Mer enn hver femte niendeklassing i Bergen kan ikke lese

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Necesario, her.

Mitt inntrykk er at barn i barneskolealder faktisk har ganske mye lekser? Og det er ganske krevende å følge opp dette for noen foreldre. Så da er det ikke rart at noen faller utenfor ganske tidlig, dessverre. Så jeg ser helt klart fordeler med heldagsskole.

Her er det heldagsskole + lekser. Det er lagt opp til en time lekser per dag (noe foreldre bør være i stand til å følge opp). Jeg tror at om en fjerner lekser helt så vil en frata foreldrene for mye innsikt og ansvar.

Jeg har tro på mer disiplin i skolen (lettere for elevene å konsentrere seg når det er stille rundt dem). Jeg har tro på mer ressurser inn i skolen. Jeg har tro på karakterer. Og jeg har tro på at lærerne må stå mer til ansvar for å lære bort ungene noe. Og så har jeg tro på at skolen og rektor må være ansvarlig for resultatene (det vil også gjøre terskelen for å melde inn bekymringer og få inn ekstra ressurser der det er behov vil jeg anta).

Her vi bor er det ganske vanlig at folk velger bosted etter hvor de gode skolene er. Og vi snakker offentlige skoler, ikke private.

(Men altså, det er mye som ikke henger på grep når det gjelder skoler i USA, altså, jeg vil ikke tas til inntekt for at jeg glorifiserer det. Jeg snakker kun om de tingene som fungerer her, og min erfaring er barneskolen, ikke junior high eller highschool).

[Harriet Vane]

Å la elever dumpe er en aldeles grusom skikk. Det er jeg mot med hver trevl i kroppen. Ikke flink? Lærevansker? Ingen oppfølging hjemme? Konsentrasjonsvansker fordi foreldrene dine denger deg/hverandre, du blir utsatt for seksuelle overgrap eller hva_har_du, og du skal i tillegg straffes med å bli tatt ut av klassen din og gå en klasse om igjen? Så mye som to ganger?

Ondskap.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Å la elever dumpe er en aldeles grusom skikk. Det er jeg mot med hver trevl i kroppen. Ikke flink? Lærevansker? Ingen oppfølging hjemme? Konsentrasjonsvansker fordi foreldrene dine denger deg/hverandre, du blir utsatt for seksuelle overgrap eller hva_har_du, og du skal i tillegg straffes med å bli tatt ut av klassen din og gå en klasse om igjen? Så mye som to ganger?

Ondskap.

Er det noe bedre å møte verden 15 år gammel å ikke kunne LESE???

Jeg er fremdeles helt lamslått. Leseforståelse er det aller, aller, aller viktigste man som menneske må kunne.

[Harriet Vane]

Floksa: Foreldrene er der de er. Forskjellige. Når nesten en million voksne nordmenn sliter med læring, lesing og skriving, så er det gitt at mange barn har nettopp slike foreldre. Og disse foreldrene må ikke få ansvar for sine barns læring. det kan de jo ikke, og vi reproduserer generasjoner med problemer. Når kan mønsteret brytes, når skoletapere og analfabeter skal hjelpe sine barn med leksene?

Det er jo *litt* forskjell på en skoleflink lege/jurist/lærer/rørlegger som hjelper sine barn vs en analfabet rett fra flyktningeleiren, en dyslektisk negledesigner eller en elektriker som bare aldri likte skolen. I tillegg har du foreldre med psykiske problemer, alkohol- og andre rusproblemer, pussige turnuser, familier der alt er så ustabilt og rotete at det ikke finnes en ledig plass eller en fredlig krok å gjøre lekser , foreldre som har så mer enn nok med skilsmissen sin, elskeren, ekstrajobben, gjeldsproblemene eller spillegalskapen at de ikke har sjans til å hjelpe.

Nei. Foreldre kan ikke ha ansvar. Selvsagt skal vi vise interesse, og følge med, men dette bør ikke overlates til folk flest.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Er det noe bedre å møte verden 15 år gammel å ikke kunne LESE???

Jeg er fremdeles helt lamslått. Leseforståelse er det aller, aller, aller viktigste man som menneske må kunne.

