Konfirmanten som ga bort alt hun fikk

[007]

For å være litt saklig: De gangene jeg gir penger i konfirmasjonsgave er det fordi jeg ikke aner hva konfirmanten trenger eller ønsker seg. Ofte ønsker de seg penger og da gir jeg det. Jeg synes det er lettvint med pengegaver, da kan konfirmanten selv kjøpe det h*n vil ha og evt samle det sammen med andre pengegaver og kjøpe noe dyrt h*n vil ha.
For meg spiller det ingen rolle hva konfirmanten bruker pengene til. Ny sykkel, klær, sminke, ferie, telt, speiderkniv, moped, Leger Uten Grenser, festing, depositum til leilighet - alt er het OK for meg, selv om jeg håper at foreldrene har en viss kontroll over ungdommens pengebruk og at ungdommen ikke bruker konfirmasjonspengene til noe veldig dumt og skadelig. (Som heimebrent, medlemskap i Vigrid, piercing i tunga osv)

Poden ble konfirmert for noen år siden og fikk svimlende 43 000 kr. Han ville ta lappen på lettsykkel og deretter kjøpe seg motorsykkel, og selv om jeg er redd når han er ute og kjører, så lot vi han få lov til det. Pengene ble satt på høyrentekonto i mitt navn, så alle uttak går gjennom meg. Han brukte også noen tusen på klær og sko (som var for små innen få måneder ), men han om det.
Om han ville ha gitt bort pengene til et veldedig formål, så hadde jeg godtatt det men (og her er det et stort men): Jeg hadde da gjort han oppmerksom på at lappen, sykkel og klær var valgt bort. Jeg hadde ikke finansiert verken lappen eller sykkel for han, han hadde i så fall valgt det helt og holdent bort. Om han følte at det var OK å forsake egne goder, så hadde han fått lov til å gi bort pengene sine. Jeg tror verken onkel Arne eller tante Agnes hadde blitt sur av den grunn. Jeg tror de heller hadde foretrukket at han gav bort penger til veldedighet enn at han kjøpte seg motorsykkel, for å være helt ærlig.