Er det greit å ignorere avdødes ønsker?

[nolo]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Jeg mener at å ta hensyn til avdødes ønsker ofte sammenfaller med å ta hensyn til (andre) pårørende. Jeg har vært i et par begravelser der det var tatt valg som avdøde ville rotert i graven over, og det var mange av oss levende som roterte ganske kraftig også.

Ja, i de aller fleste tilfeller vil jo dette stemme. De som tar seg av begravelsen er de som sto avdøde nærmest. Jeg har heldigvis ikke opplevd at begravelser som ikke "var i stil" med den døde.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Hele diskusjonen understreker i grunn bare hvor viktig det er å ha diskutert slikt med de som (sannsynligvis) en dag kommer til å organisere begravelsen.

Eller hvor kjekt det er å jo blaffen i sin egen gravferd, alt etter som. :gjerne rock'n'roll for min del:

[him]

Folk tenker tydeligvis veldig forskjellig på dette. I mitt hode er definitivt begravelsen en sermoni for de etterlatte, og defor synes jeg det er rimelig at det er de som bestemmer. Jeg ser at det er folk som tenker anderledes, men jeg skjønner det ikke helt ettersom de som er døde etter min mening har mistet alt som gjør at jeg ville ha føyd meg for de mens de var i livet?

[Obelix]

Jeg vet at min far har planlagt/lagt føringer for sin begravelse ganske i ganske stor grad, og så lenge han ikke ber oss strø aska over isen til dessert, så skal jeg strekke meg ganske langt og lengre enn langt for å la ønskene hans være føringen for hvordan begravelsen/bisettelsen blir.
Jeg tenker at det ikke har så mye med hvordan jeg og andre gjenleveende pårørende kommer til å føle, for jeg ville hatt det langt verre i sorgen om jeg visste jeg ikke hadde tatt hensyn til min fars ønsker.

Jeg for min del ville ha plagdes om jeg som et siste stikk måtte svime rundt og arrangere ting etter diktat fra noen jeg virkelig ikke er glad i. Hvordan er dette - må man begrave folk man tilfeldigvis er nærmeste pårørende til eller kan man kort og godt bare si at man ikke akter å engasjere seg i noen begravelse også kommer det en eller annen kommuneperson eller noe sånt og overtar?

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg for min del ville ha plagdes om jeg som et siste stikk måtte svime rundt og arrangere ting etter diktat fra noen jeg virkelig ikke er glad i. Hvordan er dette - må man begrave folk man tilfeldigvis er nærmeste pårørende til eller kan man kort og godt bare si at man ikke akter å engasjere seg i noen begravelse også kommer det en eller annen kommuneperson eller noe sånt og overtar?

Tror ikke det finnes byråkrater som tar seg av slikt, nei. Men det går fint an å be begravelsesbyrået ordnet rubbel og bit. De er ganske gode på slikt.
Jeg ser også at det å skulle arrangere en masse ting etter liste fra en avdød man ikke har hatt noe godt forhold til, kan bli en enorm belastning. Og jo særere og rarere ønsker, desto større belastning.

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Tror ikke det finnes byråkrater som tar seg av slikt, nei. Men det går fint an å be begravelsesbyrået ordnet rubbel og bit. De er ganske gode på slikt.
Jeg ser også at det å skulle arrangere en masse ting etter liste fra en avdød man ikke har hatt noe godt forhold til, kan bli en enorm belastning. Og jo særere og rarere ønsker, desto større belastning.

For min del er "ønsker kiste og blomster" igrunnen godt over min grense for velvillig engasjement. Jeg tror ikke jeg vil lage den rosa sangen eller noen takketale eller noe sånt heller. Man kan jo ikke få en prest til å stå og si at "gamla var ikke helt god, men med flaska i hånda fant hu jo ro - sa brura" heller.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

For min del er "ønsker kiste og blomster" igrunnen godt over min grense for velvillig engasjement. Jeg tror ikke jeg vil lage den rosa sangen eller noen takketale eller noe sånt heller. Man kan jo ikke få en prest til å stå og si at "gamla var ikke helt god, men med flaska i hånda fant hu jo ro - sa brura" heller.

Jeg føler meg som et ondt menneske som hikstet av latter nå.

[Røverdatter]

Jeg kan ikke se at man skylder noe engasjement etter døden til noen man ikke har noe godt forhold til. Det ville være merkelig å forvente at de etterlatte skal ta hensyn om man ikke selv har tatt hensyn til dem i levende live.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Jeg kan ikke se at man skylder noe engasjement etter døden til noen man ikke har noe godt forhold til. Det ville være merkelig å forvente at de etterlatte skal ta hensyn om man ikke selv har tatt hensyn til dem i levende live.