Eh....Poenget med tidlig innsats er jo at de skal lære det med en gang. Ikke at noen skal få krampesjokk når de er 15 over at de ikke kan lese. Dagens femtenåringer startet i en helt anen skole enn dagens 6-åringer. Nå er det mye fokus på lesing, altså.

Men det hjelper ikke en dyslektisk adhd-gutt å oppleve at han er supertaper og ikke få være sammen med kompisene sine mer. Han blir ikke flinkere av det. Tvert om.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Nei. Foreldre kan ikke ha ansvar. Selvsagt skal vi vise interesse, og følge med, men dette bør ikke overlates til folk flest.

Men kan det overlates til bare lærerene?
NEI!!! Ikke før vi har en HELT annen kvalitetssjekk og kontroll av lærerene.
Jeg er virkelig, virkelig, virkelig en innbitt motstander av heldagsskole.
En dårlig lærer kan ødelegge 100 vis, kanskje flere tusen unger i løpet av et arbeidsliv. En dårlig forelder ødelegger sjelden mer enn 2-3.....

[Harriet Vane]

Lærere er stort sett veldig flinke.

"Foreldre ødelegger bare 2-3"? Eh...skal det virkelig være ditt lodd i livet, at dersom du er født inn i en familie som ikke bryr seg om eller skjønner lesing og skriving, så er det kjørt? Du milde.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Å la elever dumpe er en aldeles grusom skikk. Det er jeg mot med hver trevl i kroppen. Ikke flink? Lærevansker? Ingen oppfølging hjemme? Konsentrasjonsvansker fordi foreldrene dine denger deg/hverandre, du blir utsatt for seksuelle overgrap eller hva_har_du, og du skal i tillegg straffes med å bli tatt ut av klassen din og gå en klasse om igjen? Så mye som to ganger?

Ondskap.

Av det du nevner så er det vel ikke dumpingen som utgjør ondskapen?

Å gå om igjen er bare en straff hvis samfunnet synes det er en straff. Hvis samfunnet derimot formidler at det er helt ok å gå om igjen fordi poenget med skolen er at man skal lære noe, se da er det ikke nødvendigvis en straff lengre.

Man kan ikke gå om igjen to år på rad. Man kan gå om igjen et år to ganger. Altså kan man gå andre klasse to ganger, men så blir man flyttet videre. Det var faktisk noe Bush den yngre innførte. Før kunne man nemlig gå om igjen i all evighet. Akkurat det kan jeg være enig i er litt vel strengt. Bush gjorde i det minste en god ting. .

Forøvrig er nok gå om igjen et atskillig mindre utbredt fenomen her enn en skulle tro, all den tid det faktisk er relativt motivereden å få ungene gjennom skolen, for skolen. Vi snakker lørdagsundervisning, ekstraundervisning og hva har du. I det hele tatt en hel rekke tiltak som man i rike Norge ikke setter inn, der sender man heller ungene gjennom skolen uten at de har lært shait.

For det er fryktelig mye bedre for ungen. Det verste er ikke å ikke lære noe, men å måtte gå om igjen.

Altså, jeg synes ikke at det å gå om igjen i seg selv er et mål. Men at det er et middel som kan være fornuftig synes jeg faktisk. All den tid man går på skolen for å lære noe, ikke som et pliktløp hvor hva man faktisk lærer er underordnet.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Lærere er stort sett veldig flinke.

"Foreldre ødelegger bare 2-3"? Eh...skal det virkelig være ditt lodd i livet, at dersom du er født inn i en familie som ikke bryr seg om eller skjønner lesing og skriving, så er det kjørt? Du milde.

Hvis lærere stort sett er flinke, hvorfor har jeg så utrolig mange venner og bekjente som river av seg håret fordi de ikke når fram med barnas behov - enten det nå er fordi de er skoleflinke eller fordi de sliter med noe?

Sorry, jeg har null tro på at lærere flest er flinke. Jeg tror det er mange flinke lærere, Gud bevare, men jeg tror det er en skogg med dårlige også. Og det er skremmende at de får forbli lærere.

Dessuten nytter det lite å være flink lærer, om systemet du fungerer i stinker. Det nytter også lite å være lærer om du ikke får ressurser til å hjelpe de elevene som trenger ekstra hjelp.

