Streikerett?

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

Eg er heilt usamd i at ikkje-analyserte kvantitative mål gir eit tydeleg bilete av kompetansen til ein lærar. Eg trur ikkje ein einaste forelder ønsker den skulen ein då vil få...

Hvor står det ikke-analyserte kvantitative mål i det jeg skrev? Leker du dum eller hva er greia her?

Man må vurdere - før og etter og mål.

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Dermed er det helt naturlig at man tjener ulikt.

Eg meiner, verkeleg og instendig, at det å jobbe med menneske i sårbare perioder av livet (born, ungdom og eldre) ikkje skal vere ein konkurranseutsett jobbsituasjon. Der skal ein ha rammefaktorar som tillet ein å gjere sitt aller beste, innanfor ei trygg lønnsramme. Det er difor eg er tilhengar av offentlege velferdsordningar.

Hadde eg meint at konkurranse innanfor velferdsordningane var smart hadde eg stemt Høgre og latt fleire private verksemder ta over.

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

Eg meiner, verkeleg og instendig, at det å jobbe med menneske i sårbare perioder av livet (born, ungdom og eldre) ikkje skal vere ein konkurranseutsett jobbsituasjon. Der skal ein ha rammefaktorar som tillet ein å gjere sitt aller beste, innanfor ei trygg lønnsramme. Det er difor eg er tilhengar av offentlege velferdsordningar.

Hadde eg meint at konkurranse innanfor velferdsordningane var smart hadde eg stemt Høgre og latt fleire private verksemder ta over.

Hvordan kan du mene at det er konkurranseutsetting av velferd? Jeg snakker om å trekke flere dyktige lærere inn i skolen ved å tilby bedre vilkår. Problemet i dag er ikke at vi er livredde for at de flinke lærerne vi har overalt skal forsvinne. Problemet i dag er at vi har for mange lærere som ikke burde slippes innenfor veggene i et klasserom. Dersom man øker muligheten for lønn så vil man selvsagt trekke til seg flere flinke folk.

Det betyr likevel ikke at det er naturlig at alle kommuner har samme lønnsnivå.

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Hvor står det ikke-analyserte kvantitative mål i det jeg skrev? Leker du dum eller hva er greia her?
Man må vurdere - før og etter og mål.

Eg får eigentleg ikkje lyst til å diskutere meir når du fell ned på dum-nivået, men okay.

Fordi ein analysesituasjon av alle klasser og lærarar med alle variablar som påverkar både utgangspunkt, klassemiljø, sosial- og spesialpedagogiske problemstillingar, utvikling o.l. er ugjennomførbart. Difor vil tolkinga og analysene av startresultat og sluttresultat av tid- og økonomiske omsyn bli reduserte til kvantitative mål. Korleis måler ein om læraraen har jobba med den generelle delen av læreplanen?

Og på kva måte meiner du, forresten, at alle fag- og klasser vert kartlagde på starten av året?

Jeg mener at barn i en så viktig sak som skole har krav på å få sine lærere fra de aller, aller flinkeste folkene. Og at siden disse kan velge hva de vil jobbe med og også velge eget lønnsnivå så betyr det at de fleste av disse ikke finner veien inn i skoleverket uten at de har mulighet for også der å tjene en lønn som ser ryddig ut.

Det er for ille at læreryrket skal lønnes slik at man får kun lærere med et kall - eller de som ikke er så godt kvalifiserte. (Satt på spissen.)

[bina]

For å blande meg inn i det med lik lønn over hele landet - det mener jeg er meningsløst og en utopi. Hvorfor i all verden skulle det være lik lønn over hele landet? Som Smilefjes er inne på - boligpriser og levekostnader er ikke like over hele landet. Skattesatsene er ikke en gang like over hele landet. I tillegg kommer ting som eiendomsskatt, kommunale avgifter, osv. SFO koster ikke det samme over hele landet. Strømprisen er ikke lik, heller ikke prisene på mat og drivstoff.

Tilbudet er heller ikke det samme over hele landet. Kollektivtilbudet i Oslo er bedre enn kollektivtilbudet i Kirkenes.

Videre - hvorfor i all verden skal det være lik lønn avhengig av utdannelsens lengde? Likelønn er for meg at de som gjør samme jobb skal ha lik lønn (som utgangspunkt). Ikke at alle med 3 år på høyskole skal ha samme lønn. Eller at alle med fagbrev skal ha samme lønn. Det er stor forskjell på yrkene også, og jeg syns det er helt naturlig at det er lønnsforskjeller.

