Er en kvinne en eiendel fordi hun blir fulgt til alters av sin far?

[gajamor]

Det finnes veldig mange skikker og tradisjoner rundt omkring i verden, og vi velger selv ut hvilke vi vil følge. Jeg har mer lyst til å følge tradisjoner som kommer fra mine kulturer, det er de jeg er oppvokst med, og det er de jeg føler tilknytning til. Om noen har lyst til å følge amerikanske bryllupstradisjoner, fint for dem. Er begrunnelsen at de syns det er fint, koselig osv; så kjekt da. Men jeg må få lov til å stusse hvis de sier det er fordi de vil være gammeldagse og tradisjonelle. For det er jo ikke en gammel tradisjon i norske familier.

Det er litt forskjell på å servere fars hjortegryte til middag, etter en oppskrift som har vært i familien i uminnelige tider, og å lage paella etter ei oppskrift man fant på nettet. Den forskjellen ligger ikke i kvaliteten, men i hva som ligger bak valget.

[Mrs. Longbottom]

Opprinnelig lagt inn av Blå, her.

Jeg må innrømme at jeg ble veldig overrasket over artikkelen i Aftenposten i dag, som viste, blant annet, at det å bli fulgt av sin far først ble vanlig på 60-tallet. Jeg har i min naivitet trodd at dette var en gammel tradisjon.

Det er en god stund siden jeg giftet meg, og hadde vi giftet oss i kirken hadde jeg sikkert gått opp kirkegulvet med min far uten å problematisere det noe særlig. Jeg synes likevel at det er ganske rart med alle de her som går så ekstremt i forsvar. Det er helt greit å velge det man selv synes er fint. Men man kan være klar over at det er en rar tradisjon likevel. Og at den er grunnlagt i et kvinnesyn vi ikke lenger liker i dag. Det er mulig å ha to tanker i hodet samtidig.

Men det er jo egentlig det jeg prøver å si og. Det at man har valgt det samme som "røkla" behøver ikke bety at man er en tankeløs sau.

[Dixie Diner]

Jeg har egentlig ikke tenkt over dette før, men nå fikk jeg en liten vekker. Hadde jeg giftet meg nå, ville jeg blitt fulgt opp av min mor, evt. min mann. Eller alene, men da hadde jeg vel svimt av i skrekk.

[Maryan]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Det er jo faktisk ikke en norsk tradisjon dette. Folk må gjøre hva de vil, men faktum er jo at de som gjør dette følger romantiske filmer fra USA mer enn en norsk tradisjon.

Regner ikke med at du har juletre heller?

[Mandino]

Som jeg nevnte tidligere, så ante jeg ikke at dette var en nyere tradisjon og gjorde det jeg trodde var vanlig. Vi valgte dog norsk (en lokal) brudemarsj og enkelt bryllup uten løfter, gjentakelse og kyssing. Ikke noe amerikainspirert tull, og jeg tror det er mange som meg. Hadde jeg skulle gifte meg i dag, etter 10 års samliv og to barn - hadde det nok blitt litt annerledes.

[Anuk]

Opprinnelig lagt inn av LilleBulla, her.

Jeg syns ikke det er nødvendig å snu og vende på alt mulig heller, jeg da, selv om betydningen er endret eller blitt borte underveis, gir det oss trygghet og røtter å følge noen tradisjoner. Det er da mange som velger andre løsninger i forhold til bryllup og samliv, at jeg virkelig ikke ser problemet med at endel ser på det som viktig og godt å følge noen tradisjoner i forhold til det. det betyr ikke at man ikke kan reflektere over det.

Jeg ser heller ikke det store problemet med at far følger bruden opp kirkegulvet. Selv om det har en opprinnelig, symbolsk betydning, så legger vi noe annet i det i dag. Det er vel ikke den lille handlingen som egentlig får det til å skurre for meg.

Men vi har lagt vekk så mange av tradisjonene rundt, ekteskapet. Så hvorfor skal vi tviholde på noen små detaljer, som til overmål heller ikke er en så lang tradsjon? Hva med at tradisjonen at et bryllup var en feiring av at en ny familie skulle etablere seg? Hva med tradisjonen gifte seg før man flytter sammen, før man får barn og kanskje til og med før man har sex?

