Året etter fødselspermisjonen

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Marian, her.

Hvordan mener du hverdagen skal være da? Skal vi sove til kl 09 hver dag, se på dåktår fill, jobbe litt når det måtte passe oss og ikke ta ansvar?

Det hørtes jo avslappende ut
Det er vel en mellomting mellom det og å fly fra a til b femti ganger om dagen i lyntempo. For eksempel.
Jeg selv kunne tenke meg å slippe å bruke nesten en time på reisevei fra dør til dør, være avhengig at akkurat det ene toget for å rekke tidsnok til jobb og barnehage innenfor arbeidstiden, hente ungene tidligere enn halv fem, være såpass avslappet og lite sliten nesten hver dag at jeg kunne nyte den lille tiden vi har etter jobb fullt ut. Jeg kunne tenke meg å ha bedre tid til puslespill, bakekaking og uteaktiviteter. Jeg kunne tenke meg 5 minutter til jobb og barnehage totalt. Jeg kunne tenke meg at det ikke ble stress å rekke lekeparti kvart på seks en dag i uken. Med mer. Men jeg jobber 80% stilling, prøver å ta hverdagen med et smil, men smilet varer ikke hele tiden og hele dagen alltid. Vi kunne kjøpt et billigere og helt oppusset rekkehus istedenfor et gammel oppussingsobjekt.
Noen valg har vi tatt, noen valg vil vi ikke ta og noen valg er vanskelige å ta. Sånn har mange det, men tidspresset er reelt.

[apan]

Opprinnelig lagt inn av lykkeliten02, her.

Det hørtes jo avslappende ut
Det er vel en mellomting mellom det og å fly fra a til b femti ganger om dagen i lyntempo. For eksempel.
Jeg selv kunne tenke meg å slippe å bruke nesten en time på reisevei fra dør til dør, være avhengig at akkurat det ene toget for å rekke tidsnok til jobb og barnehage innenfor arbeidstiden, hente ungene tidligere enn halv fem, være såpass avslappet og lite sliten nesten hver dag at jeg kunne nyte den lille tiden vi har etter jobb fullt ut. Jeg kunne tenke meg å ha bedre tid til puslespill, bakekaking og uteaktiviteter. Jeg kunne tenke meg 5 minutter til jobb og barnehage totalt. Jeg kunne tenke meg at det ikke ble stress å rekke lekeparti kvart på seks en dag i uken. Med mer. Men jeg jobber 80% stilling, prøver å ta hverdagen med et smil, men smilet varer ikke hele tiden og hele dagen alltid. Vi kunne kjøpt et billigere og helt oppusset rekkehus istedenfor et gammel oppussingsobjekt.
Noen valg har vi tatt, noen valg vil vi ikke ta og noen valg er vanskelige å ta. Sånn har mange det, men tidspresset er reelt.

Ved å kjøpe et gammelt oppussingsobjekt, synes jeg dere har tatt veldig mange valg.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Ved å kjøpe et gammelt oppussingsobjekt, synes jeg dere har tatt veldig mange valg.

Ja, det har vi. Det var veldig bevisst pga økonomi og ønske om plass og hage. Mye pga våre egne ønsker for hvordan vi vil bo, og for hvordan vi ønsker at barna skal vokse opp. Det er til tider veldig tidkrevende og et ork med oppussing, men heldigvis holder vi ikke på konstant. Det siste er også et bevisst valg mht vår tid, krefter, økonomi og trivsel. Vi bor såpass nært Oslo at et rekkehus eller leilighet med nok plass hadde ikke vært så mye billigere. Noe mindre som en toroms med to barn er for vår del ikke aktuelt. Så kan vi skylde oss selv.

[Gaia]

Opprinnelig lagt inn av Marian, her.

Hvordan mener du hverdagen skal være da? Skal vi sove til kl 09 hver dag, se på dåktår fill, jobbe litt når det måtte passe oss og ikke ta ansvar?