Og så er spørsmålet, gjør alle med samme utdanning samme jobb? Gjør to personer med eksakt samme utdanning og samme stilling samme jobb? Nei, vanligvis ikke! For i tillegg til utdanning og stillingsbeskrivelse er vi mennesker, og vi har vår måte å sette preg på jobben vår på. Jeg har oppfattet at arbeidstakerorganisasjonene har jobbet også for medbestemmelse på arbeidsplassen. Men hva blir vitsen med det, hvis du uansett må strømlinjeforme deg og ikke får ta personlig initiativ, for alle skal gjøre likt, slik at alle får samme lønn? Skal ikke en arbeidstaker få lov til å gjøre bedre? Skal alle prestere på nivå med den som presterer lavest, slik at det ikke blir forskjell? Hvor blir det da av arbeidsgleden og medbestemmelsen og muligheten til å påvirke egen arbeidsdag?

Jeg er for frihet og individualisme. Jeg er for at vi skal ta med oss personlighet inn i jobben. Jeg er for at vi skal kunne prege jobben vi er satt til å gjøre. Og derfor er jeg også for å belønne de som gjør en ekstra god jobb. Det skulle bare mangle om ikke de som har initiativ og pågangsmot, er flinke og står på, skulle få belønning for det.

Derfor har jeg ingen sympati med arbeidstakerorganisasjonene i kommunesektoren som er i mot lokale forhandlinger. Dette er tull. Skal man få folk til å yte må de ha frihet, og ansvar og initiativ bør belønnes.

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

Eg får eigentleg ikkje lyst til å diskutere meir når du fell ned på dum-nivået, men okay.

Fordi ein analysesituasjon av alle klasser og lærarar med alle variablar som påverkar både utgangspunkt, klassemiljø, sosial- og spesialpedagogiske problemstillingar, utvikling o.l. er ugjennomførbart. Difor vil tolkinga og analysene av startresultat og sluttresultat av tid- og økonomiske omsyn bli reduserte til kvantitative mål. Korleis måler ein om læraraen har jobba med den generelle delen av læreplanen?

Og på kva måte meiner du, forresten, at alle fag- og klasser vert kartlagde på starten av året?

Man kan ikke lage et opplegg for en gruppe barn eller unge før man vet hva man har å jobbe med.

Om du får en førsteklasse der ingen snakker et ord norsk så må du faktisk lære dem norsk. Du kan ikke kjøre opplegget fra i fjor hvor alle kunne norsk ved skolestart.

På samme måte hvis du har ni dyslektikere i klassen, der du i fjor hadde én.

Osv.

Vi er enige om at en klasse ikke er lik fra år til år, ja?

For at man da skal kunne gjøre en jobb for klassen sin så må man da finne ut hva ståa er for akkurat denne klassen. Når man har gjort det kan man bestemme seg for hva denne klassen kan klare. Hva er et sannsynlig mål? Kommer vi gjennom på blå linje med hele klassen i år, eller bare med to av elevene - for eksempel.

Når man har gjort denne vurderingen så har man jo faktisk staket ut en kurs som fører frem til et mål på slutten av perioden.

På slutten av perioden ser man da bakover og vurderer. Nådde vi målet? Hvorfor ikke? Kom vi enda lenger? Hva gikk bra? Hva gikk galt? Fikk jeg ekstra ressurser der jeg trengte? Kunne jeg bedt om ekstra ressurser? Har jeg rapportert underveis med antatt konsekvens dersom jeg ikke får disse? Hvordan kan min arbeidsgiver fange opp at det går ad undas med målet for klassen min om jeg ikke rapporterer?

Så kan man da vurdere om innsatsen er grei eller ikke. Og noen ganger at den er mye mer enn grei - den er strålende.

Om man ikke eier evnen til å reflektere over eget arbeid så eier man kun en begrenset evne til å bli flinkere også. Jeg håper de fleste lærere ikke faller i den gropen.

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Om man ikke eier evnen til å reflektere over eget arbeid så eier man kun en begrenset evne til å bli flinkere også. Jeg håper de fleste lærere ikke faller i den gropen.

