Hvor creepy er det ...

...når du er helt alene i huset, og pusefrøkna som ligger ved bena dine i soafen brått setter seg opp og stirrer fryktsomt og lenge ut i rommet og viser tydelig tegn på uro?

:vanligvis ikke husredd:

[Sitron]

Ikke spesielt.

[Arona]

Ikke i det hele tatt. Det er normalt at dyr reagerer på energier de fleste mennesker ikke sanser. Uten at det er noe skummelt i det hele tatt. Kanskje er det bare en av dine gode hjelpere som var i nærheten for å se at det stod bra til med deg?

[Carrera]

Usj, slikt er ekkelt ja. Har hatt endel episoder med hun i oppveksten, og det er skikkelig guffent. Dyr reagerer jo ikke uten grunn liksom. (men grunnen er som oftest en bagatell altså)

Jeg antar at dette er en finfin tråd for den enorme gjengen av alternative og spøkelsestroende her inne.

[Carrera]

Opprinnelig lagt inn av Frøken Rattata, her.

Jeg antar at dette er en finfin tråd for den enorme gjengen av alternative og spøkelsestroende her inne.

Jeg er tildels troende, men når det kommer til slike reaksjoner på dyr, så heller jeg nok mest til at de har fanget opp en lyd som er unormal for dem.

Opprinnelig lagt inn av Carrera, her.

Jeg er tildels troende, men når det kommer til slike reaksjoner på dyr, så heller jeg nok mest til at de har fanget opp en lyd som er unormal for dem.

Vanligvis når hun stirrer ut på tilsynelatende ingenting er det som regel katt nummer to som er på lur, klar til angrep. Men nå sover han og er ikke til fare for noen.

Men jeg kjøper teorien din og sovner nok raskt i kveld også. :enkel:

[Enhjørning]

For meg - uttalt "alternativ" ? Veldig.
Eksens hund gorde det stadig, og kombinert med den gufne stemninga i huset hans var det veldig creepy.
Da jeg og nåværende mann fikk katt nr. 2, tilbrakte denne den første uka med å stire inn under et hjørne av sofaen og knurre.
Ekkelt.
(eg gjør ting mye enklere for dg nå, right? )

Jeg holder meg til Carreras teori, ja. Men takk likevel.

[Manga]

Det var sikkert ei mus et eller annet sted.

[Joika]

Det har skjedd her og, med poden. Han våkner hysterisk og det virker som om han ser spøkelser. Jeg tipper han drømmer, så finner det lite creepy egentlig.

[Amelie]

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Det har skjedd her og, med poden. Han våkner hysterisk og det virker som om han ser spøkelser. Jeg tipper han drømmer, så finner det lite creepy egentlig.

Høres ut som natteskrekk?

[Inagh]

Ikke mer creepy enn at katter har en usedvanlig god hørsel, og at katta garantert har hørt et eller annet ute som har friket henne ut, men som du ikke har hørt pga menneskeørene dine.

[goldnugget]

Det er sikkert bare snø-smelting.....?

[Esme]

Men om man tror på spøkelser, hvorfor blir man redd? Jeg synes det er überkult om det hadde eksistert spøkelser jeg da, det er bare synd at det ikke gjør det.

Katter som stivner til tror jeg ofte er smålyder ja, som kan minne dem om mus og slikt, de er jo jaktdyr og blir mer interessert i smålyder enn i høyere lyder.

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Men om man tror på spøkelser, hvorfor blir man redd? Jeg synes det er überkult om det hadde eksistert spøkelser jeg da, det er bare synd at det ikke gjør det.

Ikke sant, dette har jeg også tenkt mange ganger. Jeg har hatt et par merkelige opplevelser som får andre til å synes det er rart at jeg ikke ble redd av, og jeg er litt skuffet over at det ikke har blitt flere av dem. Men for meg er det forferdelig skummelt å se kattene mine redde og urolige når jeg ikke skjønner hvorfor.
Forøvrig syns jeg jo det er mye, mye skumlere å tenke på at det kanskje dukket opp uvedkommende, virkelige mennesker inn hit.

