Ved et eventuelt samlivsbrudd - hvor skulle ungene bodd?

[him]

Jeg blir helt av dere som blir av floksa sine innlegg. (Neida, men den setningen så utrolig fornøyelig ut. )

Jeg synes jo det er ganske realistisk at man innser at man neppe er blid, glad og 100% positivt innstilt til partneren sin ved en skilsmisse? Klart det finnes noen skilsmisser hvor folk faktisk skilles som venner, men i de fleste skilsmisser eksisterer det en form for konflikt som gjør det vanskelig å samarbeide. Det at man tror at en eventuelt skilsmisse blir en stor konflikt er jo ikke det samme som at man har bestemt seg for at den skal bli det?

Og denne holdningen om at utroskap ikke har noe med barna å gjøre synes jeg også er lite gjennomtenkt. De fleste opplever vel at en partner som er utro har sviktet hele familien. Vedkommende har jo satt både partnerrollen, foreldrerollen og familierollen i fare. Utroskap er som å spille med penger. Av og til vinner man, som oftes taper man, men den innsatsen man legger i potten kan alltid tapes. Og er man utro så legger man ikke bare partnerrollen i potten.

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Hvorfor vet du at et brudd vil komme som følge av utroskap? Du vet med sikkerhet at mannen din kommer til å elske deg resten av livet, og du i ham? At eventuell forelskelse i noen andre vil føre til utroskap?

Alt i denne diskusjonen er synsing. Det er jo ingen fasit. Når jeg ser på svarene her, så vil jeg jo alikevel si at det er Floksa sin versjon som ligger nærmest realitetene når man snakker om skilsmisse. Det er de færreste skilsmisser som er "lykkelige" - i den forstand at de er konfliktfrie.

Opprinnelig lagt inn av Svanen, her.

Og "noen" bestemmer seg for å gjøre alt for å unngå "krig", og likevel ender opp med å komme midt i krigen...

Dette er jo et kjempeviktig poeng. I et forhold er man to mennesker, i en skilsmisse er man også to mennesker. Det betyr rent praktisk at en av partene ikke kan "bestemme" seg for et "voksent oppgjør".