Bør lærere tåle å bli spyttet på?

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Claire, her.

Men da er det først og fremst vår oppgave som lærere å hjelpe barnet videre til fagfolk som har kompetanse på området. Jeg har sett en del eksempler på lærere som også tror de er psykologer og sosionomer, men egentlig ikke har noen kompetanse på dette. Da er det viktig å koble inn de rette instanser.

Nemlig.

En elev som har uakseptabel atferd kan f.eks. finne på å spore av enhver samtale om temaet med å presentere en historie om slemme foreldre eller lærere. Ren splitt og hersk, med andre ord, der de voksne blir så opptatt av å anklage og forsvare at det som var temaet i første omgang (uakseptabel atferd) ikke blir ordentlig tatt tak i. Da er det viktig å kanskje ha en mer spørrende enn konkluderende tilnærming til den som er utpekt som den store, stygge ulven. Slik at man kan dra lasset sammen som skole og hjem.

Og, for å være ærlig: Det å alltid ta til tårene og skylde på andre når man blir konfrontert med egen atferd er en særdeles lite sjarmerende måte å oppføre seg på, så i de tilfellene der det har blitt et mønster gagner det i aller høyeste grad barnet selv at man setter en stopper for det.

Konklusjonene om hjemmet synes jeg man bør overlate til barnevernet.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Vi lærere samarbeider med andre, vet du. Foreldre, PPT, helsesøster, forrige skole, andre lærere. Så, nei, jeg sitter ikke i en krok for meg selv og konkluderer verken med det ene eller andre.

Tja. Å konkludere sammen med noen vil ikke nødvendigvis si at konklusjonen bygger på et ok grunnlag. Ingen av de du nevner har vel den graden av innsyn som f.eks. barnevernet? Og så tenker jeg jo at det kan være viktig å "klare å ha to tanker i hodet på en gang". Et barn hvis foreldre gjennomgår en skilsmisse kan jo også ha problemer på andre områder.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Tja. Å konkludere sammen med noen vil ikke nødvendigvis si at konklusjonen bygger på et ok grunnlag. Ingen av de du nevner har vel den graden av innsyn som f.eks. barnevernet? Og så tenker jeg jo at det kan være viktig å "klare å ha to tanker i hodet på en gang". Et barn hvis foreldre gjennomgår en skilsmisse kan jo også ha problemer på andre områder.

Jeg er litt usikker på hva du mener nå? Mener du at jeg bør koble inn barnevernet hver gang noen sier faen i klasserommet?

[kie]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg er litt usikker på hva du mener nå? Mener du at jeg bør koble inn barnevernet hver gang noen sier faen i klasserommet?

Nei. Jeg mener at synsing om hjemmeforhold er en uting og at konklusjoner forutsetter f.eks. undersøkelse.

[Magica]

Det er mye snakk om synsing her, men elevene som jeg jobber med er jo så store at det går å snakke med de. Kontaktlærer bør kjenne elevene såpass godt at de vet om det er noen spesielle hjemmeforhold man skal ta hensyn til/vite. At det er årsaken til dårlig adferd kan man jo aldri vite for sikkert, men hvis man har adferdsproblemer må det nøstes opp i, enten av lærer/rådgiver/ppt osv.

[Siw]

Man ikke spytte på andre uansett hvem det er!!!

[rine]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Nei. Jeg mener at synsing om hjemmeforhold er en uting og at konklusjoner forutsetter f.eks. undersøkelse.

Jeg synes Magica sier det bra her:

Opprinnelig lagt inn av Magica, her.

Det er mye snakk om synsing her, men elevene som jeg jobber med er jo så store at det går å snakke med de. Kontaktlærer bør kjenne elevene såpass godt at de vet om det er noen spesielle hjemmeforhold man skal ta hensyn til/vite. At det er årsaken til dårlig adferd kan man jo aldri vite for sikkert, men hvis man har adferdsproblemer må det nøstes opp i, enten av lærer/rådgiver/ppt osv.