Ellers er jeg enig i at opplæring ikke kan overlates til foreldrene, men jeg blir litt sånn av din beskrivelse av foreldre, og din relativt fordømmende holdning til folk som ikke er studerte. Pluss at verken ADHD eller dysleksi henger sammen med resurssvake foreldre. Faktisk viser vel forskning at mennesker med dysleksi ofte er veldig smarte?

Det bør ikke være et mål at unger skal gå om igjen på skolen. Men så lenge skolen ikke klarer å sette inn ressurser som gjør at ungene lærer det de skal, så er ikke det så veldig dumt å la dem gå om igjen. Om du gjør det ved å ha dem i samme klasse, men fore dem med pensum fra trinnet før, eller om du gjør det med å fysisk plassere dem i en klasse under spiller liten trille - poenget er at noen trenger mer tid på å lære.

Dessuten er det tull at det nødvendigvis er verre å gå en klasse under de andre. Det kan for noen være uendelig mye verre å gå i en klasse hvor alle er veldig mye bedre enn deg. Og hvor du forstår nada av det du skal lære.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Lærere er stort sett veldig flinke.

"Foreldre ødelegger bare 2-3"? Eh...skal det virkelig være ditt lodd i livet, at dersom du er født inn i en familie som ikke bryr seg om eller skjønner lesing og skriving, så er det kjørt? Du milde.

Skal det være ditt lodd i livet at om du haver i en klasse med en elendig lærer, så er det kjørt? Du milde. (hvis du i tillegg sliter med foreldre som ikke bryr seg, så er du virkelig, virkelig ille ute).

Jeg stemmer for at skolen får hovedansvaret for opplæringen og at man tar en kraftig gjennomgang av lærerkreftene og skolesystemet.

[Blånn]

Noen kommentarer:
Det er mye som skjer i norsk skole om dagen. I Osloskolen testes elevene jevnlig i forhold til grunnleggende ferdigheter i de mest sentrale fagene lesing, regning, IKT og naturfag. Noen av testene er nasjonale og på de ser vi store forskjeller mellom bydelene i Oslo. Ikke overraskende gjør bydelene i Oslo vest det jevnt over bedre enn bydelene i Nord/øst. Hvis vi skulle finansiert skolene ut i fra resultater ville skolene i vest hvor langt de fleste kommer fra ressurssterke hjem får mer penger enn skolene i nord/øst hvor mange barn kommer fra ressurssvake hjem. Elevgrunnlaget har faktisk noe å si for hvor bra elevene gjør det på skolen. Der jeg jobber er det for eksempel hvert år flere av førsteklassingene som kommer til skolen uten å kunne norsk. Og hvert år får vi elever fra utlandet dumpende inn i klassene uten tilstreklige norkskunnskaper. Når så mange elever som 2/3 kommer fra tospråklige hjem får vi en hel del utfordringer som skoler vest i Oslo slipper. Det betyr ikke at vi ikke kan øke kvaliteten på vår undervisning, men det spørs om vi vil komme opp i konkurranse med skoler vestpå uansett.

Jeg evaluerer elevene mine jevnlig og samarbeider med foreldrene. Er jeg i tvil henviser jeg videre i hjelpesystemet. Når det gjelder problemer med lesing er det ofte vi ikke oppdager det før 3-4. klasse med mindre problemene er alvorlige. Jeg har selv et barn med spesifikke lese- og skrivevansker. Han ble først utredet etter 4. klasse og får nå god hjelp. Mine egne elever sjekker jeg lesingen til flere ganger i året (Leseutviklingsskjema) og kjører tester i forhold til lesehastighet og forståelse. Vi kjører jevnlige prøver i de sentrale fagene og skal ha test hver fredag. To ganger per skoleår får foreldrene hjem en skriftlig vurdering av barnet sitt. Der vurderer jeg elevens ferdigheter i norsk, matematikk, engelsk og naturfag. De blir vurdert opp i mot målene i læreplanen. Jeg vurderer også sosial kompetanse. I de samme fagene har vi også utarbeidet målark og fra høsten skal elevene selv være med å vurdere seg selv i alle fagene. Den skriftlige vurderingen følges opp av en utviklingssamtale. I løpet av denne sette vi opp individuelle mål i forhold til kommende periode.

Som sagt, jeg tror det skjer mye i forhold til norsk skole.

[Harriet Vane]

Jeg er veldig enig med Blånn. Det er lenge siden du var i Norge, Mildfrid.