Det er selvfølgelig det jeg mener, for sånn har jeg det hver dag. Fra spøk til revolver - det jeg mener er det apan så veldig godt sier:

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Jeg kalte det tidsklemma før jeg gikk ned i 90% jobb for da slet jeg veldig med rush, henting og levering i en barnehage som lå helt feil til. Nå jobber jeg 90% og har en barnehage mye nærmere. Vi står fremdeles opp halv seks hver dag og det er full rulle hele dagen, men ja; det er hverdagen. Sånn har vi valgt den selv.

Hverdagen er det man har valgt og som man i hovedsak er fornøyd med, tidsklemma er den situasjonen man ønsker seg ut av, fordi man ikke får dagene til å gå opp.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Jeg er enig med deg, Heiko, i at for mange er opplevelsen reell, men jeg synes nok Marian også har et poeng. Når folk kaller det tidsklemma fordi de ikke kan sove til syv hver morgen uten å få det travelt, kan det umulig være så ille. Ikke at noen her inne har gjort det i denne debatten, men det overrasker meg stadig hvordan noen av dem som klager over dårlig tid legger opp dagen og hva de krever av søvn og avslapning.

Jeg kalte det tidsklemma før jeg gikk ned i 90% jobb for da slet jeg veldig med rush, henting og levering i en barnehage som lå helt feil til. Nå jobber jeg 90% og har en barnehage mye nærmere. Vi står fremdeles opp halv seks hver dag og det er full rulle hele dagen, men ja; det er hverdagen. Sånn har vi valgt den selv.

Søvn? Det er et fysiologisk behov. Jeg tror ikke det er mye som blir bedre av at man sover for lite. Nå er det kanskje ikke det du mente, da. Men hvis jeg skal stå opp halv seks, så må jeg være i seng senest halv ti. Jeg må ha 8 timer. Så uansett om jeg sover de 8 timene mellom 21:30 og 05:30 eller om jeg sover mellom 23 og 07, så er det bare 8 timer av døgnet som "går tapt".

[apan]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Søvn? Det er et fysiologisk behov. Jeg tror ikke det er mye som blir bedre av at man sover for lite. Nå er det kanskje ikke det du mente, da. Men hvis jeg skal stå opp halv seks, så må jeg være i seng senest halv ti. Jeg må ha 8 timer. Så uansett om jeg sover de 8 timene mellom 21:30 og 05:30 eller om jeg sover mellom 23 og 07, så er det bare 8 timer av døgnet som "går tapt".

Ja, men for mange ville gjerne dagen gått lettere hvis man startet tidlig. Siden mange klager over travle ettermiddager. Det var det jeg tenkte på; ikke egentlig hvor mange timer av døgnet man bruker på å sove.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Ja, men for mange ville gjerne dagen gått lettere hvis man startet tidlig. Siden mange klager over travle ettermiddager. Det var det jeg tenkte på; ikke egentlig hvor mange timer av døgnet man bruker på å sove.

OK, skjønner hva du mener. Men jeg personlig er uenig. For jeg tror at de fleste egentlig har større behov for å sove om morgenen enn om kvelden, og at de fleste vil fungere bedre med søvn fra 23 til 07 enn med søvn fra 21 til 05.

Men det kan jo henge sammen med at jeg selv er et skikkelig B-menneske.

[apan]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

OK, skjønner hva du mener. Men jeg personlig er uenig. For jeg tror at de fleste egentlig har større behov for å sove om morgenen enn om kvelden, og at de fleste vil fungere bedre med søvn fra 23 til 07 enn med søvn fra 21 til 05.

Men det kan jo henge sammen med at jeg selv er et skikkelig B-menneske.

Jeg tror vel de færreste småbarnsforeldre sover 8 timer hver natt. Jeg kjenner absolutt ingen som gjør det, og heller ingen der dagen ikke starter før 7. Dersom man sover så mye og starter dagen så sent, så forstår jeg godt at dagen blir travel…. Men det er også et valg, på lik linje med andre valg som er eksemplifisert over her.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Jeg tror vel de færreste småbarnsforeldre sover 8 timer hver natt. Jeg kjenner absolutt ingen som gjør det, og heller ingen der dagen ikke starter før 7. Dersom man sover så mye og starter dagen så sent, så forstår jeg godt at dagen blir travel…. Men det er også et valg, på lik linje med andre valg som er eksemplifisert over her.