Jeg sier ikke at man burde holde på noen av de tradisjonene. Men det virker som om mange ønsker det gamle tradisjonelle bryllupet, der mannen frir og man blir gitt bort til mannen av far. Mens i praksis har man gitt tradisjonene på båten for lenge siden, med å flytte sammen og få barn lenge før man i det hele tatt har diskutert muligheten for å gifte seg... Og mange gir uttykk for at det hadde vært godt og trygt å få den etterlengtede formaliseringen av samlivet sitt. En langt dypere trygghet enn at far følger opp kirkegulvet. Da lurer jeg på hvor mye man egentlig har reflektert.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Maryan, her.

Regner ikke med at du har juletre heller?

Så vidt jeg kan se så sier ikke Esme at man ikke kan gjøre dette fordi det er en amerikansk tradisjon, hun stadfester bare at det ikke er en norsk tradisjon.

[ItsOnlyMe]

Noen skal alltid finne på noe...
Selvfølgelig er hun ikke det!!!

[Pepper Lemon]

Jeg vil da si at det er norsk tradisjon å bli fulgt til alters av sin far. Vi kan da kalle noe for tradisjon som har pågått i 50 år, kan vi ikke det da?

Jeg, stakkars, har aldri blitt utsatt for særlig mange tradisjoner, og har måttet lære det meste fra filmer. Min mor giftet seg i rosa minikjole og pappa hadde langt hår, og ingen kirke var involvert. Så jeg lærte det meste om bryllup fra Steel Magnolia. Og tar derfor de amerikanske tradisjonene ganske alvorlig. Som i at jeg feirer Valentine's Day og Halloween, og drar ikke til fjells i påsken. Og giftet meg hvitt og med far som ledsager. Og tenkte at det var vel slik det skulle gjøres.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

For meg synes det helt fremmed å ikke tenke over betydningen av hva man gjør. Å bevisstløst gjøre ting fordi det bare er sånn er helt absurd i min verden.

[Milfrid]

Monsoon!

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Jeg har egentlig ikke tenkt over dette før, men nå fikk jeg en liten vekker. Hadde jeg giftet meg nå, ville jeg blitt fulgt opp av min mor, evt. min mann. Eller alene, men da hadde jeg vel svimt av i skrekk.

Faren min fulgte meg til alters og det er helt, helt absurd i min verden å skulle frata ham den gleden bare fordi Noen mener det gjør meg til en eiendel. Jeg gjorde dette for faren min, uten å ofre noe annet en eneste tanke. Faren min vet godt hvem jeg er, hva jeg står for, hvilke verdier jeg har, og det er alt som betyr noe i denne sammenhengen. Jeg gjør en del lite gjennomtenkte ting, men akkurat dette, å la pappa følge med opp midtgangen stolt som en hane - dét var gjennomtenkt, det!

[Rug]

Vi er noe få, merkelige, som gjør det skikkelig sært. Nemlig å ikke bo sammen før vi giftet oss, og barna kommer etterpå. Da ble det virkelig symbolsk for meg at min far fulgte meg opp - det var en virkelig overgang til en ny enhet (selv om jeg hadde bodd hjemmefra i noen få år). Ikke en overlevering av en ting, eller overdragelse av ansvar (selv om de begge to i kjærlighet har gjort/gjør det beste de kan for å ta vare på meg, slik som jeg gjør i retur), men en markering av en ny start.

Nå var valgene våre sterkt preget av vårt livssyn (ikke at min far fulgte meg opp, det står vel ikke akkurat i Bibelen, men samlivsform), men hadde vi ikke hatt det i bunn, tror jeg nok at vi heller hadde gått opp sammen.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Det som er greia her er jo at det å la faren gi bort bruden til brudgommen er ikke egentlig noen norsk skikk, det er en amerikansk patriarkalsk dillegreie som er adoptert gjennom populærkulturen. Patriarkalske symbolhandlinger som dette er egentlig ganske unorske. Å ta mannens navn er en under hundreårig praksis, adoptert fra sentraleuropa. Å bli gitt bort av brudens far er en enda nyere praksis, adoptert fra USA de seneste år.