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Ja, ikke sant? Om man hadde sett en skikkelse komme svevende mot seg, er det ikke naturlig å gå bort og se hva det er laget av, om man kan ta hånden gjennom, blåse på det, kommunisere?
Spøkelser som i høyden dunker litt i en dør klarer jeg rett og slett ikke å ha spesielt respekt for.

Word!

[m^2]

Hunden jeg hadde før kunne få helt hetta av en edderkopp som bevegde seg over teppet. Da sto den på 4 stive med pelsen rett opp og bjeffet som besatt. Hadde den edderkoppen da bevegd seg under sofaen hadde vi hatt en sånn situasjon som ble beskrevet over her - hvor jeg hadde skjønt null og det hele hadde virket skummelt.
Eller den kunne sitte og småknurre ut av vinduet ut i mørket - der vet jeg jo at det var grevlinger, katter, rever, elg, etc.
Andre ting kan være smålyder som mus o.l, slik Esme skriver.

Men angående spøkelser og slikt da: hvorfor ER folk redde for dem egentlig? Hvor mange har blitt skadet eller drept av et spøkelse liksom? Burde man ikke heller oppsøke det i huset sitt hvis man mener det er der? Prøve å finne ut mer om hva det dreier seg om?

(men så har jeg bodd mange år midt ute på landet, i mørket og nesten uten naboer, i et hus hvor både dører og vinduer gikk av seg selv og masse lyder i huset, og uten å være hverken mørkeredd eller tro på spøkelser. Jeg møtte aldri et heller, for å si det sånn, selv om "alt lå til rette for det" slik huset oppførte seg. Jeg har klatret opp på loftet i pysjen jeg, for å finne ut hva underlige dunkelyder var - uten å få noe svar. Eller løpt etter knirkelyder for å finne ut hvorfor i all verden de oppsto)

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av m^2, her.

Men angående spøkelser og slikt da: hvorfor ER folk redde for dem egentlig? Hvor mange har blitt skadet eller drept av et spøkelse liksom? Burde man ikke heller oppsøke det i huset sitt hvis man mener det er der? Prøve å finne ut mer om hva det dreier seg om?

Ja, ikke sant? Om man hadde sett en skikkelse komme svevende mot seg, er det ikke naturlig å gå bort og se hva det er laget av, om man kan ta hånden gjennom, blåse på det, kommunisere?
Spøkelser som i høyden dunker litt i en dør klarer jeg rett og slett ikke å ha spesielt respekt for.

[Apple]

Ja, det er jo rart at man blir så redd. Likevel ville det nok for meg handlet om at hele mitt verdensbilde ble endret. Jeg er fonøyd med sånn det er og det vill skapt uro om det plutselig ble så totalt endret som jeg ville følt at det ble om jeg så et spøkelse.

Mennesker er jo generelt engstelige for det ukjente og spørsmål som liv etter døden, hvor havner man, har de som går igjen det vondt osv kan jo for mange være skremmende.

Og så blir det jo litt sånn at om det hadde vært et spøkelse i huset mitt, så får man jo ikke helt oversikt over omgivelsene. Da kan liksom "hva som hlest skje". Sånn hadde ihvertfall jeg følt det. Det er ikke det at jeg hadde vært redd for å bli skadet.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Apple, her.

Ja, det er jo rart at man blir så redd. Likevel ville det nok for meg handlet om at hele mitt verdensbilde ble endret. Jeg er fonøyd med sånn det er og det vill skapt uro om det plutselig ble så totalt endret som jeg ville følt at det ble om jeg så et spøkelse.

Mennesker er jo generelt engstelige for det ukjente og spørsmål som liv etter døden, hvor havner man, har de som går igjen det vondt osv kan jo for mange være skremmende.

Og så blir det jo litt sånn at om det hadde vært et spøkelse i huset mitt, så får man jo ikke helt oversikt over omgivelsene. Da kan liksom "hva som hlest skje". Sånn hadde ihvertfall jeg følt det. Det er ikke det at jeg hadde vært redd for å bli skadet.

Godt poeng. Men samtidig så har jeg jo inntrykk av at det er de som i utgangspunktet tror på spøkelser som er redde for det, for dem så blir det jo ingen endring av verdensbildet.

Jeg tror ikke på spøkelser, m^2 gjør heller ikke det, men vi begge hadde syntes det var kult å møte et, og for oss så hadde det jo endret verdensbildet totalt.