[Milfrid]

Blånn, først og fremst: jeg betviler ikke at det finnes gode lærer i norsk skole, og at det også skjer ting i norsk skole, bare så vi har det helt klart.

Men litt om vår skole. Min datter går på en skole med barn fra 48 nasjonaliteter (skole med 1400 elever). Vi bor i et område med ekstreme mengder "innvandrere" og expats. Skolen har derfor et eget program (ESOL) som møter denne utfordringen. Alle elevene med fremmedspråklig bakrunn testet i forkant av skolestart, for å se om de er gode nok i engelsk til å møte kravene, eller om de trenger ekstraundervisning i engelsk. ESOL-elevene får tilpasset opplæring og undervises i egne grupper i tillegg til i klassen de går i.

Ellers blir jeg rimelig av påstanden om at det må gå mange år før man kan se at en elev sliter med lesingen. At diagnose ikke nødvendigvis kan stilles på 1-2-3 kan jeg si meg enig i, men det gikk i alle fall rimelig fort opp for oss at lesing ikke var det som lå vår datter lettest.

Ellers har de jo også her store mengder spansktalene barn, med samme problemstillingen som det er i norsk skole. Det har de løst på to måter. Det ene er at det finnes bilanguale skoler, hvor elenvene lærer både spansk og engelsk. Det er i første rekke for de familien hvor barna mestrer begge språk. Så har de i tillegg skoler hvor undervisningen gradvis går over til å skje på engelsk. Jeg har en venninne som underviser på en slik skole (hun er selv latinamerikansk). Der begynner de i Kindergarten med spansk, og så blir det gradvis mer undervisning på engelsk, til de til slutt har all undervisning på engelsk. På den måten bruker de ikke alle kreftene kun på å lære seg et nytt språk, men lærer matematikk og naturfag og lesing, på et språk de tross alt mestrer. Dette fungerer selvfølgelig best når man har en homogen språkgruppe, og ikke på skoler hvor ungene snakker veldig mange språk (der har man som sagt ESOL (english second language-opplegg) i stedet.

Det må også påpekes at de som gjør det best på skolene her i USA ikke er innfødte amerikanere, men indere og kinesere.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg er veldig enig med Blånn. Det er lenge siden du var i Norge, Mildfrid.

Halvannet år. Jeg håper virkelig det er blitt bedre. Men mailkontakten med venner tyder ikke på det, dessverre.

[Blånn]

En ting jeg glemte. I Osloskolen i dag satser de virkelig på å få inn kompetente mennesker i skoleledelsen og mange tar skolelederutdannelse på BI - en mastergrad rettet direkte inn mot skoleledelse. Jeg har i min karriere jobbet 9 år under en rektor av gamleskolen og ett år under en rektor med lederkompetanse (tar master nå) og forskjellen er stor. For første gang i min karriere føler jeg meg sett som lærer. Jeg blri for første gang satt krav til. Rektor følger opp alt fra ukeplaner/ukebrev til de mer overordnede planene for trinnet. Hun følger utviklingen til hver klasse tett og prøver så langt det er mulig å sette inn ressurser der hun ser behov (mitt trinn var litt uheldig for hun som skulle ha spesialundervisningen ble sykemeldt før høstferien, vikaren som gjorde en flott jobb ble alvorlig syk, men den tredje vikaren fungere helt greit i jobben).

For første gang på de årene jeg har jobbet ved skolen har alle ledige stillinger blitt utlyst. På den måten har rektor fått luket ut noen vikarer hun ikke ønsket videre. Hun er heller ikke redd for å "kjøre sak" dersom en lærer ikke gjør jobben sin.

Det hun ikke kan gjøre noe med er elevgrunnlaget vårt. Men, vi jobber ut i fra de elevene vi har og jobber systematisk med å gjøre ting bedre (det har skjedd mye dette siste året).

En ting til. I løpet av de første 9 årene jeg jobbet hadde jeg en medarbeidersamtale. Den hadde jeg 3 uker etter at jeg kom tilbake etter permisjon og den gikk omtrent sånn:

Rektor: Hvordan går det? Går det bra med barna?
Blånn: Joda, det er greit å begynne å jobbe igjen.
Rektor: Hva kan du tenke deg neste år?