Nei, jeg er ikke enig i at det er et valg. Som sagt er søvn et fysiologisk behov. Hos oss starter dagen 06:20, og dermed må vi også i seng senest 22:30.

Personlig tror jeg at det er både usunt og på grensen til farlig å sove for lite. I tillegg tror jeg det er litt "mote" det å skryte av hvor lite man sover, som om det gir en slags heltestatus. Men jeg tror også at mange faktisk overdriver, og utelater den middagsluren på sofaen eller at de tar det igjen i helgene.

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Nei, jeg er ikke enig i at det er et valg. Som sagt er søvn et fysiologisk behov. Hos oss starter dagen 06:20, og dermed må vi også i seng senest 22:30.

Personlig tror jeg at det er både usunt og på grensen til farlig å sove for lite. I tillegg tror jeg det er litt "mote" det å skryte av hvor lite man sover, som om det gir en slags heltestatus. Men jeg tror også at mange faktisk overdriver, og utelater den middagsluren på sofaen eller at de tar det igjen i helgene.

Men her vi jo veldig forskjellig?

Etter jeg fikk barn har jeg sjelden mer en 6 timers søvn om natta, og det går greit. Jeg er sjelden supertrett om morgenen, og hviler aldri på ettermiddagen.. Men om jeg er hjemme med datteren min kan jeg ta meg en dupp på formiddagen sammen med henne. Men jeg føler sjelden behov.

Men jeg vet jo av flere som er veeeldig avhengig av å sove 8 timer + ekstra dupp på dagen en gang. Eller som sover på kveldstid. Så dette er nok veldig individuelt.

[Miss Norway]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

En del løper jo rundt som halshugde høner rett etter fødselen, og skal ha med seg babysang, babysvømming, barselgrupper og det ene med det andre. Jeg tror det er lurt å ta seg tid til å komme seg ordentlig etter svangerskapet før man setter opp en altfor full timeplan. Hvis man da i tillegg skal jobbe fullt etter 11 mnd, og fortsette det sosiale livet som før, samt ha full kontroll på barn og hjem, er det ikke rart mange går på en smell.

Bra sagt. Man må bare innse at det ikke er alle forunt å kunne få i pose og sekk. Noen har overskudd til all verden, andre blir punktert av å skulle få med seg absolutt alt.

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Jeg er fryktelig laidback, og har aldri hatt et utpreget ønske om å være "flink pike", perfekt husmor eller ha diverse verv, hobbyer eller andre sosiale ting som jeg MÅ følge opp.

:dulter:

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Vi er såpass ego, at vi har prioritert å ta skikkelig vare på oss selv gjennom trening og sosiale aktiviteter. Mange dropper slike ting etter de får barn.

Det er utrolig viktig!

Opprinnelig lagt inn av esme, her.

Jeg synes det virker mye mer slitsomt for de som har hele permisjonen og så tar ferie når mannen skal ha fedrekvote, for da må man jo starte med jobb, husarbeide, barnehagehenting og alt samtidig. At noen da går på en smell synes ikke jeg høres rart ut altså.

Dessuten er det alt for mange som utsetter å slutte med nattamming, få leggerutiner etc alt for lenge, slik at man plutselig får panikk når man innser at det er tre uker til jobbstart/barnehagestart/tidsklemmetrussel. Hvis man da i tillegg må slite med et barn som skal nattavvennes og våkner ørten ganger om natten av gammel vane så blir det jo en skikkelig overgang ja.

Høres jeg ammefientlig ut og Ferber-loving så er det en helt annen sak. Men jeg tror mange hadde hatt godt av å reflektere litt - i god tid - over hvordan man må innrette seg i døgnet for å få beholde overskuddet. Da er (mest mulig) uavbrutt nattesøvn et must for de fleste, og dermed MÅ man ta noen grep FØR man begynner i jobb.

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg tror man skal se på livet sitt som helhet. Å ikke jobbe er sjelden en løsning, jobb er uhyre viktig for folks trivsel og psykiske helse. Men det skal være en jobb man trives med! Det kan sikkert være smart å gjøre opp litt status både på bortebane og hjemmefront innimellom, og finne ut HVORFOR man er sliten. Det blir kanskje litt for lett? å bare kutte jobben, når det som EGENTLIG er problemet er at arbeidsdelingen i heimen ikke er på plass, svigermor gneldrer om ustrøkne duker og skitne potteskjulere osv.