Jeg sa forresten at min erfaring var at det ofte er hjemmeforhold som var ligger bak dårlig oppførsel. Min erfaring er faktisk i de aller, aller fleste tilfeller dannet på grunnlag av informasjon fra andre instanser. Jeg skjønner at du mener at lærere, foreldre og eleven selv ikke har kompetanse til å uttale seg om noe som helst, og det hadde virkelig ikke vært meg imot om barnevern og PPT sto klar for å utrede hver eneste elev både før, i løpet av og etter endt skolegang. Så mye ressurser har vi dessverre ikke i norsk skole.
Prøver å undertrykke en , men klarer det ikke helt...

[kie]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg skjønner at du mener at lærere, foreldre og eleven selv ikke har kompetanse til å uttale seg om noe som helst

Beklager, men her tror jeg du skjønner forsvinnende lite av hva jeg prøvde si noe om. Men dette var et greit eksempel på den skråsikkerheten jeg reagerer på. Og hvor lite fruktbart det kan være. Det kunne jo kanskje hende at vi ser ting med litt forskjellig innfallsvinkel og kunne ha lært noe av det?

Forøvrig begynner det å bli rimelig forutsigbart at du kobler inn spydighetene og teite smiletryner etterhvert når du diskuterer. Er det fordi du står fast? Eller er det viktig for deg å understreke at du synes jeg og mine meninger er teite når jeg mener noe annet enn deg? Jeg skjønner ikke helt dette behovet for å oppføre seg slik og synes i grunnen at det er litt kjipt å ha et sånt nivå på en diskusjon. Kanskje spesielt når diskusjonen handler om barn som ikke oppfører seg greit mot andre og de voksne rollemodellenes betydning.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

En elev som har uakseptabel atferd kan f.eks. finne på å spore av enhver samtale om temaet med å presentere en historie om slemme foreldre eller lærere. Ren splitt og hersk, med andre ord, der de voksne blir så opptatt av å anklage og forsvare at det som var temaet i første omgang (uakseptabel atferd) ikke blir ordentlig tatt tak i.

Jeg er ikke helt sikker på hvilke erfaringer du har kie, om det er egne, andre næres eller noe du har satt deg ordentlig inn i på et breder egrunnleg - men min erfering etter 14 år i barneskole og 2 år i vgs er at "å skylde på slemme foreldre" er noe som sjelden (aldri?) skjer. Det er nettopp det som er det stpre problemet med å nøste opp i slikt - barn som virkelig har slemme foreldre, forteller ikke om det.

Så dette med at unge er veldig utspekulerte og skylder på foreldrene sine, er en helt ukjent problemstilling for meg.

Videre er jeg heller ikke kjent med at det er så veldig vanlig for lærere generelt å hoppe til forhastede konklusjoner ang. bakgrunnen for problemadferd. Jeg kjenner ihvertfall ikke til at det skal være slik at man automatisk tenker at et barn med vansker har dårlige foreldre. På ingen måte. Men kanskje er foreldre til barn med adferds-eller annen problematikk redde for dette? Det blir en anne side av saken - og selv om det er forståelig, skal både du og andre være like forsiktige med å beskylde lærerstanden generelt for å være inkompetente i møte med barn med adferdsproblematikk (for det er vi jo, om vi ikke evner å se f.eks mobbeproblematikk om vi samtidig skulle vurdere hjemmeforhold), som det lærere bør være med å anta at et barn har det vanskelig hjemme.

Tenker du at det er umulig for en lærer å ha to eller flere tanker i hodet?
Når en av mine elever har det vanskelig, prøver jeg å nøste opp i det uten å være forutinntatt, men ved å være åpen for alle innspill fra barnet.

Av og til skal det vel dessverre alt for mye til før lærere tanker at barnet har det så vanskelig hjemme at barnevernet kontaktes.

