mat og nei-mat til utøvere fra ca. 5. klasse-alder.

Men de ungene trener veldig mange timer i uka? Det er vel viktig at de får i seg rett mat da, for å unngå skader, vil jeg tro. (min brors datter går på turn, og trener 6-7 timer i uka. Hun er 10 år gammel)