I Norge og Norden har tradisjonelt kvinner vært veldig selvstendige, juridisk og praktisk. Denne underordningen er en motegreie som vi bør være bevisste i forhold til.

Jeg ser det med amerikansk innflytelse og tv. Ikke nok med at faren min fulgte meg inn, men vi hadde også til bryllupsmarsj, Lohengrin av R. Wagner. Hva slags betydning hadde så dette? Tja. Jeg hadde vel sett litt for meg åssen bryllup var da, på tv, og lagde da noe sånt selv, med kjole, marsj og pappa ved min side. Vielsen ble holdt av en dommerfullmektig i et eget rom der festen var med alle gjestene til stede, og jeg vet som Skremmern at pappa syntes det var spesielt å få følge meg inn. Det var liksom sånn det skulle være.

I ettertid så vet jeg jo at jeg ikke er typen til store kalas, og at jeg følte vi "lekte" bryllup og tjo og hei. Men på vegne av alle andre er jeg fornøyd. Jeg og mannen hadde den største krangelen vi har hatt 2-3 dager før bryllupet, men kom til fornuft og fikk hentet oss inn til den store dagen. Vi hadde 7 år sammen på baken, baby på 6 mnd med oss på festen (vi reiste "hjem" og giftet oss og alle kjente var jo i bryllupet), og glamour og salighet var ikke greia da. Men fint var det. Ser man på bildene så ser det fint ut. Er det ikke det som er viktigst da?

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Er det ikke det som er viktigst da?

Det viktigste er at brudeparet har en fin dag uansett.


Når det gjelder kronprinsesse Victoria som skal bli regent for et helt land så synes jeg faktisk at det er kjemperart om hun skal bli "gitt" fra sin far til sin ektemann.

[gajamor]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Det viktigste er at brudeparet har en fin dag uansett.


Når det gjelder kronprinsesse Victoria som skal bli regent for et helt land så synes jeg faktisk at det er kjemperart om hun skal bli "gitt" fra sin far til sin ektemann.

Ja, siden det er hun som skal regjere, burde egentlig han overleveres av sin mor, mens hun ventet oppe ved alteret.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Det viktigste er at brudeparet har en fin dag uansett.

Okei. Det visste jeg ikke. Men jeg hadde en fin dag en annen dag. Så da går det vel greit.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av gajamor, her.

Ja, siden det er hun som skal regjere, burde egentlig han overleveres av sin mor, mens hun ventet oppe ved alteret.

Det hadde vært noe!

[Harriet Vane]

.......

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Jeg ser det med amerikansk innflytelse og tv. Ikke nok med at faren min fulgte meg inn, men vi hadde også til bryllupsmarsj, Lohengrin av R. Wagner. Hva slags betydning hadde så dette?

Tja, det betyr vel bare at du er konvensjonell, lite original og ganske kjedelig. Siden du spør. Evt. at du ikke kjenner til hvor fantastisk mange nydelige brudemarsjer og andre inngangsmelodier som kan brukes. Eller har tenkt over mulige alternativer. Lohengrin er virkelig dørrrrrgende kjedelig og pga den massive kommersielle bruken er den også temmelig klisjéfylt.

Opprinnelig lagt inn av Dronnongen

Er det ikke det som er viktigst da?

Det viktigste er definitivt at brudeparet har en seremoni og evt. en fest som passer dem, og det de har lyst til. Det skal være deres dag. Amabassadebryllup med bare de to eller bondebryllup i tre dager med hundre gjester, det må man jo gjøre etter hva som passer seg. Det høres fryktelig kjipt ut å gjøre ting man ikke kjenner seg hjemme i og som ikke passer en selv i det hele tatt. Noen kompromisser må man gjerne gjøre, det er jo to familier man kanskje må ta hensyn til, det er en krevende sosial setting, der alle sosiale arenaer kolliderer osv. Men brudeparet bør jo sette sitt personlige preg på sin dag. (Det betyr jo ikke at man MÅ ha en annen brudemarsj enn Lohengrin, men at man har tatt bevisste valg rundt hva man gjør. Om man velger å følge hver eneste bryllupsklisjé så er det helt kult, bare man har tatt bevisste valg, synes jeg.)