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Tja. Å konkludere sammen med noen vil ikke nødvendigvis si at konklusjonen bygger på et ok grunnlag. Ingen av de du nevner har vel den graden av innsyn som f.eks. barnevernet? Og så tenker jeg jo at det kan være viktig å "klare å ha to tanker i hodet på en gang". Et barn hvis foreldre gjennomgår en skilsmisse kan jo også ha problemer på andre områder.

Tenker du virkelig at lærere generelt ikke skjønner dette?

Da har du sjokkerende lite tiltro til lærere.

[maria78]

Samfunnet er stadig i utvikling og ungdommen møter stadig nye utfordringer, vi voksne skal ikke godta alt mulig men en lærer må regne med å måtte takle forskjellige situasjoner og problemer. Jeg jobber også med barn og er veldig glad for at jeg er tålmodig men med klare og tydelige grenser. Ser mange barn som trenger veiledning og må ledes i riktig retning, er desverre ikke alle mann kan hjelpe men å jobbe med mennesker krever mye styrke, kjærlighet og klare grenser.

[Crimina]

Og jeg savner også tilbakemeldinger fra skolen OM ungdommen snakker stygt til lærere. Ofte får man ikke vite noe om det. Før man blir konfrontert med det på foreldresamtalen. Jeg ville satt pris på å få vite det med en gang, slik at jeg kunne prøve å gjøre noe med det, og snakke om det hjemme.

Det er kanskje ikke sånn alle steder, at foreldre ikke blir informert, men det har skjedd her jeg bor, litt for mange ganger. Ufint snakk medfører jo ofte anmerkning, og så får man brev om at eleven står i fare for å få nedsatt oppførselskarakter. Hadde jeg fått vite med en gang hvordan ungdommen oppfører seg, så kunne jeg i alle fall prøvd å gjøre noe med det.

Bare noen tanker fra meg. Kan godt være jeg er litt på villspor.

[Pebbles]

Brenda, det er jeg enig med deg i.

I vgs føres anmerkninger på et egnet nettsted for slikt (i vårt tilfelle Oppad Web), og jeg skulle ønske at foreldre til elever under 18 hadde tilgang til dette nettstedet - da ville de til enhver tid hatt oversikt over barnets anmerkninger, fravær og karakterer. Slik det er i dag, er det opp til eleven å gi foreldrene passordet.

[Crimina]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Breanda, det er jeg enig med deg i.

I vgs føres anmerkninger på et egnet nettsted for slikt (i vårt tilfelle Oppad Web), og jeg skulle ønske at foreldre til elever under 18 hadde tilgang til dette nettstedet - da ville de til enhver tid hatt oversikt over barnets anmerkninger, fravær og karakterer. Slik det er i dag, er det opp til eleven å gi foreldrene passordet.

Ja, nemlig. Dette er veldig dumt synes jeg.

Jeg for min del har bedt om å få beskjed, hver gang det skjer noe. Men gang på gang så skjer det allikevel at det skjer ting, som jeg ikke får greie på.

Jeg forstår at lærere har mye å gjøre og mye å tenke på. Men det ville vært en stor fordel at foreldre til ungdom under 18 år, automatisk hadde tilgang til denne siden.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Forøvrig begynner det å bli rimelig forutsigbart at du kobler inn spydighetene og teite smiletryner etterhvert når du diskuterer. Er det fordi du står fast? Eller er det viktig for deg å understreke at du synes jeg og mine meninger er teite når jeg mener noe annet enn deg? Jeg skjønner ikke helt dette behovet for å oppføre seg slik og synes i grunnen at det er litt kjipt å ha et sånt nivå på en diskusjon. Kanskje spesielt når diskusjonen handler om barn som ikke oppfører seg greit mot andre og de voksne rollemodellenes betydning.

