[Sesongdiskusjon] Juleavslutning for skolen - i kirken

[Ru]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg tror ikke det er så vanlig å snakke om å brenne i helvete i kirkene rundt forbi.

Spesielt ikke på julaften, som er den mest kose-mosete gudstjenesten i hele året.

Jeg har for øvrig bare blitt skremt med å brenne i helvete en gang, og det var på kristen privatskole der det ikke akkurat var mange fra statskirken ...


Jeg gir en god blanke i om skolen til Knotten skal ha julegudstjeneste, vi drar jo i kirken samme søren. Jeg har dog mer enn nok av aksept for at andre ikke ønsker det samme for sine barn, og det regner jeg med at skolen vår har en plan for.
Sånn litt på siden, så synes jeg det er en lei tendens til at toleransen forsvinner i diskusjoner om religion her på forumet. Man kan krangle så filla fyker om politikk og fortsatt tåle hverandre, men nevn ikke en eller annen gud eller nisse!

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Da har du misforstått.

Jeg kan jo ikke svare for hva du har diskutert, men jeg har iallfall ikke misforstått hva jeg har diskutert.

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg syns det er rart at folk som SELV er avslappede til religion og forkynning (som jeg: Tross søndagsskole, Santalmisjonens barneforening, bedehus, tensing og kirkegang så ble jeg en happysnappy, kirkegående-hver-jul hedning til slutt. ), ikke ser at for andre kan deres ateisme eller humanisme eller agnostisme eller whatever faktisk være en greie som stikker ganske dypt?

Som har egne og personlige og dyptfølte grunner til å mislike forkynnelse overfor sine egne barn.


Snodig.

Jeg har ingen problem med å forstå det, og har ikke inntrykk av at så mange andre her har det heller. Det er iallfall veldig få som har sagt "er det så nøye, da- la nå ungen gå i kirka!" Tror ikke så mange på FP synes det er rart eller dumt at noen ikke ønsker å gå dit, og helt ærlig skjønner jeg ikke helt problemet så lenge skolen har et godt alternativ til de som ikke blir med. (På vår skole var alternativet så godt i år at ingen av mine blir med, tidligere søndagsskolegjengermor til tross ) Nå diskuterer jeg ikke brevet til aC, (som gikk over grensen, synes jeg) men sånn generelt.


Og" brenne i helvete" - taler på skolegudstjenesten? Kom igjen!

[Ulvefar]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Det er det vel ingen som har diskutert hvem som har mest fartstid her, men hva som er mest relevant å kjenne til.

Jeg synes bare det var en kul atikkel etter at flere hadde sagt at de ville vite litt mer om hvor nissen kommer fra. De fleste vet det grøvste om en viss ørkengud fra midtøsten og hans sønn med en surrogatmor fra palestina, men når det gjelder nissen er det ennå rom for å drive grunnleggende folkeopplysning.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Og" brenne i helvete" - taler på skolegudstjenesten? Kom igjen!

"Brenne i helvete" er det vel ingen som har turd å si i en norsk kirke etter den store helvetesdebatten på, når var det, 60-tallet?

Men: Jeg syns ikke det er helt koko om man i en kirke, i en preken, sier at "man kommer til himmelen gjennom å tro på (den oppstandne) Jesus Kristus!". Det er jo kjernen i kristendommen, og litt corny om man ikke skal si.

Hvis man bare vil ha lys og kos og mos og Kjærlighetens Kraft og Godhet For Hverandre-snakk, så får man vente til Geliusen har fått startet sin nye gladkirke.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Men: Jeg syns ikke det er helt koko om man i en kirke, i en preken, sier at "man kommer til himmelen gjennom å tro på (den oppstandne) Jesus Kristus!". Det er jo kjernen i kristendommen, og litt corny om man ikke skal si.

Hvis man bare vil ha lys og kos og mos og Kjærlighetens Kraft og Godhet For Hverandre-snakk, så får man vente til Geliusen har fått startet sin nye gladkirke.

Jepp.

Altså, er det gudstjeneste, så er det gudstjeneste. Og gudstjenesten er et religiøst rituale som er en del av religionsutøvelsen i det aktuelle kirkesamfunnet. Vil man ha en kosetime eller et informativt foredrag om julens historie eller teatersport med innlagte julesanger, så kan det godt hende at det finnes prester som vil være interessert i å utforme noe sånt i samarbeid med skolen og å delta i det, men det er ikke det en gudstjeneste er. Såpass teologisk forståelse synes jeg man kan forlange at folk har. Og at prester snakker om Gud og tro og oppstandelse og frelse i en gudstjeneste, enten det er en julegudstjeneste eller en dåpsgudstjeneste, det finner jeg helt rimelig. Nettopp derfor synes jeg ikke det skal være obligatorisk - eller "nær obligatorisk" - i den offentlige skolen å delta i julegudstjeneste (eller annen gudstjeneste).

