Sv: Konfirmanten som ga bort alt hun fikk
Opprinnelig lagt inn av Maggie74, her.
Jeg er ikke hellig et sted, men jeg stiller ikke spørsmålstegn ved hva folk bruker pengene til som jeg gir i gave. Jeg synes det er direkte ufint og ville følt det kjempevanskelig hvis jeg hadde hatt venner og familie som hadde gjort det.
Jeg kan love deg at til dags dato har jeg aldri stilt spørsmålstegn ved en eneste gave jeg har gitt bort. Og hadde jeg vært i familie med denne jenta ville jeg holdt tankene mine for meg selv.
Opprinnelig lagt inn av Isolde, her.
Nå har jeg hoppet over de siste sidene. Men mener å huske en tråd her for litt siden hvor man bare ville kjøpe ting av barn som solgte på gaten om pengene gikk til veldedighet. Men når det går 3-4år til og disse barna skal konfirmeres da vil bare gi om de IKKE går til veldedighet? Ser ikke logikken.
Jeg svarte ikke i den tråden, så jeg vet ikke hvilken logikkbrist du snakker om. Jeg har heller aldri sagt at jeg ikke ønsker at penger skal gis til veldedig formål. Men jeg hadde synes det var naturlig at gavemottaker opplyste om at hun ønsket penger til godt formål i forkant, slik de fleste som bruker gaver til veldedighet gjør.
Opprinnelig lagt inn av Katta, her.
Jeg lurer litt på hva er det som gjør at enkelte synes at dette ikke er en grei ting å gjøre med penger man har fått? Har det med å ikke beholde gaven å gjøre (selv om man sjelden beholder penger sånn sett)? Eller har det med å ikke spare et stort pengebeløp å gjøre? Altså at man ikke bruker det til noe varig som sølvbestikk, førerkort eller hus? Jeg prøver å forstå hva som er tankegangen, jeg kjenner nemlig at jeg har det litt i meg jeg også selv om jeg har kommet frem til at jeg synes en sånn donasjon er helt ok.
Endelig et svar som har å gjøre med det jeg opprinnelig ønsket å ta opp. Jeg vet ikke helt, det er jo også derfor jeg er litt forvirret over min egen (hypotetiske) reaksjon. Jeg kjente meg veldig igjen i svaret Tjorven ga. Jeg hadde lite i oppveksten, er ikke vant til å ødsle med penger fra barndommen av, er innprentet at penger man får bør spares for å bruke på ting man ikke uten videre kan kjøpe seg fordi man ellers ikke har råd - feks utveksling til USA, dyrt turutstyr, depositum mm. Jeg hadde nesten alt det samme som andre barn, men det kostet mine foreldre harde prioriteringer.
Å gi vekk pengene har for meg ikke fremstått som et alternativ jeg har hatt i mente når jeg gir gaver. De som får penger av meg er folk jeg kjenner, og jeg ville ikke gitt dem større summer penger hvis jeg tror de kommer til å ødsle. Gir jeg vekk en større pengesum antar jeg at pengene vil bli forvaltet til noe som kommer denne personen til nytte.
Jeg er også en person som på forhånd pleier å forhøre meg om hva folk ønsker seg. Ønsker de seg penger antar jeg de skal brukes til noe eller spares. Ønsket de seg penger til veldedighet hadde jeg tatt som en selvfølge at dette ble opplyst. Det er jo det som er vanlig rundtom, ihvertfall.
Men, det er slik jeg ser verden. Jeg ser jo i denne tråden at få ser det på samme måte som meg. At Maggie74 av den grunn er glad jeg ikke er i hennes vennekrets får jeg nok bare leve med.
__________________
07 og 10
|