Kie: Jeg synes det begynner å bli pinlig klart at du er ute etter å "ta meg" og at du blander gamle ting inn i denne diskusjonen. Jeg har forklart deg flere ganger hva jeg mener, og jeg blir slett ikke sur for at andre har andre meniger enn det jeg har. Jeg kan heller ikke se at jeg har uttrykt skråsikkerhet på noe som helst område når det gjelder atferdsproblemer i skolen. Jeg har gang på gang sagt hva min erfaring er, og forklart hvordan vi går fram og hvem vi samarbeider med i slike tilfeller. Du gnåler om og om igjen på at det kan være andre ting som ligger bak og på at man bør koble inn barnevern og ikke konkludere med noe som helst, og jeg drar derfor slutningen at du a) enten ikke har forståttt hva jeg har skrevet, eller at du b) bare er ute etter å kverulere -evt en kombinasjon? (Det sier forresten ikke så rent lite om ditt eget ego at du tror du vet mer om hva som foregår i skolen enn samtlige lærere her inne...)

At jeg alltid slenger om meg med spydigheter og kjipe smileyer i alle diskusjoner, er iallfall tull; du må gjerne lese gjennom innleggene mine hvis du tviler. Selvfølgelig kan det hende at jeg lettere blir av å diskutere med deg, men det har defintivt mer med diskusjonspartneren min å gjøre..
Jeg synes heller ikke det er spesielt sjarmerende at du i siste linje insinuerer at jeg muligens har atferdsproblemer og at jeg er en dårlig rollemodell for elevene mine. (Snakker meg om å være ufin og spydig..)
Jeg kan forsikre deg om at min oppførsel i de aller fleste tilfeller er upåklagelig, men jeg vurderer å gjøre et lite unntak i dag, og utnevner deg herved til en skikkelig MØKKAKJERRING!

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Så dette med at unge er veldig utspekulerte og skylder på foreldrene sine, er en helt ukjent problemstilling for meg.

Det kan nok være, men det er allikevel en ganske reell problemstilling i noen tilfeller. Jeg vet ikke om det egentlig er så veldig utspekulert heller. Mitt inntrykk har jeg fra bl.a. eksempel jeg kjenner til, bakgrunnen til unge voksne som jeg har møtt igjen i psykiatrien der jeg har jobbet, samt samtaler om temaet (og spesielt opposisjonsforstyrrelse) med en psykolog som har doktorgrad innen atferdsforstyrrelser i skolen. Det inntrykket jeg har fått er at det kanskje ikke er det mest vanlige fenomenet, men heller ikke så uvanlig at man aldri kommer borti det. Derimot så er det mange som ikke er klar over hva de har med å gjøre når det skjer.

Mener du virkelig at du aldri har truffet på noen, enten unge eller voksne, som har en slik atferd at de alltid finner noe eller noen andre å skylde på når man tar opp en problemstilling med dem? Som har det med å innta en offerrolle og/eller ta til tårene for å legge press på og/eller påvirke situasjonen?

Min tiltro til lærere generelt er ganske stor. Jeg er tross alt lærerdatter og kjenner ganske mange gode. Samtidig så klarer jeg å ha to tanker i hodet og ser at det også blant lærere, like mye som blant sykepleiere, sosionomer etc. finnes folk som ikke kjenner sin faglige begrensning. På søsteren min sitt spesialpedagogstudie (hun blir ferdig utdannet til våren) legger de nå veldig stor vekt på akkurat dette for studentene. At man skal kjenne sin begrensning. For det er jo slik at noe av det mest kompetente en fagperson kan gjøre er å være bevisst på hvor egen kompetanse slutter og andre fagpersoners kompetanse begynner.

Når det gjelder elever som sliter så er jeg ikke i tvil om at rine eller andre har sett at hjemmeproblemer og utagerende atferd ofte sammenfaller. Men når man konkluderer med at det ene er årsaken til det andre, så risikerer man å ikke få med seg andre relevante faktorer. Rus, mobbing, psykiske problemer, på vei inn i vennegjeng med dårlig innflytelse osv. Dersom man går inn i situasjoner med elever som oppfører seg ille med en for sterk forforståelse av årsak og virkning, så reduseres sjansen for å se andre viktige momenter ytterligere.