Når skuleleiing i stor grad allereie er redusert til å knipe på økonomien og implementere dokumasjon av kvantitative mål i skulen synest eg heller det er ei tryggheit at mange lærarar ikkje, ukritisk, vil vere med på den karusellen.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Hvordan kan du mene at det er konkurranseutsetting av velferd? Jeg snakker om å trekke flere dyktige lærere inn i skolen ved å tilby bedre vilkår. Problemet i dag er ikke at vi er livredde for at de flinke lærerne vi har overalt skal forsvinne. Problemet i dag er at vi har for mange lærere som ikke burde slippes innenfor veggene i et klasserom. Dersom man øker muligheten for lønn så vil man selvsagt trekke til seg flere flinke folk.

Det betyr likevel ikke at det er naturlig at alle kommuner har samme lønnsnivå.

Jeg syns dette er et godt poeng. Og jeg mener at skal man beholde de dyktige lærerne, rekruttere nye dyktige lærere, og kanskje få enda flere lærere til å strekke seg for å bli dyktig, så må man premiere med lønn. Og det må være individuelt. Ikke sånn at alle får, enten de yter eller ikke. Hva er da hensikten med å strekke seg, være dyktig, stå på?

Gode personlige lønnstillegg for de som er dyktige, det har jeg tro på. Og jeg har også tro på at man lettest styrer dette i mindre enheter, ikke som et nasjonalt system. Det er rektor på skolen som er nærmest til å se hvem som bør premieres. Og for øvrig bør lokale forhandlinger pågå i kommunene. Da har man mulighet til å trekke opp de som fortjener det.

Samtidig mener jeg at lønn må kunne brukes som rekrutteringsmiddel. I områder hvor man sliter med å få fagfolk av en bestemt type er det naturlig å øke lønna for å lokke til seg folk. Det vil både gjelde i distriktene hvor tilgangen på arbeidskraft i utgangspunktet er lav, og i pressområder der det er høy tilgang, men enda høyere etterspørsel. Arbeidsgiverne må få lov til å prøve å "lokke" til seg de dyktigste medarbeiderne.

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

Når skuleleiing i stor grad allereie er redusert til å knipe på økonomien og implementere dokumasjon av kvantitative mål i skulen synest eg heller det er ei tryggheit at mange lærarar ikkje, ukritisk, vil vere med på den karusellen.

For å få konkurransedyktige lønnsvilkår slik at man kan få inn nok flinke folk så er det selvsagt en forutsetning at man har penger til å lønne dem.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

Når skuleleiing i stor grad allereie er redusert til å knipe på økonomien og implementere dokumasjon av kvantitative mål i skulen synest eg heller det er ei tryggheit at mange lærarar ikkje, ukritisk, vil vere med på den karusellen.

Og det er da jeg syns lærerne som ikke vil være med er kortsynte. Hva er best, hoppe av karusellen og la andre utvikle skolen, eller være med og kunne påvirke, selv om det også krever noe av en selv.

Inntrykket mitt er at det du beskriver er lærere som ikke vil ta ansvar - og da skjønner jeg ikke hvordan de kan være lærere.

[rine]

Jeg er for at noe må gjøres i skolen, og synes faktisk Polyanna hadde noen gode ideer når det gjelder avlønning. Samtidig ser jeg også Alfa sitt poeng med hvor skummelt det er å gjøre arbeid i skolen til en konkurranse. Vi snakker tross alt ikke om å selge hus.

Og så sitter jeg og grubler på hvorfor de fleste dårlige og late mennesker har havnet i skolen? Hvorfor hører vi aldri om dårlige sykepleiere eller ingeniører? Og når skal man begynne med trynetillegg på sykehusene, eller barnehagene?

[bina]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg er for at noe må gjøres i skolen, og synes faktisk Polyanna hadde noen gode ideer når det gjelder avlønning. Samtidig ser jeg også Alfa sitt poeng med hvor skummelt det er å gjøre arbeid i skolen til en konkurranse. Vi snakker tross alt ikke om å selge hus.

Og så sitter jeg og grubler på hvorfor de fleste dårlige og late mennesker har havnet i skolen? Hvorfor hører vi aldri om dårlige sykepleiere eller ingeniører? Og når skal man begynne med trynetillegg på sykehusene, eller barnehagene?

OK, nå blir du sikkert sur på meg igjen, men "trynetillegg" er lærerargument nr 1 både når det gjelder individuell avlønning og jobbintervju. Hvorfor? På seg selv kjenner man andre? Det er kanskje det du bruker overfor elevene dine? Hvorfor skulle du ellers gå ut i fra at det er "trynetillegg" det handler om hvis man belønner noen? Eller kanskje du er i mot karakterer i skolen også, det er jo sikkert bare trynetillegg det også?