Så det er et kvaltitetsforkjell her altså?
Om man er et Fint MenneskeTM så skal avdødes ønsker respekteres, og noe annet er umoralsk. Men om man derimot er En BæsjTM så kan man bare gi beng?

Sitat:

Jeg vet at min far har planlagt/lagt føringer for sin begravelse ganske i ganske stor grad, og så lenge han ikke ber oss strø aska over isen til dessert, så skal jeg strekke meg ganske langt og lengre enn langt for å la ønskene hans være føringen for hvordan begravelsen/bisettelsen blir.
Jeg tenker at det ikke har så mye med hvordan jeg og andre gjenleveende pårørende kommer til å føle, for jeg ville hatt det langt verre i sorgen om jeg visste jeg ikke hadde tatt hensyn til min fars ønsker.

Men du har jo allerede her tatt forbehold om at disse ønskene utføres, så sant de ikke krysser dine grenser?

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Så det er et kvaltitetsforkjell her altså?
Om man er et Fint MenneskeTM så skal avdødes ønsker respekteres, og noe annet er umoralsk. Men om man derimot er En BæsjTM så kan man bare gi beng?

Ja. Sånn er det jo stort sett alltid og i alle sammenhenger der ting er regulert av sosiale regler og ikke lovverk. De som er greie og hyggelige oppnår stort sett alltid mer enn de folkevonde svinepelsene.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Så det er et kvaltitetsforkjell her altså?
Om man er et Fint MenneskeTM så skal avdødes ønsker respekteres, og noe annet er umoralsk. Men om man derimot er En BæsjTM så kan man bare gi beng?

?

Jeg synes ikke det er så veldig kontroversielt å hevde at respekt er noe man primært må gjøre seg fortjent til. Heller ikke å innrømme at man behandler hyggelige mennesker man liker bedre enn slemme mennesker man misliker.

[Skremmern]

Jeg kjenner at jeg er glad for at ikke Floksa er den som skal styre med min begravelse. Ser for meg Floksa stappe legemet mitt oppi noe stusselig og falleferdig hun snublet over på søppeldynga, for så å slepe meg ned til nærmeste havn hvor hun dytter meg utfor kanten med et påfølgende "lykke til på reisa!".

Å respektere avdødes ønsker er ikke noe jeg ville gjort i frykt for hva Gudene hadde i vente for meg hvis jeg ikke gjorde det, men av respekt for den døde og alt h*n betydde for meg i livet.

[Neket]

Jeg kjenner at jeg egentlig er ganske glad for at jeg kommer fra en familie der ingen bryr seg stort om hvordan man skal begraves.

Forøvrig kan man be begravelsesbyrået ordne alt. Den økonomiske biten dekkes kanskje av boet (hvis det er noe bo) hvis ingen vil betale?

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg kjenner at jeg er glad for at ikke Floksa er den som skal styre med min begravelse. Ser for meg Floksa stappe legemet mitt oppi noe stusselig og falleferdig hun snublet over på søppeldynga, for så å slepe meg ned til nærmeste havn hvor hun dytter meg utfor kanten med et påfølgende "lykke til på reisa!".

Å respektere avdødes ønsker er ikke noe jeg ville gjort i frykt for hva Gudene hadde i vente for meg hvis jeg ikke gjorde det, men av respekt for den døde og alt h*n betydde for meg i livet.

Nei nei, da får jeg SFT på nakken

[Input]

Alle i Norge har rett på en begravelse, og dersom det ikke finnes noen etterlatte (og det kan likegjerne være at ingen vil regnes som etterlatte, for det er ingen plikt) blir begravelsen ordnet av kommunen, ja. Man får da en enkel kiste og presten sier noen ord, jeg er dog usikker på om man får eget gravsted eller havner på minnelund.

[m^2]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Det tror jeg ikke jeg ville gjort i allefall. La nå vedkommende dø lykkelig i troen på at han skal få brenne opp ned på et kors. Hva godt skulle det komme ut av å argumentere mot noe sånt?

Tja, jeg vil nå tro at hvis man kjenner hverandre en smule mer enn "litt" så vil vedkommende som ber om opp-ned-begravelsen lukta lunta når mor jublende bifaller akkurat det valget. Hvorfor i all verden skal man ikke kunne si at "nå er du på bærtur, det der gjør jeg ikke"? Det er da ikke noe _mer_ lykkelig å dø med følelsen av at de rundt lyver til deg? Evt. kan man jo foreslå at kompis Kåre heller står for akkurat gjennomføringen.