Ferdig. Etter at vi fikk ny ledelse har jeg på snart 2 år (rektor jobbet som assisterende rektor 1 år før hun ble rektor) hatt 3 medarbeidersamtaler. På to av dem har vi satt opp mål for kommende periode (for min egenutvikling) og disse har blitt fulgt opp på neste samtale. Den første samtalen var bare en bli-kjent-samtale. Nå skal jeg snart ha vårens medarbeidersamtale. Jeg gruer meg alltid litt, men vet at det går greit. Da setter vi opp mål for neste periode igjen.

God ledelse er viktig. Jeg liker den utviklingen som skjer på skolen hvor jeg jobber, men jeg har mange kollegaer som er oppgitte og mener at det bare er krav, krav, krav. Jeg liker at vi evaluerer eleven og blir evaluert selv.

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Her er det heldagsskole + lekser. Det er lagt opp til en time lekser per dag (noe foreldre bør være i stand til å følge opp). Jeg tror at om en fjerner lekser helt så vil en frata foreldrene for mye innsikt og ansvar.

Kanskje burde de, men det er ikke sånn at det faktisk fungerer på den måten i virkeligheten. Foreldre kan jobbe mye, være mye borte, jobbe skift og/eller andre mer ymse årsaker. Det er ikke alltid sånn at det er enkelt for alle å prioritere 1 time hver dag 5 dager i uken hele året til leksehjelp for barna, og så er det jo sånn at en del har mer enn ett barn også. Om man da jobber fullt og er hjemme kl 17, så er det ikke så utrolig mye tid igjen. Jeg forstår at det kan være vanskelig for en del. Selv om man skulle ønske at det var gjennomførbart for alle.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg er veldig enig med Blånn. Det er lenge siden du var i Norge, Mildfrid.

Og igjen, jeg vil ikke bli tatt til inntekt for at det amerikanske skolesystemet som helhet er fantastisk. Jeg kunne tatt for meg en del ting jeg er kritisk til også.

Ei heller skal jeg påstå at de erfaringene vi har gjelder for alle skoler i USA.

Det jeg vil påpeke at det er ting som fungerer veldig bra her, som jeg gjerne skulle ha sett innført i norsk skole.

Da vi reiste over ble vi advart om at amerikansk skole var for de flinke elevene, og at de dårlige ville mistrives. Det er så langt fra sannheten som mulig.

Jeg var skeptisk som fy da jeg kom over (jeg står på at jeg har fått bekreftet alle fordommene jeg hadde da jeg flyttet over hit, pluss en god del fordommer jeg ikke visste jeg hadde), men jeg har også lært mye om meg selv og Norge.

[Blånn]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Blånn, først og fremst: jeg betviler ikke at det finnes gode lærer i norsk skole, og at det også skjer ting i norsk skole, bare så vi har det helt klart.

Men litt om vår skole. Min datter går på en skole med barn fra 48 nasjonaliteter (skole med 1400 elever). Vi bor i et område med ekstreme mengder "innvandrere" og expats. Skolen har derfor et eget program (ESOL) som møter denne utfordringen. Alle elevene med fremmedspråklig bakrunn testet i forkant av skolestart, for å se om de er gode nok i engelsk til å møte kravene, eller om de trenger ekstraundervisning i engelsk. ESOL-elevene får tilpasset opplæring og undervises i egne grupper i tillegg til i klassen de går i.

Ellers blir jeg rimelig av påstanden om at det må gå mange år før man kan se at en elev sliter med lesingen. At diagnose ikke nødvendigvis kan stilles på 1-2-3 kan jeg si meg enig i, men det gikk i alle fall rimelig fort opp for oss at lesing ikke var det som lå vår datter lettest.

Ellers har de jo også her store mengder spansktalene barn, med samme problemstillingen som det er i norsk skole. Det har de løst på to måter. Det ene er at det finnes bilanguale skoler, hvor elenvene lærer både spansk og engelsk. Det er i første rekke for de familien hvor barna mestrer begge språk. Så har de i tillegg skoler hvor undervisningen gradvis går over til å skje på engelsk. Jeg har en venninne som underviser på en slik skole (hun er selv latinamerikansk). Der begynner de i Kindergarten med spansk, og så blir det gradvis mer undervisning på engelsk, til de til slutt har all undervisning på engelsk. På den måten bruker de ikke alle kreftene kun på å lære seg et nytt språk, men lærer matematikk og naturfag og lesing, på et språk de tross alt mestrer. Dette fungerer selvfølgelig best når man har en homogen språkgruppe, og ikke på skoler hvor ungene snakker veldig mange språk (der har man som sagt ESOL (english second language-opplegg) i stedet.

