Stadig økende antall aborter av fostre med Downs syndrom

[Imma]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

De ser et klart "avvik" fra normalen på UL men det forventes at man ikke skal informere pasienten om dette? Pussig, det må være vanskelig tenker jeg .... Man bruker teknologien man har til å avdekke avvik eller sykdommer men velger å ikke vite? Hvis man bare ønsker å sjekke liv kan man vel la være å ta UL men "bare" høre hjertelyd?

Jeg stusse også på dette . Som Floksa sier så ville de vite om det var liv laga, men ikke om avvik. Ergo vil de vite om alt er i orden. Eller? For å vite om det er liv laga må man jo undersøke fosteret og man ser da etter standartegn på avvik, som f.eks nakkefold. Fortykket nakkefold ses på en rekke andre kromosonfeil som er mer alvorlig enn Downs. Uansett om man ikke finner noe tegn til avvik, eller ved avvik så har man ingen garantier for at det er "liv laga" .
Dersom ikke kvinnen uttrykker et spesifikt ønske om å ikke vite hva legen ser, så har legen plikt til å informere om funnene.

Jeg tenker at det er veldig lett å stå på barrikadene og rope "nei til sorteringssamfunnet" når man har friske barn selv.

[era]

Jeg stiller meg 1500% bak mim her, Floksa jeg respekterer ditt ståsted, men om du virkelig ikke ønsker valget må du vente til uke18, vi har fri abort tom. uke 12, men vi har nevnd til uke 18 og det er en ren formalitet.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av era, her.

Jeg stiller meg 1500% bak mim her, Floksa jeg respekterer ditt ståsted, men om du virkelig ikke ønsker valget må du vente til uke18, vi har fri abort tom. uke 12, men vi har nevnd til uke 18 og det er en ren formalitet.

Faktisk har vi nemd til uke 22. Etter uke 22 er det bare mulig å abortere fostere som ikke er levedyktige.

[Sitron]

22 er farlig nærmt levedyktig, altså. Sånn med tanke på barn som kan ha gode liv. :grøss:

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

22 er farlig nærmt levedyktig, altså. Sånn med tanke på barn som kan ha gode liv. :grøss:

Jepp. En kollega fikk barn i uke 23 pluss et par dager. Lever i beste velgående.

Men de som aborteres så sent som uke 22 er vel fostere som ikke er forenelig med liv?

[Pingis]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Men de som aborteres så sent som uke 22 er vel fostere som ikke er forenelig med liv?

Nei, ikke nødvendigvis. Et tilfelle som gikk gjennom abortnemnda var et foster med en kjønnskromosomtrisomi, som absolutt var levedyktig. Det ble abortert i uke 22.

[Sitron]

Ikke nødvendigvis, tror jeg. Jeg tror mors psykiske helse spiller inn, for eksempel. Det vil si at jeg har hørt om eksempler der mor har fått innvilget senabort på grunn av henne og ikke barnet. Jeg vet dog ikke hvor sant dette er.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Pingis, her.

Nei, ikke nødvendigvis. Et tilfelle som gikk gjennom abortnemnda var et foster med en kjønnskromosomtrisomi, som absolutt var levedyktig. Det ble abortert i uke 22.

Om man har kjønnskromosomtrisomi så vil jo det si trippel-X, men det har jeg faktisk veldig vanskelig for å tro på kan gi abortgrunn i uke 22. De greier seg vel helt fint de?

[apan]

Jeg velger å tro at de som får godkjent senabort gjennom nemnd alle sammen har veldig gode grunner til det. Et sånt valg er uansett noe av det tøffeste man kan ta, tror jeg.

[Floksa]

Bare så ingen tror jeg er helt nek.
Vi fikk tilbud om UL i uke 12 da legen ikke fant hjertelyd.
Selvfølgelig hadde vi lyst til å se babyen vår, og at hjertet slo, men det falt oss altså ikke inn i måneskinn at jordmor kom til å se etter "feil" Det var naivt av oss og vi har selvfølgelig lært og det blir ingen UL før ordinær UL i uke 18 denne gangen.
Jeg vil ikke kunne velge fordi valget vil bli helt umulig.
Å si at par med bare friske barn er naive fordi de ikke vil velge bort syke foster finner jeg rett og slett pussig. Jeg har full forståelse for at andre velger annerledes enn oss men jeg forventer at vi ikke blir kalt naive bare fordi vi tilfeldigvis har 3 friske barn.

[Pingis]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Om man har kjønnskromosomtrisomi så vil jo det si trippel-X, men det har jeg faktisk veldig vanskelig for å tro på kan gi abortgrunn i uke 22. De greier seg vel helt fint de?

Jeg tror det var XXY eller XYY, og begge deler klarer seg jo fint. Men jepp, det ble innvilget. Men da var det altså ikke barnets helse det kom an på, så jeg antar at det var forhold hos foreldrene som var avgjørende.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Jeg velger å tro at de som får godkjent senabort gjennom nemnd alle sammen har veldig gode grunner til det. Et sånt valg er uansett noe av det tøffeste man kan ta, tror jeg.