Å se at to ting ofte oppstår samtidig er en ting. Men for å konkludere om årsak mener jeg man trenger annen kompetanse enn lærerkompetanse. I følge min snart spesialpedagogutdannede søster, så er heller ikke spesialpedagoger de som skal konkludere. Det handler ikke om "lite tiltro til" den og den faggruppa. Det handler om å vite hva man gjør og hva man skal overlate til andre.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Mener du virkelig at du aldri har truffet på noen, enten unge eller voksne, som har en slik atferd at de alltid finner noe eller noen andre å skylde på når man tar opp en problemstilling med dem? Som har det med å innta en offerrolle og/eller ta til tårene for å legge press på og/eller påvirke situasjonen?

Jo, ofte.
Medelever begynte/er dumme, lærere er dumme/urettferdige etc.

Men jeg har aldri opplevd at barn som har det vanskelig hjemme skylder på foreldrene sine. De beskytter foreldene sine i så stor grad at det kan være veldig vanskelig å finne ut av ting.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

I vgs føres anmerkninger på et egnet nettsted for slikt (i vårt tilfelle Oppad Web), og jeg skulle ønske at foreldre til elever under 18 hadde tilgang til dette nettstedet - da ville de til enhver tid hatt oversikt over barnets anmerkninger, fravær og karakterer. Slik det er i dag, er det opp til eleven å gi foreldrene passordet.

Det er jeg enig med deg i.

Her har vi heldigvis fått til gode rutiner for kommunikasjon med skolen, i alle fall når det gjelder barn med spesielle behov. Et eksempel er "gymboka". Et av barna deltok ikke i gym, saboterte, ville ikke ta med gymtøy osv. Så jeg kjøpte inn en liten skrivebok der jeg skrev om at vi prøvde dette nå og ba gymlærer bekrefte om barnet skiftet, deltok etc. fra gang til gang. Barnet selv har ansvar for å ta med gymbok og penn, og innhente signatur. Fremvisning av gymboka her hjemme kobles opp mot lommepenger og spesielt gode tilbakemeldinger gir bonus. Siden vi startet med dette har barnet/ungdommen alltid med gymtøy, skifter, deltar aktivt i timene og har blitt mye enklere å forholde seg til for gymlærer. Og oss, som slipper masse masing om å ta med gymtøy osv. Hadde vi ikke vært klar over problemet (ungen gjemte jo gymtøyet etc.) så ville vi aldri ha kommet på å gjøre noe med det og det er jo vårt ansvar som foreldre også.

Godt og jevnt samarbeid mellom hjem og skole har mye å si. Og det at vi som foreldre har innsyn underveis gjør det jo mye enklere å dra lasset sammen med skolen. For jeg tror at veldig mange foreldre virkelig ønsker å ta del i arbeidet med egne barn, også når det kommer til skolehverdagen.

Det beste i den situasjonen var imidlertid at problemet ble påpekt uten kjeft og pekefingre. Vi, hjem og skole, hadde et felles problem og det løste vi i fellesskap. I går var jeg på oppfølgingsmøte med skolen og det var ganske ok at vi sammen kunne konkludere med at akkurat dette problemet var løst. Og det helt uten fordeling av skyld og ansvarsfraskrivelse fra noen av oss. Det viktigste er jo at man fikser det som ikke virker. Ikke nødvendigvis å rette pekefingeren mot hverandre.

Grunnen til at jeg skriver som jeg gjør i denne tråden er ikke at jeg har liten tiltro til lærere generelt. Det er heller det at jeg vet litt om hvor utrolig bra ting kan fungere når visse forutsetninger er på plass. Jeg er heldig nok til å ha erfart hva gode lærere gjør og ikke gjør i enkelte situasjoner. Og jeg har litt innsikt gjennom min lærer/skoleleder/spesialpedagogfamilie, noe som har overbevist meg ganske mye om at "the blame game" ofte er en avsporing som tar fokus vekk fra det som virker.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Jo, ofte.
Medelever begynte/er dumme, lærere er dumme/urettferdige etc.