Selvsagt finnes det dårlige sykepleiere og dårlige ingeniører. Og for å ta ingeniørgruppen, så ender de dårlige ALLTID med dårligere lønn enn de dyktige. Ikke nødvendigvis innad i samme bedrift, men det er forskjell på hvilke stillinger de ender opp i. Lønningene i privat sektor ligger langt over staten, og staten ligger jevnt over høyere enn kommunal sektor også. Privat sektor trekker til seg de dyktige, og kvitter seg effektivt med de mindre dyktige. Kommunal sektor belønner de dyktige, for å beholde dem, og de mindre dyktige blir forbigått lønnsmessig. Lønnsspriket for ingeniører er gigantisk.

[gajamor]

SF og en del andre her har veldig fine drømmer, men de er så langt fra virkeligheten at det nesten blir latterlig. Selvsagt hadde det vært kjekt hvis man kunne kartlegge alle i begynnelsen av skoleåret, få full oversikt over hva man hadde å stri med, og få utdelt det man hadde bruk for av ressurser. Hadde livet vært slik, så hadde rekrutteringen til læreryrket vært uproblematisk, uavhengig av lønn.

Det er skrevet mye om situasjonen i skolenorge, og mange skriver uendelig mye bedre enn meg, så jeg ser ikke noe poeng i å gjenta det. Hovedpoenget er: fulle klasserom, få vikarer, støttetimer som faller bort eller aldri dukker opp, tungrodd byråkrati, andre instanser som ikke er i stand til å gjøre sin del (barnevernssaker henger i løse lufta i 3 måneder. Hvem tar seg av de mishandlete ungene imens? Gjett tre ganger), og rektorer som har mer enn nok med å telle penger.

I en skole her i strøket har de 40 (FØRTI) elever i hver klasse. Kartleggingsarbeid blir en utopi.

Jeg har én liten, enkel grunn til å være mot individuell lønn. Det har vist seg å gi større forskjeller mellom lønn til menn og kvinner. Det ER de som har det i kjeften som får mest.

Og ta da to lærere; en ung, fremadstormende mann, og ei eldre dame som deler ei klasse. Den unge mannen pløyer gjennom pensum og syns han gjør en strålende jobb. Han har ikke helt oppfattet alle aspektene av kontaktlærerjobben, og tar veldig lett på elev- og foreldresamtalene. Likevel, han er hyggelig og karismatisk, og er godt likt.

Dama har vært såpass lenge i gamet at hun ser de skjulte tegnene. Hun plukker opp konfliktene, ser ungene som ikke har det bra, og tar tak i de vanskelige sakene. Hun setter krav til elevene og ærlig med foreldrene, og er ikke alltid så veldig populær.

Mannen kommer til samtale, glad og fornøyd, og syns han fortjener lønnsøkning fordi alt går så bra. Dama, derimot, ser alt hun ikke har fått gjort, og har ikke like positive vibber til sitt eget arbeid. Hvem får høyest lønn?

[allium]

Opprinnelig lagt inn av gajamor, her.

Mannen kommer til samtale, glad og fornøyd, og syns han fortjener lønnsøkning fordi alt går så bra. Dama, derimot, ser alt hun ikke har fått gjort, og har ikke like positive vibber til sitt eget arbeid. Hvem får høyest lønn?

Men dette er da ikke noe særproblem for lærere.

[bina]

gajamor: mener du at lærerne ikke greier å bedømme elevene sine heller? At du som lærer ikke greier å se hvilke elever som er dyktige, og hvilke som er mindre flinke? Hvilke som jobber, og hvilke som ikke gjør noen innsats? Hvilke som får mye støtte hjemmefra, og hvilke som ikke får det?

Hvorfor skulle det være vanskeligere for rektor å se og bedømme sine lærere, enn for læreren å bedømme elevene?

[Mrs. Longbottom]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Selvsagt finnes det dårlige sykepleiere og dårlige ingeniører. Og for å ta ingeniørgruppen, så ender de dårlige ALLTID med dårligere lønn enn de dyktige. Ikke nødvendigvis innad i samme bedrift, men det er forskjell på hvilke stillinger de ender opp i. Lønningene i privat sektor ligger langt over staten, og staten ligger jevnt over høyere enn kommunal sektor også. Privat sektor trekker til seg de dyktige, og kvitter seg effektivt med de mindre dyktige. Kommunal sektor belønner de dyktige, for å beholde dem, og de mindre dyktige blir forbigått lønnsmessig. Lønnsspriket for ingeniører er gigantisk.

