Jeg har hatt et ubehagelig møte med edderkopper i dag

[Bloppy]

Mareritt i natt skjønner jeg

[Fibi]

Iset: Du fikk meg til å le høyt på bussen da du sendte melding i dag tidlig. :knegg.

Xian: Nå kreler det på hele meg.

Jeg HATER edderkopper, selv de små. Fant selv en slik pose på veggen utenfor ytterdøra en sommerdag i forfjor, og ble fullsdendig hysterisk. Mannen var på jobb, hadde baby og en femåring hjemme. Hva gjør man da? Joda, man går løs på veggen med solkrem i sprayflaske. Sånn grønn. Du kan tro veggen var fiiiiin etterpå.

[Nina]

Jeg skulle legge meg, men nå tror jeg at jeg venter til vinteren.

[Maylen]

Opprinnelig lagt inn av Fibi, her.

Jeg HATER edderkopper, selv de små. Fant selv en slik pose på veggen utenfor ytterdøra en sommerdag i forfjor, og ble fullsdendig hysterisk. Mannen var på jobb, hadde baby og en femåring hjemme. Hva gjør man da? Joda, man går løs på veggen med solkrem i sprayflaske. Sånn grønn. Du kan tro veggen var fiiiiin etterpå.

Jeg brukte hårspray og en gjeng femåringer med stokk.

[Odelia]

Mai gådd! Jeg tenkte først at det sikkert var ganske uskyldig siden det dreide seg om små edderkopper, men straks jeg leste at det var snakk om :gåsehudoggrøss: mangfoldige stykker begynte kynnerne å hagle på Jeg er ikke redd for edderkopper, men når det dreier seg om så mange at man mister oversikten kjenner jeg at det strider mot alt som ville holdt meg rolig i alle fall.

Der vi bodde før var edderkoppene så svære at jeg trodde de hadde rømt fra et eller annet bur første gangen jeg så dem (jeg lo faktisk av mannen da han presterte å si at han hadde edderkoppskrekk, men jeg skjønte jo fort hvorfor). De var så svære at det laget ringer i vannglassene om de gikk forbi, nesten i alle fall. Store, svarte kropper og lange, tykke, hårete bein som dekket godt over en murstein når de ikke satt med beina helt inntil kroppen. Virkelig, virkelig svære (bonden som gjødslet jordet like bak huset må ha fôret kyrne med stereoider eller noe, for de var virkelig overdimensjonerte). Da jeg skulle dusje en dag tok jeg dusjhåndkleet fra knaggen og hang det utenfor dusjen før jeg kledde av meg og skulle til å passere det på vei inn i dusjen. Der, like foran meg, satt et svært beist av en edderkopp og glodde på meg. Og man føler seg virkelig sårbar når man står naken overfor en edderkopp Jeg hylte som en stukket gris, men det hjalp ingenting, for jeg var alene hjemme. Turde ikke å løpe ut fra badet, for da hadde jeg aldri i livet turd å gå inn der igjen noen sinne om vi ikke hadde funnet den etterpå slik at jeg visste hvor den ble av. Så jeg grabbet til meg det første og beste våpenet jeg fant, som forøvrig var en glassflaske med badesåpe, og en rottingkurv i den andre hånden for å slå edderkoppen oppi slik at jeg kunne ha noe å ha den i når jeg løp ut for å kaste den ut (og jeg hadde nok aldri kommet på å hive på meg klær først). Edderkoppen var nemlig for stor til å kunne tas med papir. Jeg hylte, bannet og grøsset om hverandre før jeg deiset til den med all kraft for så å se at den bare flyttet litt på seg - fortsatt på håndkleet. Jeg kunne virkelig se hårene på beina - æsj (kanskje den fikk like store gysninger av å se meg naken som jeg gjorde av å se den ). Deiset til den enda en gang før den falt ned og da startet levenet. Jeg har faktisk fortrengt hvordan det gikk, for dette var virkelig en skummel opplevelse, men vet at det gikk bra til slutt for jeg turde i alle fall å bruke badet etterpå.

Jeg må legge til at jeg vanligvis ikke er redd edderkopper. Jeg liker heller ikke å drepe dem så jeg bruker å ta dem i hånda og bære dem ut, evt i en beholder om de er i overkant svære eller ekle, men de som var på dette stedet var virkelig muterte til noe så aldeles vemmelig atte py

(Morsommere var det den gangen vi var midt i akten og jeg oppdaget en slik stor, pardon me, jækel på veggen, funderte litt på hvordan jeg best skulle legge det frem for mannen uten at han fikk hetta (jeg orket ikke å fortsette akten med en slik overdimensjonert edderkopp som tilskuer) hvorpå han sporenstreks kaster meg av før han tar et kjempejump ut av senga og løper det han kan ut av soverommet. Jeg har aldri sett en mann løpe med stå før, og i alle fall ikke i full panikk, så jeg ble liggende igjen i senga og vri meg av latter Den opplevelsen var verdt alle de ekle edderkopperfaringene jeg gjorde meg der, hehe.)

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Surre, her.

Synes ikke synd på deg. Jeg har opplevd verre: En slik pose ramlet rett ned på meg i solveggen. Noe som resulterte i at det kravlet tusen-millioner edderkoppbabyer rundt på kroppen min.

Jeg har aldri klart å glemme den der, jeg hadde vært død i dag om det skjedde med meg.

[Høst]

Dette var ikke tråden for meg.

Iset - skjønner reaksjonen din godt. Personlig hadde jeg nok bare svimt av, stille og rolig. Og kastet samboer på dør etter at han hadde fjernet de. Han har en sånn irriterende "det er jo bare noen edderkopper, jo" væremåte...

[Xian]

Opprinnelig lagt inn av Tuppen, her.

Klarte du å bruke klærne etterpå, Xian?

De fikk seg noen omganger i vaskemaskinen først...

[Orkide]

Det var EKSTREMT dumt aa lese denne traaden i gaar foer jeg gikk aa la meg. Jeg har selvsagt hatt kravlende kryp i sengen i hele natt og har vekket Mannen diverse ganger for aa jage bort imaginaere edderkopper

Der vi bodde foer, var det fryktelig store edderkopper. Jeg er i utgangspunktet ikke begeistret for beistene, saa det var en ganske traumatisk tid. Jeg har foroevrig sett slike poser mange ganger baade inne og ute og Mannen har fjernet dem. Jeg har heldigvis aldri opplevd aa se selve klekkingen Priser meg lykkelig for det!

Iset og Xian: jeg hadde nok aldri kommet over slike episoder