Høyre vil fjerne pappakvoten

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Far har selvstendig opptjeningsrett når det gjelder å få permisjonspenger, men det som er greia er at, bortsett fra fedrekvoteukene, så må mor
studere eller jobbe. Mor kan derimot ta ut permisjon selv om far er arbeidsledig.

Dette må da være i konflikt med likestillingsloven?

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Dette må da være i konflikt med likestillingsloven?

Det er det så absolutt, jeg skjønner ikke at det ikke tas tak i.
Da jeg ble gravid med eldste, var jeg i full jobb mens mannen min hadde deltidsjobb. Da jeg fødte var han arbeidsledig. Han fikk allikevel 6 ukers permisjon fordi JEG hadde opparbeidet permisjon.

Da jeg fødte nummer to var jeg selv arbeidsledig og fikk kun engangsstønaden, så jeg hadde ikke krav på permisjon. Mannen min hadde da jobbet fullt i mange år, men fikk ikke permisjon overhodet, ingenting. Kun fordi JEG ikke hadde krav på det. Menn kan altså ikke selv opparbeide seg permisjon uavhengig av kvinnen, det er jo helt sykt. Det er jo hans barn også, så jeg skjønner ikke hvorfor ikke begge foreldrene stiller likt i dette.

[Malama]

Dersom du hadde gått ut i jobb eller studier, kunne han hatt "hele perisjonen" med nummer to. men ja, det fortusetter at mor jobber eller studerer minst 75%. Det henger rett og slett ikke på greip, all den tid det er helt ok å ha en hjemmeværende pappa mens mor har perm. På dette punkter er vi milevis fra likestilling, dessverre. Fedrekoten utgår dersom ikke mor har rett til permisjon, og far kan bare ha foreldrepermisjon dersom mor jobber eller studerer. Selvstendig opptjeningsrett er første punkt som må på plass, sammen med likestilling av aktivitetskrav til den som ikke har permisjon.

[Polyanna]

Jeg ser egentlig på de 10 ukene som noe ekstra, altså ikke en del av "foreldrepermisjonen" i og for seg. Det finnes i mitt hode en barselpermisjon, som er knyttet til fødsels- og barseltiden (3 uker før og 6 uker etter). Disse er gitt mor, med tvang for de 3 ukene før, fordi man mener at det som helhet gavner folkehelsa, rent generelt, at mor får sjans til å forberede seg til fødsel, at man ikke får et hav av sykemeldinger før fødsel, og med de 6 ukene etter for at mor skal ha anledning til å komme seg fysisk, selv om hun skulle ønske å jobbe.

Og så har man et "fedretillegg" på permisjonen som har det spesifikke formål å sikre at man får oppdratt både arbeidsgivere og folk "flest" til å endre veldig fastsementerte tankemønstre om hvem som skal være hjemme. Jeg ser definitivt på det som et midlertidig tiltak. Når vanene er endret, arbeidsgivere oppdratt, rutiner på de tusen arbeidsplasser oppdatert slik at man tar høyde for at mennesker i fruktbar alder blir borte i blant, uansett kjønn, så syns jeg tiltaket kan fjernes. Om man da fjerner tiltaket helt og holdent, eller gjør det om til den "foreldrepermisjonen" som nå står til fri disposisjon for begge foreldre, vil vel være et politisk og økonomisk spørsmål når den tid kommer.



Ellers så ser jeg også at den 10-ukersendringen har monnet betydelig. Det gjorde også 6-ukersendringen i forhold til de 4 ukene som var før.

Er du borte i 6-8-10 uker så er du BORTE. Man må finne en erstatter og innse at mannen har permisjon.

4 uker ble i praksis hjemmekontor med baby for min mann og mange andre jeg kjenner. Eller til fellesferie med mor og barn.


Men jeg ser at det lugger godt fortsatt, selv på min veldig moderne arbeidsplass. Jeg tror alle fedrene her har tatt 3-5 måneders pappaperm de siste 4 årene, og det kommer som et sjokk på gubbene på 45+ HVER gang. Særlig at de ikke kan "være litt fleksible" med timingen på denne permisjonen. Som om de skulle på jakt eller noe annet feriegøy.

[Mrs. Longbottom]

Opprinnelig lagt inn av Kanina, her.

Akkurat dette er en sannhet med modifikasjoner. Siden mor får engangsstønad, vil denne kunne sies å dekke de 6 ukene til mor, og så har far anledning til å ta resten av ukene med sin permisjon basert på egen opptjening.