Så du mener alle ingeniører i privat sektor er bedre enn de i statlig?

[bina]

Opprinnelig lagt inn av gajamor, her.

Mannen kommer til samtale, glad og fornøyd, og syns han fortjener lønnsøkning fordi alt går så bra. Dama, derimot, ser alt hun ikke har fått gjort, og har ikke like positive vibber til sitt eget arbeid. Hvem får høyest lønn?

Enig med allium, dette er ikke et lærerfenomen.

Dama må lære seg å fortelle hvilke utfordringer hun har hatt i løpet av skoleåret. Hun må være klar overfor både kollegaen og rektor på hvilke oppgaver hun har løst, og hvorfor. Kommer hun derimot og stotrer og stammer og sier "neeeeiii... jeg vet ikke, jeg.... jeg har nå stort sett vært på jobb de fleste dagene.... vet ikke jeg..." så fremstår hun som en tulling som ikke aner hva hun selv driver med. Kommer hun heller og sier "vi har delt det sånn at Kollega Mann har håndtert det meste av tavleundervisningen for elevene, han er jo nyutdannet og har ikke så mye erfaring ennå. Og så har jeg håndtert elevene Alf, Berit, Carl og Daniel, som lager mye bråk i timene. Jeg har laget eget opplegg for hver av dem i dialog med foreldrene og PPT, og de har nådd de faglige målene vi satte for dem i høst. Det er jeg veldig stolt av!" - da er det tydelig at hun vet hva hun driver med, hun har en plan, hun fremstår som dyktig og kompetent, og hun vil hvis det er mulig å avlønne individuelt bli belønnet.

Man må jo ha en viss selvinnsikt, og endre strategi ved behov. Uansett hviklet yrke man har. Og når man blir spurt "hva har du gjort, hvordan har det fungert, hvorfor har du gjort det, hva er utfordringene videre", så må man kunne ha et svar på det. Hvis man er "go with the flow" og uttrykker at "jeg kommer på jobb om morgenen og plastrer sår og hjelper til der det trengs", da viser man at man ikke tar initiativ eller ansvar, og bare sitter og venter på at "noe" skal skje eller at man skal få beskjed om hva man skal gjøre.

Kanskje er det en damegreie å ikke greie å fremstille seg selv i et godt lys. Men i såfall må kanskje damer lære seg å "selge" seg selv litt, i stedet for å dyrke middelmådigheten og unngå ansvar og deltagelse.

[gajamor]

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Siden du ber om det: Maks skattesats er 28 + 7,8 + 12 = 47,8 %.

Selvstendig næringsdrivende har høyere trygdeavgift, og kommer derfor over 50%.

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Hvorfor skulle det være vanskeligere for rektor å se og bedømme sine lærere, enn for læreren å bedømme elevene?

Fordi rektor ser veldig lite av jobben vi gjør, mens lærere er sammen med elevene sine mange timer om dagen.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av LilleBulla, her.

Så du mener alle ingeniører i privat sektor er bedre enn de i statlig?

Nei, det mente jeg ikke. Også i statlig og kommunal sektor er det mange godt lønnede og dyktige ingeniører. Men innenfor ingeniøryrkene har det vært tradisjon for lønnsforskjeller, og dette er akseptert. Så også staten og kommunene belønner de dyktige for å rekruttere og beholde. Men fordi man har privat sektor langt over et sted lønnsmessig, så er dette noe å konkurrere med og strekke seg etter, og en dyktig ingeniør som ikke blir godt nok lønnet i staten vil med stor sannsynlighet bytte jobb. Ikke nødvendigvis til privat sektor, det kan være annen statlig virksomhet, eller i en kommune.

Men privat sektor har ikke mye rom for folk som ikke yter. Så jeg tror at noen av de minst dyktige ikke finnes i privat sektor. De sitter bortgjemt på et kontor i en kommune eller statlig virksomhet, hvor de blir bare fordi man ikke kan kvitte seg med dem, og fordi de tross alt gjør en jobb, selv om den ikke er verken spesielt komplisert eller utviklende.