De glemte barna - artikkelserie om barnevernssaker

[shute]

Opprinnelig lagt inn av Mindy Macready, her.

Og hvis man antar det skal være permanent, hvorfor kan man da ikke frigjøre barnet for adopsjon?

Det går ikke så fort, men tendensen nå er at man i større grad skal gjennomføre fosterbarnsadopsjoner mot biologiske foreldres vilje, at åpen adopsjon skal benyttes en del og at tilknytning vektlegges i større grad mens biologien vektlegges i mindre grad.

...og så er det jo en del greier rundt det at fosterbarn ofte har en del bagasje som gjør at fosterforeldrene behøver den støtten og oppfølgingen de kan få fra plasserende instans, og som de ikke vil ha om de adopterer.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av shute, her.

Det går ikke så fort, men tendensen nå er at man i større grad skal gjennomføre fosterbarnsadopsjoner mot biologiske foreldres vilje, at åpen adopsjon skal benyttes en del og at tilknytning vektlegges i større grad mens biologien vektlegges i mindre grad.
…

Intensjonen er jo at det skal være slik, men jeg syns faktisk pendelen svinger andre veien i praksis. Fylkesnemndene henger visst ikke helt med sånn sett.

[shute]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Intensjonen er jo at det skal være slik, men jeg syns faktisk pendelen svinger andre veien i praksis. Fylkesnemndene henger visst ikke helt med sånn sett.

Mulig det er regionale forskjeller, ikke vet jeg. De som underviser på barnevern på HiO (de er jo ofte nemndmedlemmer selv) og et par barnevernledere jeg har snakket med i Oslo har vært ganske samstemste på at utviklingen går dit i praksis også, i tråd med signalene som har kommet fra myndighetene.

Egenerfaringen, men den blir jo bare et datapunkt, er også at vektingen har vært fornuftig i nemndssaker i det siste.

[Bobbelur]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

I tillegg har man jo disse barna på lånt tid, som regel. Og det vet jeg ikke om jeg hadde maktet.

Jeg makter det ikke. Som ufb er det eget barn vi vil ha, ikke andres. Om vi hadde fortsatt prosessen med adopsjon, så hadde det blitt vårt barn - ingen andres. Vi valgte å avslutte den prosessen; det er færre barn tilgjengelig for adopsjon enn det er par som vil adoptere.
Hadde vi blitt fosterhjem tror jeg at jeg ville følt det på samme måte som jeg gjør med Stesønn. Han er et barn jeg skal gi omsorg, men han er ikke mitt barn og jeg får ikke til å involvere meg hundre prosent i ham. Han har en mor og en far som skal det.
Barn som trenger fosterhjem blir noe helt annet for meg. Om vi en gang blir fosterhjem så er det ikke fordi vi ønsker oss barn, men fordi vi vil hjelpe. I tillegg til at det blir en jobb.

[gajamor]

Opprinnelig lagt inn av Liljekonvall, her.

Nei. Du kan lese mer info på www.fosterhjem.no

Er det noen som vet noe om hvordan det er å være beredskapshjem?