Og hadde jeg lovet min døende kjæreste at asken hans skulle spres i himalaya så hadde jeg jaggu satt himmel og jord i bevegelse for at det skulle skje. Man lyver ikke til folk når de lever, og det er da ingen grunn til å begynne med det når de skal dø heller. Hvorfor i all verden skal man det?
(og igjen, han hadde vel luktet lunta hvis jeg jublet og jaaa! også)

Og sist men ikke minst, det er jo mennesker som mener deres evige frelse, framtidige liv, osv, avhenger av hvordan de blir gravlagt. Jeg hadde _aldri_ satt meg over deres eget valg om hvordan de ville gravlegges ift religiøse ønsker. For alt jeg vet har de rett, og hvilken tabbe hadde jeg vel gjort da

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Da må du forklare meg hva det dreier seg om. Hvorfor det er så uendelig viktig at det ikke står et relgiøst ordtak på gravsteinen til en ateist feks. Det er jo bare ord på en stein, over en haug med jord?

Hehe, det minner meg om faren min, som nettopp døde. Mamma og jeg satt og skulle velge gravstein og slikt, og da vi kom til siden i katalogen med fredsduepynten som satt på en gravstein med "vi sees igjen på den andre siden" elns brast vi begge i latter . Skikkelig sånn oversliten, utslitt, men humoren dog fortsatt tilstede-latter.
Det var så inderlig IKKE faren min, han var yrkesmilitær, og dessuten svært lite religiøs utover det mer tradisjonspregede. Så det ble bare helt, helt feil. Både for han (som jo som du påpeker couldn´t care less), og for oss som kjente han. Selv om det bare er ord på en stein over en haug med jord, er det et evig minne over et menneske som var. Og det er et minne som skal stå seg for fremtiden. Ikke bare for oss i familien, men andre som kjente han også. I den grad folk går på kirkegårder selvsagt, men dog.
Jeg hadde følt meg som en hykler hvis jeg hadde valgt noe annet enn det som "var pappa" på gravplassen hans. Og jeg hadde følt meg som en hykler om jeg skulle lygd han opp i ansiktet da han var syk, om i hvilken grad jeg kom til å etterleve hans ønsker etter at han var borte. Nå hadde ikke han ønsker om gravferden, men om etpar andre ting ift arv og slikt. Og den diskujonen og evt. uenigheten ville jeg heller ta med han mens han var i levende live enn å sitte i ettertid å tenke at "jah, der vant jeg jammen meg _den_ diskusjonen "

[Obelix]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Men du har jo allerede her tatt forbehold om at disse ønskene utføres, så sant de ikke krysser dine grenser?

Det var vel heller ment som et bilde på at jeg kommer til å strekke meg ganske så langt for å oppfylle ønsker til avdøde.

[-ea-]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Noen ønsker å å få asken sin spredt både her og der.

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Tja, om jeg er dypt, dypt relgiøs og min frafalne sønn på 25 dør, brått. Han har dog utrykt et ønske om å brennes hengende på et oppned kors og at hans hode skal stedes til hvile under en okkult sermoni, en fullmåne natt i mai, så er jeg respektløs fordi jeg velger en tradisjonell relgiøs begravelse?

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Ser for meg Floksa stappe legemet mitt oppi noe stusselig og falleferdig hun snublet over på søppeldynga, for så å slepe meg ned til nærmeste havn hvor hun dytter meg utfor kanten med et påfølgende "lykke til på reisa!".

Såvidt jeg vet er det lover og regler for hvordan man håndterer en død person, så ingen av disse scenarioene er mulig pr. idag. Askespredning skal være søkt om på forhånd som hovedregel, ihvertfall skal det være gjort gode forberedelser.
Ellers er det f.eks. krav om at en avdød skal begraves i kiste og ikke f.eks. i et teppe slik muslimsk skikk sier. Det er regler for hvordan kisten skal være, dvs materialtype/nedbrytningstid har noe å si, så f.eks. Floksa kan ikke spikre kiste selv av restematerialer fra låven. Og ikke minst er det jo regler på hvor man kan begraves, det skal være på en gravlund.

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Hvem som styrer begravelsen er jo de nærmeste (ektefelle og barn osv).

Her kan noen få seg en overraskelse, dersom det er uenigheter mellom f.eks. samboer og foreldre/barn til avdøde. De som har juridisk rett til å ta avgjørelser da er foreldre/barn og ikke samboer, dersom det ikke foreligger et juridisk bindende dokument om at samboer skal ha denne "råderetten". Her ligger en stor forskjell mellom ekteskap og samboerskap.

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Jeg er oppriktig overrasket over at så mange på et forum jeg oppfatter som ganske så ikkerelgiøst er så opptatt av riter og hva som skjer med ens egen/andres døde kropp.

Som de andre sier, så er ikke riter og ritualer alltid religiøse greier, nei.

[-ea-]

Oppfattet jeg ikke akkurat av tv-nyhetene at det hadde vært et tilfelle i dag der en mann "forsøkte å oppfylle sin avdøde mors ønske om begravelse", altså han holdt på å begrave henne i hagen? Eller hørte jeg helt feil?