"Hvorfor drikker du ikke"

[Heilo]

Opprinnelig lagt inn av shute, her.

Med det typiske norske drikkemønsteret som standard, mener jeg vel at det ikke er et helt unaturlig spørsmål. Ikke som første spørsmål til noen man nettopp har blitt introdusert for, selvsagt - men sånn etter hvert, greit nok.

Å lansere teorier som "er det fordi du er religiøs/alkoholiker/barn av alkoholikere" e.l. er frekt, likeså å insistere om noen kommer med et svevende svar. Men det gjelder jo på de fleste felt med potensielt veldig personlige årsaksforhold.

Opprinnelig lagt inn av Fluke, her.

Når folk beveger seg utenfor normalen, er det vel vanlig at andre stiller spørsmål. Ikke for å være uhøflige, men fordi de er nysgjerrige.

Jeg synes disse to svarene sier litt om at det å drikke alkohol er en norm i samfunnet vårt, noe man er forventet å gjøre i visse sammenhenger, og at selv om man til nød kan godta at noen ikke gjør det (ikke alle kan det), så er likevel unaturlig på ett eller annet vis og noe som gir grunn til "mistenksomhet" på årsaken. Selv har jeg vokst opp med avholdsforeldre, og må si at jeg ser parallellen mellom alkoholnormativitet og f.eks hetronormativitet. I en diskusjon med min mor om hvorvidt det er et problem for barn å vokse opp med homofile foreldre pga mobbing osv, så slang jeg ut av meg at det kanskje kan være vel så vanskelig å vokse opp med avholdsforeldre. Det er nok en spissformulering som er å trekke det litt langt, og poenget mitt var egentlig at normer forandrer seg og det å lære seg som barn å bevege seg litt utenfor dem også kan være en styrke, men dog. Jeg mener at det å ikke drikke alkohol er noe helt annet enn å ikke spise tyggis eller lakris, fordi normene knyttet til de siste tingene er mye svakere. (I de fleste miljøer i alle fall... )

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Ikke riktig. Det er ingen avgjørelser jeg har måttet forsvare mer i mitt liv enn at jeg velger å ikke nyte alkohol sammen med ungene mine, for eksempel. Det vil si at jeg er avholds sånn omtrent 363 av årets dager. Det er ikke nysgjerrighet, det er reinspikka idioti og frekkhet.

Jeg merker at andre foreldre har store problemer med at jeg forfekter dette synet. Vi serverer ikke alkohol i vårt hjem når ungene er tilstede, men noen ganger føles det vanskelig å bryte normen som andre foreldre har om at det er ønskelig i visse sammenhenger (rødvin til elgsteika), og å gi uttrykk for at jeg ikke synes det er greit oppleves noen ganger som at jeg angriper andre for at de gjør det. Hva andre velger å gjøre (innenfor visse rammer) er det samme for meg. Også mannen min kan i noen få sammenhenger ta seg en øl til maten når ungene er tilstede. Men jeg synes det er greiest å la være selv.