Jaja. Ustrukturerte strøtanker fra meg.

Tvert imot. Slike tanker burde alle tenke - og ofte! Selvinnsikt er den viktigste kunnskap, og jeg tør påstå at MANGLENDE selvinnsikt (eller egentlig manglende vilje/evne/mot til å tørre å tankene fullt ut, og ikke minst gjøre noe med dem) er en av de største årsakene til nedsatt helse i dagens Norge. Folk blir litt feige. For det er skummelt å kanskje måtte gjøre store inngripen i sin egen tilværelse. Klart at man blir sliten i en jobb man ikke trives i, eller i et ekteskap som ikke fungerer.

Opprinnelig lagt inn av Heiko, her.

Kall det hva du vil, men når opplevelsen av hverdagen eller tidsklemma er så tung og slitsom er det et reelt problem for folk.

Det er jeg veldig enig i. Når døgnet ikke har nok timer så blir man utmattet.

[apan]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Nei, jeg er ikke enig i at det er et valg. Som sagt er søvn et fysiologisk behov. Hos oss starter dagen 06:20, og dermed må vi også i seng senest 22:30.

Personlig tror jeg at det er både usunt og på grensen til farlig å sove for lite. I tillegg tror jeg det er litt "mote" det å skryte av hvor lite man sover, som om det gir en slags heltestatus. Men jeg tror også at mange faktisk overdriver, og utelater den middagsluren på sofaen eller at de tar det igjen i helgene.

Det er et valg å sove 8 timer per natt, men selvfølgelig et valg som er helt ok å ta hvis man føler at man må det, selv velger jeg heller lengre ettermiddager med familien.

[Harriet Vane]

Jeg setter stor pris på Miss Norways fine innspill i debatten!

I angst for å gjøre opp helhetlig status og ta noen valg og gjøre noen aktive prioriteringer, går mange rett i en klassisk kjønnsfelle og gjør som foreldrene har gjort. Jge har ikke tall på hvor mange jenter som gjør alt dere hjemmeværende mor gjorde, i tillegg til at de har full jobb. Også kutter de jobben i stedet for å ta gode grep.

Jeg prøver forøvrig å sove så nær opp til 8 timer hver natt som mulig, ellers fungerer jeg ikke i forhold til intellektuelt krevende oppgaver, som feks den jobben jeg har nå.

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg setter stor pris på Miss Norways fine innspill i debatten!

Jeg blir bare svett av all multiquotingen hennes.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Det er et valg å sove 8 timer per natt, men selvfølgelig et valg som er helt ok å ta hvis man føler at man må det, selv velger jeg heller lengre ettermiddager med familien.

Nei, det er ikke et valg. Det er et fysiologisk behov, og som vi har i litt ulik grad. Jeg kan ikke velge bort søvn noe mindre enn jeg kan velge bort toalettbesøk.

[ElinM]

Opprinnelig lagt inn av Miss Norway, her.

Dessuten er det alt for mange som utsetter å slutte med nattamming, få leggerutiner etc alt for lenge, slik at man plutselig får panikk når man innser at det er tre uker til jobbstart/barnehagestart/tidsklemmetrussel. Hvis man da i tillegg må slite med et barn som skal nattavvennes og våkner ørten ganger om natten av gammel vane så blir det jo en skikkelig overgang ja.

Høres jeg ammefientlig ut og Ferber-loving så er det en helt annen sak. Men jeg tror mange hadde hatt godt av å reflektere litt - i god tid - over hvordan man må innrette seg i døgnet for å få beholde overskuddet. Da er (mest mulig) uavbrutt nattesøvn et must for de fleste, og dermed MÅ man ta noen grep FØR man begynner i jobb.