Hvis det folk egentlig ønsker for barna sine er en livssynssnøytral kosestund med orgelmusikk og vakre sanger, så kan man være ærlig nok til å si det, og så kan man legge til rette for å organisere noe sånt. Men å velge gudstjeneste, og så klage fordi det man ender opp med er en gudstjeneste, det er bare teit.

[-ea-]

Enig med Polyanna og Skilpadda.


Og forresten, apropos "brenne i helvete". Er ikke sikker på om de sa akkurat det, men det var ikke langt unna, da jeg var i en læstadianerkonfirmasjon på starten av nittitallet. Tordentale var det i alle fall.

[Ulvefar]

Som vanlig Amen til skilpadda.
Gudstjeneste er gudstjeneste, og jeg foretrekker når folk sier meningene sine høyt, også prester. Det å lokke folk inn i folden med kosepludrevaffelstunder hvor første dose er gratis men med overgang til tyngre trosartikler etter hvert er god verving men ikke noe mer sympatisk enn ærlig tale man kan møte ansikt til ansikt.

[SpetakkelRandi]

oi det var litt spæist med et sånnt type brev. Nå syns jeg det er helt greit med en sånn type kirkejuleting, men å skrive på den måten er slett ikke greit.

[Maverick]

"Amen til Skilpadda" var da en usedvanlig treffende formulering i denne tråden, Ulvefar. Men jeg er helt enig. :halleluja!:

[Dronningen]

Vi fikk et hyggelig brev med info om kirkebesøk og fint opplegg for de som ikke velger dette. Jeg valgte å gi positiv tilbakemelding til rektor sist jeg møtte henne i S.U på skolen angående dette. Jeg hadde ikke likt et slikt brev som du fikk Maverick. Vi lar barna våre velge selv, og storesøster har siden 1. klasse valgt alternativ løsning.

I barnehagen fikk vi også tilbud om alternativ løsning, noe lillebror har valgt.

[cilen]

Jeg lot rett og slett 1.klassingen min velge selv. Jeg fortalte henne først hva som stod på lappen og hva det betydde at de skulle få tilsvarende opplegg på skolen. (At de ikke skulle ha matte eller norsk, men gjøre noe annet enn skoleting). Hun fortalte meg at det var foreldrene som skulle bestemme. (kanskje de har snakket om det i klassen)?

Hun sa så at ei i klassen ikke feiret jul, men hun feiret Id. Jeg spurte så om hun visste hvorfor man feiret jul og hun sa det var fordi Jesus ble født. "Ja, i Norge har vi feiret julen i mange mange år fordi Jesus ble født, men vi feiret jul før Norge ble kristne også".. Da feiret vi jul fordi solen snur og det blir lysere ute. Og så kan vi pynte med lys og stjerner. Hun kikket så på julestjernene i vinduet; "Sånn"?"

Jeg synes IKKE ungene er for små til å lære om religion eller mangel på religion når de er seks år. Så lenge de kan lære ungen min at julen feires pga Jesus fødsel (som egentlig var på våren engang, men den diskusjonen sparer jeg på noen år), så syns jeg mine barn også er klare for å lære hva andre tror og mener. Jeg er ikke kristen og det vet hun godt, men jeg legger vekt på at det er hennes valg om hun ville gå i kirken eller ikke.

Da hun sa hun ville være på skolen fikk jeg alikevel litt sånn.. "Hm, har jeg påvikrket henne nå"? -Så jeg sa hun godt kunne vente til i morgen med å levere lappen hvis hun ville høre med noen av jentene hva de skulle. Men det trengte hun ikke, det var nok fler som skulle være på skolen, så det gikk greit.

*stolt av jenta si*

[cilen]

... Men hvorfor er det sånn at jeg føler jeg hele tiden må veie mine ord? Kan aldri huske jeg fikk den "doddeltforklaringen" da jeg var liten.

Tenker dere som er kristne på dette når dere forteller barna deres om tro?

Eller er dere humaniske i forklaringene deres?

Jeg sitter med en sånn; "Dette må forklares fra alle vinkler"-følelse når jeg snakker med ungene mine om religion. Eldstemann sa engang at han ikke kunne si "sånn og sånn" i RLE-timene fordi læreren var kristen. Etter at han gikk til borgelig konfirmasjon er han blitt mer modig og diskuterer med de andre i klassen. Han har fått fram flere fine argumenter og jeg tror min måte å lære barna om sånn, gjør at de skjønner at det er deres egne valg.

