Ok å kjefte på sutrete barn (eller foreldrene) på restaurant/kafe?

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Maya80, her.

Spurte hva hun mente med og sette på plass og hun sa rett og slett juling, tror desverre enkelte har en holdning om att barn desverre skal ses og ikke høres.

Da er dte bare å ignorere.

Jeg synes forresten det er forskjell på buss/fly og restaurant. På et fly har man liksom ikke noe valg.

Jeg er nok skikkelig sær. Jeg irriterte meg for ikke så lenge siden over barn som snakket veldig høyt på kino. Ja, barnefilm, altså, og ja, jeg er klar over at det ER for barn. Men de snakket høyt, ropte og bråkte hele filmen. Det var dødsirriterende. Og foreldrene gjorde absolutt ingenting.

[emm]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Jeg er nok skikkelig sær. Jeg irriterte meg for ikke så lenge siden over barn som snakket veldig høyt på kino. Ja, barnefilm, altså, og ja, jeg er klar over at det ER for barn. Men de snakket høyt, ropte og bråkte hele filmen. Det var dødsirriterende. Og foreldrene gjorde absolutt ingenting.

Det er jeg veldig enig i, barn bør læres kjøreregler i forskjellige settinger. Og mitt inntrykk er at det ikke lenger finnes en nedre grense for når barn skal ha glede av forskjellig underholdning. Noen 2-åringer er klar for en hel kinofilm, andre er veldig tydelig ikke det.

Men også her finnes det unntak, så det skal fryktelig mye til for at jeg sier noe. Når vi var å så på kino sist var det en veldig høylytt gutt ved siden oss, og jeg hadde så lyst til å si noe, men var veldig glad jeg ikke gjorde det. Det gikk opp for meg etterhvert at han nok hadde noen ekstra utfordringer, han kommenterte høylytt men koste seg tydelig med filmen. Tenk om jeg skulle ha ødelagt det for han og foreldrene, vi tåler jo tross alt litt selv også, og det bør være plass for alle filmen er ment og laget for.

[apan]

Jeg synes faktisk kino er noe helt annet. Enig i at man må åpne for at noen har ekstra utfordringer, men foreldrene bør selv klare å vurdere om et barn forøvrig er klar for kino. En toåring er det kanskje ofte ikke. Jeg synes det er noe helt annet enn å lage noe lyd på et uformelt spisested. Voksne er jo heller ikke lydløse slike steder.

[vixen]

Av og til er det greit å tenke seg om ja før man sier ifra. Sist jeg var på kino irriterte jeg meg voldsomt over noen som lagde en slik rar summelyd hele tiden. Helt til jeg så at det var en som satt i en elektrisk rullestol som måtte flytte på hodestøtten for å tilpasse det til filmen og måten han skulle holde hodet på for å se best mulig.....

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av emm, her.

Når vi var å så på kino sist var det en veldig høylytt gutt ved siden oss, og jeg hadde så lyst til å si noe, men var veldig glad jeg ikke gjorde det. Det gikk opp for meg etterhvert at han nok hadde noen ekstra utfordringer, han kommenterte høylytt men koste seg tydelig med filmen. Tenk om jeg skulle ha ødelagt det for han og foreldrene,

Jeg opplevde nylig noe lignende. Jeg var på et fly, og det satt et stort barn bak meg. Det sparket i setet mitt, det hylte og skrek som et lite barn, og først trodde jeg at det var det. Det oppførte seg alt annet enn "normalt". Jeg kjente jeg ble sur, men da jeg tok en nærmere titt, så så jeg at dette barnet var psykisk utviklingshemmet og at det var helt tydelig hvorfor faren reagerte som han gjorde. Jeg ble flau og glad for at jeg ikke hadde sagt noe.

[Heilo]

Opprinnelig lagt inn av emm, her.

