Ved et eventuelt samlivsbrudd - hvor skulle ungene bodd?

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Tuneland, her.

Det er lett å sitte og si at man skal gjøre sitt for å få til et pent brudd, det er noe annet når man står midt i bruddet. Jeg har sett de roligste, sindigste mennesker hente fram sider jeg ikke trodde fantes hos de. Det var ei som sa en gang at det motsatte av kjærlighet er hat, og det er ingen man kan hate så mye som en man har elsket.

Ja, jeg vet det. Derfor sier jeg jo at jeg ikke kan si det med 100 % sikkerhet, men for å være ærlig tviler jeg faktisk på at mannen min kan forandre personlighet så til DE grader. Vi har vært gjennom to brudd før (før vi giftet oss da) og vi har vært gjennom ganske mange kriser, det er alltid jeg som får panikk og blir forbanna og jævlig, mannen min har aldri, aldri noensinne hevet stemmen eller vært veldig sint eller noe som helst. Han er en mannlig Esme. Så jeg og alle som kjenner ham hadde nok fått paddesjokk om han hadde i det hele tatt hevet stemmen litt ved et brudd, men for all del, han kan jo bli et helt annet menneske, det er jo mulig.

Men vi har som sagt diskutert dette en god del, og ungene er i forsetet uansett. De SKAL slippe å forholde seg til to brølende, sinte og kranglete foreldre oppi et brudd, som i seg selv er vondt for dem. Og det håper jeg virkelig vi får til.