Jeg velger også å tro det. Og senabort bare på grunn av moren? Altså, seriøst, noen uker til, og de kunne ha adoptert bort barnet. Jeg nekter å tro at noen nemnd går med på senabort av et helt friskt foster så sent som opp til uke 22. Ikke i Norge :velger å være blond og godtroende:.

Kjønnstrisomi gir vel ikke nødvendigvis levedyktige barn? Mener å ha lest at det kan føre til sterkt psykisk utviklingshemming og tidlig død?

[Pingis]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Kjønnstrisomi gir vel ikke nødvendigvis levedyktige barn? Mener å ha lest at det kan føre til sterkt psykisk utviklingshemming og tidlig død?

Nei, de er stort sett ganske normalfungerende.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Pingis, her.

Nei, de er stort sett ganske normalfungerende.

Ja jeg er klar over at det finnes normalfungerende med trisomi, og at feks Turnes syndrom er et resultat av trisomi, men det finnes jo trisom som ikke er forenelig med liv, eller som gir sterke handikap også, så vidt jeg vet (trisomi 18 feks). Så hvis det var en slik variant så var det kanskje ikke like rart at det ble innvilget senabort. Man tar ikke senabort bare på grunn av Downs, gjør man?

[Katta]

Grunnen til at grensa er satt til uke 22 er jo nettopp at man regner mulig levedyktighet fra uke 23. Fødsler før uke 23 går uten barnelege tilstede, fra uke 23 står vi der for å vurdere om det er mulig å gjøre noe for barnet. Det er gode grunner til at grensa går der den går, teknologien og medisinen må hoppe et langt steg videre før det er mulig å presse denne grensa noe særlig mer.

Og det er klart at jo nærmere man er uke 22 jo mer vektige grunner skal det til for å få innvilget abort. Men det er ikke bare forhold hos fosteret, det kan også være forhold hos mor. Og det er ikke bare ikke-levedyktige foster nei, men de fleste har vel ganske betydelige medisinske utfordringer. Etter uke 22 er det bare svangerskap med barn som ikke er levedyktige som kan avbrytes.

[allium]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Ja jeg er klar over at det finnes normalfungerende med trisomi, og at feks Turnes syndrom er et resultat av trisomi, men det finnes jo trisom som ikke er forenelig med liv, eller som gir sterke handikap også, så vidt jeg vet (trisomi 18 feks). Så hvis det var en slik variant så var det kanskje ikke like rart at det ble innvilget senabort. Man tar ikke senabort bare på grunn av Downs, gjør man?

Trisomi 18 er ikke kjønnstrisomi.

På genetisk veiledning sa de at det hendte nemnda avslo etter uke 20, og da var det gjerne kjønnskromosomfeil.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Trisomi 18 er ikke kjønnstrisomi.

På genetisk veiledning sa de at det hendte nemnda avslo etter uke 20, og da var det gjerne kjønnskromosomfeil.

Nei, selvfølgelig ikke....

[Pingis]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Ja jeg er klar over at det finnes normalfungerende med trisomi, og at feks Turnes syndrom er et resultat av trisomi, men det finnes jo trisom som ikke er forenelig med liv, eller som gir sterke handikap også, så vidt jeg vet (trisomi 18 feks). Så hvis det var en slik variant så var det kanskje ikke like rart at det ble innvilget senabort. Man tar ikke senabort bare på grunn av Downs, gjør man?

Det er bare trisomi 13, 18, 21 og kjønnkromosomtrisomi som kan sees hos fødte, resten dør i fosterlivet. Av disse er det 13 og 18 som er mest alvorlig, og de blir sjelden særlig gamle. Trisomi 21 er Downs. Kjønnskromosomtrisomiene som Turner, trippel-X, dobbel-Y og Klinefelter er mindre alvorlige.

[Katta]

Typisk senabortgrunn er jo at man kommer til ordinær ul i uke 18 og så oppdages det noe som ikke er som det skal være. Enten at det er en alvorlig hjertefeil, store ryggmargsbrokk eller mistanke om kromosomfeil, eller noe annet. Og hvor foreldrene da må ta et valg om hva de ønsker videre. Jeg har i mange tilfeller stor respekt for de som velger avbrudd også, det er jo ikke sånn at en tilstand enten er dødelig eller mulig å behandle med godt resultat. I endel tilfeller er det snakk om tilstander som i og for seg kan behandles til levedyktighet, men hvor det medfører enorm påkjenning for familien og mye plager for barnet.

Og jeg tenker nok litt annerledes nå som jeg har flere barn. Med det første barnet er det kanskje greit med uker og måneder på behandlingsinstitusjoner i inn- og utland, mens i senere svangerskap har man en eller flere til å ta hensyn til.