Det må også påpekes at de som gjør det best på skolene her i USA ikke er innfødte amerikanere, men indere og kinesere.

De elevene jeg har utredet i min klasse ble henvist da de gikk i 2. klasse, altså. Storebror hos oss var ikke helt typisk, i tillegg nivådeler skolen han gikk på elevene og det har nok "skjult" litt. Nå når lillemann har begynt kjører de en annen modell og jeg tror den fanger opp problemene tidligere - i allefall har det vist seg at skoler som følger denne modellen (basert på whole language learning) gjort det relativt bra på skolen. Grunnen til at vi ofte ikke oppdager problemene skikkelig før i 3.-4. klasse er at det da skjer noe med alle fagene. De blir mer skriftlige enn muntlige. Når det er sagt, jeg synes det er direkte uproft å ikke ta foreldres bekymring på alvor. Jeg har prøvd å ha en dialog med foreldrene til barn jeg lurer på og begynner relativt tidlig med lavterskel-tiltak som intern testing på skolen.

Når det gjelder to-språklige er det dessverre ikke noe testing av disse og i Osloskolen er det slik at barn som går i 1. og 2. klasse ikke får tilbud om spesiell opplæring i norsk, annet enn det skolen kan tilby. Da er vi igjen avhengige av at rektorene klarer å styre ressursene sine. Jeg har opplevd at en elev har kommet rett før sommeren i 2. klasse. Rett fra en flykningeleir. Eleven hadde levd hele livet sitt i en teltleir og før hun kom til oss hadde hun aldri brukt en saks eller blyant. Og så skal hun fungere i en vanlig klasse? Vi har en enheltsskole i Norge og ideen er at alle elever skal gå i normalskolen. Det er en utfordring! (og kanskje noe vi må gjøre noe med ved å for eksempel bygge ut opplæringen for tospråklige elever).

Jeg sa ikke at den norske skolen er god enda, men at den er i forandring. Vi har mange utfordringer igjen å løse.

[pippo]

Opprinnelig lagt inn av Blånn, her.

Når det gjelder to-språklige er det dessverre ikke noe testing av disse og i Osloskolen er det slik at barn som går i 1. og 2. klasse ikke får tilbud om spesiell opplæring i norsk, annet enn det skolen kan tilby. Da er vi igjen avhengige av at rektorene klarer å styre ressursene sine..

Men en bør kunne forvente at rektor følger opplæringslovens §2.8, og der står det faktisk at: Elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Morsmålsopplæringa kan leggjast til annan skole enn den eleven til vanleg går ved. Når morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring ikkje kan givast av eigna undervisningspersonale, skal kommunen så langt mogleg leggje til rette for anna opplæring tilpassa føresetnadene til elevane.
Kommunen skal kartleggje kva dugleik elevane har i norsk før det blir gjort vedtak om særskild språkopplæring. Slik kartlegging skal også utførast undervegs i opplæringa for elevar som får særskild språkopplæring etter føresegna, som grunnlag for å vurdere om elevane har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen.

Hvis ikke rektor gjør jobben sin, og legger til rette for at opplæringsloven blir fulgt, da burde både personale og foreldre protestere på det kraftigste, og selvsagt også klage formelt.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Lærere er stort sett veldig flinke.

"Foreldre ødelegger bare 2-3"? Eh...skal det virkelig være ditt lodd i livet, at dersom du er født inn i en familie som ikke bryr seg om eller skjønner lesing og skriving, så er det kjørt? Du milde.

Nei, vet du hva, det er de ikke, om 1 av 4 gutter går ut av skolen uten å kunne lese. Da er virkelig IKKE de fleste lærerene flinke.
Og kommer du ut for en slik en, og foreldrene ikke har noen mulighet til å følge med på skolearbeidet så er du i allefall kjørt!
Nå har man dobbel sjangse til å bli oppdaget, både via lærer og via foreldre.
Tar du bort foreldrene så blir jo barn med dårlige lærere helt hjelpesløse!