Hvorfor er vi så mange som brenner oss ut?

[tink]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Det sies fra mange hold at arbeidslivet i dag er langt tøffere enn for bare noen år siden. Det er godt mulig, jeg skal ikke si at det er feil. Samtidig vil jeg påstå at ser vi arbeidslivet i et lengre perspektiv så må vi da ha det bedre i dag enn "før i tiden"? Før i tiden, da folk jobbet 12-14 timer om dag 6 dager i uka og ikke hadde ferie, for eksempel.

Men på den annen side var det sjelden to fulltidsarbeidende i en familie med barn, da.

Før i tiden er et veldig ullent begrep. Det dekker det gamle bondesamfunnet der man jobbet for mat på fatet og tak over hodet, familien var et arbeidsfellesskap med faste oppgaver til alle. Det hadde nok sine fordeler og ulemper.

Fra ca 1850 kom den industrielle revolusjonen til Norge. De første fabrikkarbeiderne er nærmere arbeidstakere etter dagens definisjon. De ble kjørt knallhardt, i noen familier måtte alle jobbe, mann, kone og barn. Etterhvert kom først forbud mot barnearbeid, siden regulerte arbeidstider og 8-timersdagen på 1930-tallet om jeg ikke husker helt feil. Det har vært masse hardt og farlig arbeid, folk ble utslitt i kroppen og døde med eller av slitasjesykdommer før de ble gamle. I mange familier var det nok også to fulltidsarbeidende, om mor "bare" var husmor i mellomkrigstida, så var det likevel mye mer arbeid enn de fleste av oss kan sette oss inn i. Mange damer hadde også ekstraarbeid som småindustri de drev hjemme eller vaskejobber rundt om kring.

Det presset vi har i dag er helt annerledes, det står ikke om livet på samme måte - vi overlever alltids, men vi skal jo ha det så flott og fint og pent rundt oss. Som blant annet Wix er inne på.

Jeg tror ikke vi egentlig kan sammenlikne gamle dager med nå - og industriarbeidstida utgjør en liten del av historien.

Vi har mange valg, og innimellom blir de valgene vanskelige. Vi har også et stort ansvar for hele tiden å velge rett. Vi må også (spesielt oss damer) innse at innimellom må vi faktisk velge noe bort. Vi må skille mellom egens og andres forventninger til oss. Selvfølgelig forventer alle andre at vi skal fortsette å greie hus og heim og jobben og ungene og alt når vi gang på gang biter tennene sammen og får ting til å gli.

Andre har i tillegg dårlige eller kaotiske ledertilstander på arbeidet. Arbeidsplasser er i omstilling og vi må lære nye arbeidsoppgaver og metoder. Jeg har lært den siste uka at ustabil ledelse er som et svart hull på mitt energinivå. Mye selvtillit kan forsvinne i dette svarte hullet.