Men jeg blir litt "lei" når jeg skjønner at de fremdeles lærer kristendom i form av at det er dette som er sant på skolen og skjønner det slik at de som er religiøse lærer villig vekk dette som det som er sant. Skal jeg da være like freidig og fortelle ungene hva jeg mener er HELT sant? At Jesus ikke bor i himmelen og det finnes ingen Gud som skapte oss og at det er like mye tull og tøys som om det finnes troll, nisser, vampyrer, dassdrauger eller tannfeer som flyr inn gjennom vinduet og samler på melketenner?

[Neket]

Hey, dassdraugen finnes altså.

Jeg tenker at alle må få velge selv hvordan de vil at ungene deres skal bli introdusert for religion. Ønsker man å si at "sånn er det" den ene eller den andre veien er det helt greit, men det er ikke sånn det skal være på skolen, der skal det være nøytralt.

Selv bruker jeg "noen tror dette, og noen tror dette, men ingen kan vite helt sikkert". Og jeg passer på å få med at de kan tro på akkurat hva de vil. Men hos oss er det litt blanding, siden mannen er semi-religiøs og jeg ikke er det i det hele tatt.

[Ulvefar]

Opprinnelig lagt inn av cilen, her.

... Men hvorfor er det sånn at jeg føler jeg hele tiden må veie mine ord? Kan aldri huske jeg fikk den "doddeltforklaringen" da jeg var liten. (...)Jeg sitter med en sånn; "Dette må forklares fra alle vinkler"-følelse når jeg snakker med ungene mine om religion. Eldstemann sa engang at han ikke kunne si "sånn og sånn" i RLE-timene fordi læreren var kristen. Etter at han gikk til borgelig konfirmasjon er han blitt mer modig og diskuterer med de andre i klassen. Han har fått fram flere fine argumenter og jeg tror min måte å lære barna om sånn, gjør at de skjønner at det er deres egne valg.

Ja. Kjenner igjen dette. Det er slitsomt å alltid veie sine ord på gullvekt. Men jeg tror at det i det lange løp er verdt det. Dessuten tror jeg at man er mer overbevisende når man viser at man kan forsvare sitt eget syn uten å fortie eller feilrepresentere de andre.

Opprinnelig lagt inn av cilen, her.

Men jeg blir litt "lei" når jeg skjønner at de fremdeles lærer kristendom i form av at det er dette som er sant på skolen og skjønner det slik at de som er religiøse lærer villig vekk dette som det som er sant. Skal jeg da være like freidig og fortelle ungene hva jeg mener er HELT sant? At Jesus ikke bor i himmelen og det finnes ingen Gud som skapte oss og at det er like mye tull og tøys som om det finnes troll, nisser, vampyrer, dassdrauger eller tannfeer som flyr inn gjennom vinduet og samler på melketenner?

Kjenner meg veldig igjen her også. For eksempel lærer de om Skapelsesberetningen i mange år før de hører om naturlige forklaringer (evolusjon osv), og Noas flom presenteres som noe som like gjerne kan være sant -Ulvejentas lærer i 4.klasse er en eiegod og snill gladkristen med kun førskolelærerutdannelse, og det begynner å merkes ganske godt. Så, hun er en fantastisk søt barneskolelærer, men hun har såpass lite evne til å se forskjell på sin tro og læreplanen at jeg også synes det er greit at hun ikke skal følge klassetrinnene oppover.

[Finni]

Jeg forteller mine unger at jeg tror på Jesus, men at ikke alle gjør det. Jeg forteller og at noen tror på andre Guder, mens andre igjen ikke tror på noen Gud.
Dette forteller jeg fra de er ganske små , minsten på 5 år vet veldig godt at vi tror, mens kameratens familie ikke tror.

Jeg forteller og unger som er på besøk at vi synger for maten, og hvorfor på en så informativ og ikke evageliserende måte jeg får til (alle vet vi er kristene, så jeg tror ikke noen foreldre til barnas venner blir sjokkert). Så kan de heller gå hjem og spørre sine foreldre om de ønsker å vite om deres holding til dette.

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av Ulvefar, her.

Ja. Kjenner igjen dette. Det er slitsomt å alltid veie sine ord på gullvekt. Men jeg tror at det i det lange løp er verdt det. Dessuten tror jeg at man er mer overbevisende når man viser at man kan forsvare sitt eget syn uten å fortie eller feilrepresentere de andre.