Han mister også de 10 ukene forbeholdt far, de er avhengige av at mor har opptjening.

[Kanina]

Opprinnelig lagt inn av LilleBulla, her.

Han mister også de 10 ukene forbeholdt far, de er avhengige av at mor har opptjening.

Såvidt jeg vet er det bare 6 uker han mister, altså de seks ukene som er forbeholdt mor..? Mulig jeg husker feil.

[Mrs. Longbottom]

Opprinnelig lagt inn av Kanina, her.

Såvidt jeg vet er det bare 6 uker han mister, altså de seks ukene som er forbeholdt mor..? Mulig jeg husker feil.

Ikke i 2005 iallefall, da jeg var student og fikk barn. Jeg hadde de ukene forbeholdt mor, finansiert av engangsstønad, og han fikk resten, minus de (da) 6 ukene forbeholdt far, med begrunnelsen at de var avhengige av at mor hadde opptjening.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg merker at jeg blir lei av de som er i mot fedrekvoten fordi det passer akkurat dem akkurat litt dårlig. Dette er en samfunnsdebatt og man bør tenke på hva som er bra for samfunnet, og argumentere ut fra det.

Jeg er i utgangspunktet enig. Men det kan jo være at noen synes at det å selv kunne avgjøre hvordan man organiserer familielivet sitt er bra for samfunnet. Uansett om man liker det, eller ikke, begge deler er en samfunnsdebatt.

[Dronningen]

Jeg stemmer Høyre, og er helt enig i tanken om å la familien få bestemme dette selv. Flott! Å tvinge alle inn i "samme spor" for "flertallet" er mot mitt verdisyn, og representerer manglende respekt for enkeltindividet. De par som fint klarer å fordele ting og bidra sammen skal da ikke måtte "lide" fordi noen blir sammen med umodne idioter. For det er det det handler om. "De som ikke vil de skal", og da må vi bruke tvang på alle - også de som klarer seg fint. Politisk piss!

[Polyanna]

Men de kan jo organisere foreldrepermisjonen akkurat hvordan de vil. Det er den ekstra permisjonen, den som er innvilget far for å fremme likestilling, de ikke kan bestemme over. Pappakvoten har jo nesten hele tiden blitt gitt som en økning i total permisjonstid?

[Kanina]

Opprinnelig lagt inn av LilleBulla, her.

Ikke i 2005 iallefall, da jeg var student og fikk barn. Jeg hadde de ukene forbeholdt mor, finansiert av engangsstønad, og han fikk resten, minus de (da) 6 ukene forbeholdt far, med begrunnelsen at de var avhengige av at mor hadde opptjening.

Hmm. Jeg var også student med permisjon i 2005. Men jeg hadde jo stipend også, og vi kunne fordele de ukene som far hadde over et lengre tidsrom uansett.

[Kanina]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Jeg stemmer Høyre, og er helt enig i tanken om å la familien få bestemme dette selv. Flott! Å tvinge alle inn i "samme spor" for "flertallet" er mot mitt verdisyn, og representerer manglende respekt for enkeltindividet.

Det er da ikke snakk om å tvinge noen. Det er bare å la være å ta imot tilbudet om foreldrepenger. Akkurat som ingen tvinger noen til å bli behandlet på et offentlig sykehus hvis de heller vil betale for å bli behandlet på et privat.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Jeg stemmer Høyre, og er helt enig i tanken om å la familien få bestemme dette selv. Flott! Å tvinge alle inn i "samme spor" for "flertallet" er mot mitt verdisyn, og representerer manglende respekt for enkeltindividet. De par som fint klarer å fordele ting og bidra sammen skal da ikke måtte "lide" fordi noen blir sammen med umodne idioter. For det er det det handler om. "De som ikke vil de skal", og da må vi bruke tvang på alle - også de som klarer seg fint. Politisk piss!

Manglende respekt for enkeltindividet faktisk.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Men de kan jo organisere foreldrepermisjonen akkurat hvordan de vil. Det er den ekstra permisjonen, den som er innvilget far for å fremme likestilling, de ikke kan bestemme over. Pappakvoten har jo nesten hele tiden blitt gitt som en økning i total permisjonstid?