Men jeg har aldri opplevd at barn som har det vanskelig hjemme skylder på foreldrene sine. De beskytter foreldene sine i så stor grad at det kan være veldig vanskelig å finne ut av ting.

Aha!
Da skjønner jeg hva du mener. Og det tror jeg du kan ha rett i.

[Pebbles]

The blame-game fører ingen steder, nei.

Når jeg hører om lærere som bedriver slikt, blir jeg rasende. Det er uprofesjonelt. Når jeg hører om foreldre som bedriver det, blir jeg trist på barnas vegne. Det er så utrolig vanskelig å gjøre situasjoner bedre uten å ha et godt samarbeid med hjemmet.

Lite gjør meg mer glad som lærer enn imøtekommende, sammarbeidsvillige foreldre. Og det er heldigvis normalen også.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Kie: Jeg synes det begynner å bli pinlig klart at du er ute etter å "ta meg" og at du blander gamle ting inn i denne diskusjonen. Jeg har forklart deg flere ganger hva jeg mener, og jeg blir slett ikke sur for at andre har andre meniger enn det jeg har. Jeg kan heller ikke se at jeg har uttrykt skråsikkerhet på noe som helst område når det gjelder atferdsproblemer i skolen. Jeg har gang på gang sagt hva min erfaring er, og forklart hvordan vi går fram og hvem vi samarbeider med i slike tilfeller. Du gnåler om og om igjen på at det kan være andre ting som ligger bak og på at man bør koble inn barnevern og ikke konkludere med noe som helst, og jeg drar derfor slutningen at du a) enten ikke har forståttt hva jeg har skrevet, eller at du b) bare er ute etter å kverulere -evt en kombinasjon? (Det sier forresten ikke så rent lite om ditt eget ego at du tror du vet mer om hva som foregår i skolen enn samtlige lærere her inne...)

At jeg alltid slenger om meg med spydigheter og kjipe smileyer i alle diskusjoner, er iallfall tull; du må gjerne lese gjennom innleggene mine hvis du tviler. Selvfølgelig kan det hende at jeg lettere blir av å diskutere med deg, men det har defintivt mer med diskusjonspartneren min å gjøre..
Jeg synes heller ikke det er spesielt sjarmerende at du i siste linje insinuerer at jeg muligens har atferdsproblemer og at jeg er en dårlig rollemodell for elevene mine. (Snakker meg om å være ufin og spydig..)
Jeg kan forsikre deg om at min oppførsel i de aller fleste tilfeller er upåklagelig, men jeg vurderer å gjøre et lite unntak i dag, og utnevner deg herved til en skikkelig MØKKAKJERRING!

Jeg skulle ønske vi kunne diskutere på et litt annet nivå enn dette. Virkelig.

Og ja. Jeg synes det er ganske ironisk at du ikke klarer å oppføre deg som folk i en diskusjon om elevers bruk av kallenavn etc. på andre mennesker og om man bør tåle det. Kanskje spesielt når man ser på hvordan du trapper opp når jeg sier ifra om at jeg synes det er en kjip måte å diskutere på og spør deg hvorfor du synes det er greit å være sånn. Du forventer med andre ord at jeg, som din motdebattant skal tåle ganske mye av det du selv mener er en uting. Det henger ikke på greip.

Og for å oppklare: Jeg snakker ikke om "dere lærere", selv om jeg synes det ser ut som om du prøver å mobilisere ved å påstå at jeg tror jeg vet bedre enn alle lærerne i tråden osv. Jeg mener noe om dine utsagn og etterhvert også noe om din oppførsel.

Jeg synes det er synd om vi ikke kan klare å holde en diskusjon med spesielt dette temaet på et sivilisert nivå.