Ammefiendtlig? Tja kanskje. I alle fall høres det ut som du mangler forståelse for hvordan enkelte lever livet sitt. Mange av oss som nattammer lenge, legger det opp på en slik måte at det fungerer greit. Jeg nattammer Lillesøster fortsatt flere ganger om natta (hun nærmer seg 2 år når). Javisst er det slitsomt i enkelte perioder, men det fungerer helt greit. Det handler om valg, om hvordan man innretter seg, hva man ønsker.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av ElinM, her.

Ammefiendtlig? Tja kanskje. I alle fall høres det ut som du mangler forståelse for hvordan enkelte lever livet sitt. Mange av oss som nattammer lenge, legger det opp på en slik måte at det fungerer greit. Jeg nattammer Lillesøster fortsatt flere ganger om natta (hun nærmer seg 2 år når). Javisst er det slitsomt i enkelte perioder, men det fungerer helt greit. Det handler om valg, om hvordan man innretter seg, hva man ønsker.

Jeg synes absolutt ikke hun høres ut som hun har manglende forståelse for hvordan andre lever livet sitt, ei heller ammefiendlig. Men hun poengterer vel at det ville vært mindre slitsomt for enkelte dersom man ikke hadde utsatt å ordne legge-og nattrutiner og diverse annet til rett før eller etter jobb-og barnehagestart.

[Gaia]

Det viktigste er vel å ta de valgene som får hverdagen til å fungere best mulig. Jeg trenger også åtte timer om natten, noe mannen ikke gjør. Han står derfor opp med Snupp klokken 0615, mens jeg får sove en halvtime ekstra mens de er på badet. Vi spiser felles frokost, som mannen gjør i stand mens jeg dusjer og kler på meg. Vi er ute av døren før klokken 0745 og det føles aldri som noe stress. På ettermiddagen har vi også rutiner som fungerer helt utmerket – den som er hjemme først lager middag, sånn at den er klar til nr. to kommer hjem klokken 17. Vi tar kveldsstell og legging annenhver dag, og legger avtaler etter klokken 19, for da er Snupp i seng.

Jeg er forresten enig i det miss Norway skriver, det er lurt å bruker mer enn de siste tre ukene av permisjonen til å innarbeide rutiner, og det er enda lurer å være to om det. Mannen og jeg har alltid vært helt likestilt på hjemmefronten, og sånn er det med de aller fleste jeg kjenner. Jeg tar nok etter min mor, som på hjemmefronten er den typiske kvinnesakskvinnen, så noe annet hadde nok vært utenkelig for meg. Å ta ut mer enn ”fedrekvoten” er mer regel enn unntak i vår vennekrets. Og det merkes at fedrene ikke bare tar sin andel, men gjør det med glede og ser det som en selvfølge at pappa er like viktig som mamma.

Men selv med slike forhåndsregler kan man oppleve ting man ikke råder over; sykdom pga. barnehagestart, allergier som ødelegger nattesøvnen (i vår tilfelle har Snupp so flytting, pålagt oppussing av bad (i borettslag) osv. Og da krever det sin kvinne (eller mann) å ikke bli tom innimellom.

[ElinM]

Opprinnelig lagt inn av lykkeliten02, her.

Jeg synes absolutt ikke hun høres ut som hun har manglende forståelse for hvordan andre lever livet sitt, ei heller ammefiendlig. Men hun poengterer vel at det ville vært mindre slitsomt for enkelte dersom man ikke hadde utsatt å ordne legge-og nattrutiner og diverse annet til rett før eller etter jobb-og barnehagestart.

Jeg syns det høres ut som hun legger seg opp i hvordan andre skal leve livet sitt. Slik som mange andre i helsesveset også gjør. Det går fint an å kombinere f.eks. nattamming og jobb. Det er bare det at i vår kultur er ikke nattamming utover 6 måneder normen, og dermed blir det sett på som uønsket og veldig slitsomt av veldig mange (de fleste?).

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av ElinM, her.

Det handler om valg, om hvordan man innretter seg, hva man ønsker.

Ja, nettopp. Og hvis man ønsker (eller føler at man trenger) 6-7 timers uforstyrret søvn om natten så er det en ide å slutte med nattammingen FØR man begynner å jobbe igjen. Fordi det pleier å ta noen dager (uker?) før nye rutiner er innarbeidet.