Kjenner meg veldig igjen her også. For eksempel lærer de om Skapelsesberetningen i mange år før de hører om naturlige forklaringer (evolusjon osv), og Noas flom presenteres som noe som like gjerne kan være sant -Ulvejentas lærer i 4.klasse er en eiegod og snill gladkristen med kun førskolelærerutdannelse, og det begynner å merkes ganske godt. Så, hun er en fantastisk søt barneskolelærer, men hun har såpass lite evne til å se forskjell på sin tro og læreplanen at jeg også synes det er greit at hun ikke skal følge klassetrinnene oppover.

Høres ut som Ulvejentas lærer burde få opplæring i hvordan man skal undervise i dette faget. Da jeg tok religion og livssyn på lærerskolen var det veldig vektlagt hvordan en skulle undervise, hvilke perspektiv en skulle bruke osv. Det er et stort ansvar å ha det faget der. En lærer skal ikke "rote" i andres tro eller ikke-tro, men kun ha opplæring i ulike måter å tenke på og tro på eller ikke-tro. Egentlig syns jeg filosofi burde vært langt mer vektlagt i dette faget.

[mkj]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

"Brenne i helvete" er det vel ingen som har turd å si i en norsk kirke etter den store helvetesdebatten på, når var det, 60-tallet?

Men: Jeg syns ikke det er helt koko om man i en kirke, i en preken, sier at "man kommer til himmelen gjennom å tro på (den oppstandne) Jesus Kristus!". Det er jo kjernen i kristendommen, og litt corny om man ikke skal si.

Hvis man bare vil ha lys og kos og mos og Kjærlighetens Kraft og Godhet For Hverandre-snakk, så får man vente til Geliusen har fått startet sin nye gladkirke.

Jeg er enig med deg jeg - MEN hvis det er sånn at alle elever 'skal' / 'bør helst' dra i kirken uansett om de er muslimer, ateister eller hva som helst, så bør de ikke forkynne om at det å tro på Jesus er nøkkelen til perleporten. Da må det bli en annen vinkling.

[mkj]

Vi fikk brev fra vår skole i går, hvor de har to likeverdige aktiviteter. Det er kirkegang og det er juleforbereldelser med laging av julepynt osv for de som blir igjen.

Datteren vår fikk velge selv - og hun valgte å gå i kirka (nok fordi de fleste andre skulle det)

[cilen]

På vår lapp stod det altså ingenting om hva de som valgte å være på skolen skulle gjøre. Bare "tilsvarende opplegg", noe som mange barn ikke skjønner helt hva betyr. Får en følelse at de skriver det sånn for at de skal være enklere å velge kirken. Mindre styr for dem at alle blir med. Min jente trodde at det var vanlig skole, og jeg tror noen tror det å velge bort kirken hvis det står julepynt-laging på lappen er mer fristene, derfor lar de være? Det inntrykket har jeg igrunn fått i alle de årene jeg har hatt barn i skolen. Som om at det skal være "like kjipt på skolen den dagen som i kirken".

Jeg husker vi hadde mer oppgaver enn klipp og lim-opplegg da jeg gikk på skolen. (ungdomsskolen). På barneskolen hadde vi vel ingen valgmuligheter etter hva jeg husker.

Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.

Høres ut som Ulvejentas lærer burde få opplæring i hvordan man skal undervise i dette faget. Da jeg tok religion og livssyn på lærerskolen var det veldig vektlagt hvordan en skulle undervise, hvilke perspektiv en skulle bruke osv. Det er et stort ansvar å ha det faget der. En lærer skal ikke "rote" i andres tro eller ikke-tro, men kun ha opplæring i ulike måter å tenke på og tro på eller ikke-tro. Egentlig syns jeg filosofi burde vært langt mer vektlagt i dette faget.

Det funker ikke sånn. For det første er det mange som ikke har utdannelse som lærere. For det andre er det mange som ikke ser selv at de trår over grenser med ti tusen mil. Min sønns lærer hadde nøkkelknippe liggende på pulten bestandig med "with God all things are possible" - selvsagt blir det ikke nøytral religionsundervisning av sånt.

Cilen - jeg har tenkt mye på det der med balanserte fremstillinger av alt mulig. Jeg har landet på at det er veldig viktig å prioritere å balansere de sannhetene man serverer barna sine. Men det betyr ikke at man ikke har lov til å ha farge selv. Jeg sier til mine barn at det er ulike oppfatninger - noen mener det ene og andre mener noe annet. Sannheten kjenner ingen, men de fleste finner etterhvert ut av hvilken fremstilling som funker best for de selv.