Men også her finnes det unntak, så det skal fryktelig mye til for at jeg sier noe. Når vi var å så på kino sist var det en veldig høylytt gutt ved siden oss, og jeg hadde så lyst til å si noe, men var veldig glad jeg ikke gjorde det. Det gikk opp for meg etterhvert at han nok hadde noen ekstra utfordringer, han kommenterte høylytt men koste seg tydelig med filmen. Tenk om jeg skulle ha ødelagt det for han og foreldrene, vi tåler jo tross alt litt selv også, og det bør være plass for alle filmen er ment og laget for.

Det var fint at du nevnte dette synes jeg. For det er så lett å sitte og tenke med seg selv hvordan alle andre bør oppføre seg. Jeg kan irritere meg over mye og mangt når jeg er ute. For eksempel veldig høylytte venninnegjenger som diskuterer personlige ting med hvinenede stemmer. Sutrende unger kan være slitsomme, men foreldre som kjefter og smeller synes jeg er verre (møter en god del av det her i England). Men jeg synes virkelig ikke jeg har noe med å si noe (med mindre det hadde vært snakk om regelrett psykisk terror mot barn naturligvis). Jeg vet ikke hvor andres sko trykker, f.eks. kan foreldre som kjefter være presset til sin grense der og da, og det å skulle sette seg til doms over det og komme med sånne kommentarer som HI beskriver kan komme til å ødelegge veldig mye for de som utsettes for det. Jeg går ut i fra at folk flest prøver så godt de kan å ta hensyn til andre, og gjør det samme selv, både ved å prøve å ikke bråke mer enn nødvendig og ved å lukke mine egne ører for det som for meg er unødvendig bråk.

Enig med de som sier at om man vil ha MATRO så får man spise hjemme hos seg selv.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Heilo, her.

Enig med de som sier at om man vil ha MATRO så får man spise hjemme hos seg selv.

Ojda. Det kaller jeg å sette tingene på hodet. Greit nok at det er dette som er konsekvensen, men slik du formulerer det er det ikke mindre enn ansvarsfraskrivelse. Og det er særs lite sjarmerende.

[Heilo]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Ojda. Det kaller jeg å sette tingene på hodet. Greit nok at det er dette som er konsekvensen, men slik du formulerer det er det ikke mindre enn ansvarsfraskrivelse. Og det er særs lite sjarmerende.

Ansvarsfraskrivelse fra hvem da?

Det jeg prøvde å si noe om var at man bør ta ansvaret for seg selv, og ikke irritere seg så mye over andre. For meg er det damen som klaget som burde ta ansvar for seg selv og sin eget behov for å ikke høre normal barnelyd ved å unngå spisesteder hvor dette må påregnes. Jeg tror oppriktig talt at de fleste foreldre gjør så godt de kan for å unngå ubehagelige situasjoner med urimelig mye barnegråt/sutring osv, rett og slett fordi dette er aller mest slitsomt for foreldrene selv. (HI hadde jo som hun beskrev det selv tenkt å komme seg ut så fort de hadde spist.) Da trenger ikke jeg eller andre sette seg til doms over foreldrene og gjøre situasjonen verre for dem i tillegg.

Den eneste man kan ta ansvaret for og forandre er til syvende og sist seg selv. Så hvis man opplever situasjoner der andre menneskers tilstedeværelse oppleves som fryktelig irriterende så tror jeg at det som regel er mest konstruktivt å prøve å gjøre noe med egen irritasjon. Enten ved å tenke annerledes om situasjonen (det kan være en million grunner til at en unge er sutrete eller at foreldrene ikke klarer å gjøre noe med situasjonen akkurat der og da), eller hvis man ikke klarer dette, å ta seg selv ut av den irriterende situasjonen.

Hvis du tolker dette som at jeg fraskriver meg ansvaret fra hva mine barn til enhver tid måtte lage av lyd så har du misforstått meg.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Heilo, her.

Ansvarsfraskrivelse fra hvem da?

Det jeg prøvde å si noe om var at man bør ta ansvaret for seg selv, og ikke irritere seg så mye over andre. For meg er det damen som klaget som burde ta ansvar for seg selv og sin eget behov for å ikke høre normal barnelyd ved å unngå spisesteder hvor dette må påregnes. Jeg tror oppriktig talt at de fleste foreldre gjør så godt de kan for å unngå ubehagelige situasjoner med urimelig mye barnegråt/sutring osv, rett og slett fordi dette er aller mest slitsomt for foreldrene selv. (HI hadde jo som hun beskrev det selv tenkt å komme seg ut så fort de hadde spist.) Da trenger ikke jeg eller andre sette seg til doms over foreldrene og gjøre situasjonen verre for dem i tillegg.