Ja i dag er det ganske greit. Men bestemmer de at den skal styres ytterligere, så vil det gå utover baby- /ammeperioden. Skulle jeg liksom ha begynt å jobbe med 8 mnd, når jeg da fortsatt ammet veldig ofte og mye både natt og dag. Skulle jeg måtte legge om det som var naturlig rytme for oss, for å kunne komme meg opp på jobb og kunne fungere, og ikke være der til barnet i større grad var over på fastføde og mindre baby? Når barnet var både mest knyttet til meg da (naturlig nok) og fortsatt trengte mye mat fra meg. For det er er jo den siste linja venstresida ikke helt godtar. En baby skal liksom ikke være mest knyttet til mor. Det er ikke lov å si. Det er helt unaturlig at en baby er mest knyttet til mor - og hun til den. Fysja meg. Men for mange er det sånn. Så løsrives man i tråd med barnets utvikling, og både jobb og fordeling stiller seg annerledes. Det må være lov å ha det sånn og legitimt å føle det sånn. Det må være lov for mor å føle et sterkere behov for å være hjemme enn far, hvis det er sånn det er hos noen, og det behøver ikke bety at de totalt sett vil framstå som noen dårligere omsorgspersoner. Det er bare det at noen ting her i verden kan man ikke bare råde over via en lov. Det er visse ting staten ikke har noe med.

[Polyanna]

Men nå må du skille på hva du er for og mot her:

Jeg er:
- Beholde fedrekvoten: Ja, så lenge den er nødvendig for at menn skal kunne ta ut permisjon ut over noen få halvhjertede uker (Forhåpentligvis er det ikke nødvendig i SÅ mange år til - utviklingen har jo gått rivende fort til nå!)

- Tredeling av den totale foreldrepermisjonen: Mot. Det er en unødig stor økning for å oppnå det jeg tror man uansett oppnår med 10 uker. Man mister effekten av at dette er et "ekstratiltak" for likestilling, og det blir mer enn tvangsdeling, og det er uheldig for amming og mors helse i mange familier.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Manglende respekt for enkeltindividet faktisk.

Men en viktig samfunnsdebatt det også, jeg synes det er rart at du ikke ser den?

Jeg synes fedrekvoten er viktig pga likestillingsaspektet, men det er jo ikke slik at jeg ikke skjønner at folk blir oppgitt over å ikke få bestemme slike ting selv. Da lander vi på hva man tjener mest på i det lange løp, hva som er det beste for de fleste, på lang sikt, og ikke bare for noen få, på kort sikt. Høyre overrasker ikke akkurat ved å foreslå dette...

[Dronningen]

Helst at familien selv får råde over hele uten noen spesifikk fordeling annet enn de som er knyttet til fødsel (3+6 uker).

Så klart mot en tredeling.

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Manglende respekt for enkeltindividet faktisk.

Jeg ser ofte at du forsøker å latterliggjøre brukere, og lurer på hvorfor du ikke kan svare ordentlig, når andre tar seg tida til det? Når man blir engasjert og mener noe, så synes jeg det dumt at tråder skal bli bare tull bare fordi noen er uenig, men velger å himle til personer (som meg) i stedet for å skrive innlegg som ville bidratt til videre diskusjon. Jeg har lagt merke til at du har gjort det flere ganger til meg, og det er synd at du ikke klarer å skille sak og person, slik mange andre brukere som er uenig med meg i ny og ne, klarer.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Men en viktig samfunnsdebatt det også, jeg synes det er rart at du ikke ser den?

Jeg bare himlet over det melodramatiske språkvalget.

Vi har kjempegode velferdsordninger i landet vårt, selv om man velger å ikke ta ut fedrekvoten. Og når man da, fra myndighetenes side, ønsker å støtte økende likestilling, med å gi ekstrauker kun til far, så blir det definert som "manglende respekt for enkeltindividet"? DjeeezUZ.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Helst at familien selv får råde over hele uten noen spesifikk fordeling annet enn de som er knyttet til fødsel (3+6 uker).

Da vil vi desverre fortsatt slite med at arbeidsgivere ser på det som "lite mandig" å ta ut foreldrepermisjon, slik at mange menn vegrer seg for det. Har de ikke engang loven på sin side blir det jo helt håpløst.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Da vil vi desverre fortsatt slite med at arbeidsgivere ser på det som "lite mandig" å ta ut foreldrepermisjon, slik at mange menn vegrer seg for det. Har de ikke engang loven på sin side blir det jo helt håpløst.

Da burde de jo jobbet med holdningsendringer på andre måter. Det finnes som regel flere måter å oppnå ting på.