Stadig økende antall aborter av fostre med Downs syndrom

[Katta]

Jeg synes det er veldig mange rare bestemmelser i norsk bioteknologilovgivning. På den ene siden aksepterer vi at gitt at man vet om en "feil" hos fosteret, at foreldrene får muligheten til å velge det bort til langt uti svangerskapet. Vi tilbyr også foreldrepar med øket risiko for kromosomavvik (eller andre genfeil) prenatal diagnostikk med mulighet for å velge bort foster som er rammet. Likevel gjør man forsøk på å begrense hva helsepersonell skal se etter, gjøre fosterdiagnostikken så grov som mulig. Og foreldrepar uten gitt økt risiko skal ikke ha lov til selv å betale for en undersøkelse med samme formål som de med økt risiko får dekket av det offentlige.

Å bli gravid ved sæddonasjon er helt ok. Å bli gravid med ivf er helt ok. Prenatal diagnostikk av kjente genfeil er helt greit. Men man kan ikke kombinere disse, man kan mao ikke teste for genfeil før man setter inn befruktet egg i livmoren. (i hvertfall var det slik for noen år siden).

Og selvfølgelig det at vi aborterer bort foster i ett rom på fødeklinikken, mens man i naborommet setter alt inn på å behandle et barn som bare er få dager eldre.

Jeg har landet på at jeg synes det blir tull å begrense hva foreldre skal få vite hvis de vil (gitt at vi snakker om sykdom/genfeil og ikke normaltilstander). Hvis man først skal velge bort noe foster må det være til fordel for alle at det skjer så tidlig i svangerskapet som mulig. Et foreldrepar som ønsker tidlig diagnostikk og som er bestemt på at man kommer til å ta abort ved eventuelle kromosomfeil bør kunne få denne diagnostikken så tidlig som mulig, ikke minst av hensyn til fosteret. At man ikke tilbyr screening av lavrisikogrupper av økonomiske årsaker blir noe annet, men at det skal være forbudt å betale for det selv fordi man ikke skal gjøre sånt når man er i lavrisikogruppe blir ikke riktig. Og hvis vi ønsker at flere familier skal beholde foster med handicap har vi en stor utfordring i å legge til rette for at det kan skje uten at man må si opp jobben, kjempe for hver minste lille støtteordning og avlastning og bli totalt utslitt. Dette er ikke idealet om det perfekte barnet, slik samfunnet er idag blir det like mye en handling for å unngå en for mange håpløs situasjon.