Den eneste man kan ta ansvaret for og forandre er til syvende og sist seg selv. Så hvis man opplever situasjoner der andre menneskers tilstedeværelse oppleves som fryktelig irriterende så tror jeg at det som regel er mest konstruktivt å prøve å gjøre noe med egen irritasjon. Enten ved å tenke annerledes om situasjonen (det kan være en million grunner til at en unge er sutrete eller at foreldrene ikke klarer å gjøre noe med situasjonen akkurat der og da), eller hvis man ikke klarer dette, å ta seg selv ut av den irriterende situasjonen.

Hvis du tolker dette som at jeg fraskriver meg ansvaret fra hva mine barn til enhver tid måtte lage av lyd så har du misforstått meg.

Du sa
Enig med de som sier at om man vil ha MATRO så får man spise hjemme hos seg selv.

Det utsagnet er lett å tolke på den måten at man ikke trenger å ta hensyn til andre når man er ute. Vil man ha matro, får man værsågod holde seg hjemme, liksom. Og det er faktisk ikke sånn at alle foreldre gjør hva de kan for å unngå ubehagelige situasjoner med urimelig mye barnegråt/sutring osv. Ja, barn lager lyd og det er helt normalt. Og det er forskjell på lyder og hva man bør tåle. Og man må nok påregne mye unødvendige lyder fordi ikke alle foreldre bryr seg om slikt. Ikke alle foreldre ikke gidder å gjøre noe med barnas oppførsel når det går utover andre. Jeg har sagt fra én gang til en som satt med en hylende baby på en skoleforestilling. Vi hørte ingenting, vi som satt rundt. Bare denne hylende babyen. Da jeg pent spurte om hun kunne gå ut med barnet, som hadde hylt ustoppelig hele tiden, ble hun kjempesint. Det var nemlig hennes rett å høre forestillingen. Sånne foreldre får jeg krupp av.

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Du sa
Enig med de som sier at om man vil ha MATRO så får man spise hjemme hos seg selv.

Det utsagnet er lett å tolke på den måten at man ikke trenger å ta hensyn til andre når man er ute. Vil man ha matro, får man værsågod holde seg hjemme, liksom. Og det er faktisk ikke sånn at alle foreldre gjør hva de kan for å unngå ubehagelige situasjoner med urimelig mye barnegråt/sutring osv. Ja, barn lager lyd og det er helt normalt. Og det er forskjell på lyder og hva man bør tåle. Og man må nok påregne mye unødvendige lyder fordi ikke alle foreldre bryr seg om slikt. Ikke alle foreldre ikke gidder å gjøre noe med barnas oppførsel når det går utover andre. Jeg har sagt fra én gang til en som satt med en hylende baby på en skoleforestilling. Vi hørte ingenting, vi som satt rundt. Bare denne hylende babyen. Da jeg pent spurte om hun kunne gå ut med barnet, som hadde hylt ustoppelig hele tiden, ble hun kjempesint. Det var nemlig hennes rett å høre forestillingen. Sånne foreldre får jeg krupp av.

Det er settingen som avgjør. Her er jeg helt enig. Da er det ikke greit med hyling hvis den vedvarer.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Jeg har sagt fra én gang til en som satt med en hylende baby på en skoleforestilling. Vi hørte ingenting, vi som satt rundt. Bare denne hylende babyen. Da jeg pent spurte om hun kunne gå ut med barnet, som hadde hylt ustoppelig hele tiden, ble hun kjempesint. Det var nemlig hennes rett å høre forestillingen. Sånne foreldre får jeg krupp av.

Det der er uholdbart, og rett og slett så frekt at jeg ikke finner ord. Slike ting ødelegger jo for barna som opptrer også, jeg blir så forbanna!