Kontantstøtte - hvordan brukes den og hva synes dere om den?

[Adrienne]

Opprinnelig lagt inn av Amelie, her.

Får ikke håpe at mine utsagn provoserte deg, det hørtes igrunn ikke som mine ord. Det er klart det ikke er alle som har muligheten til å jobbe ved siden av kontantstøtten. Men mange er ikke klar over de forskjellige løsninger, om man ikke har barnehageplass eller ønsker å være mer sammen med barnet.

Det er like mye en generell holdning om at "det er bare å". Det er ikke alle det passer å "bare gå deltid", det var blant annet nevnt tidligere i tråden at det måtte vel gå an å få en nattestilling eller tilsvarende. Med den utdannelsen jeg har og den jobberfaringen, finnes det ikke nattevaktstillinger som ville passet til utdannelsen. Det går ikke an å tenke på andre løsninger enn å enten være hjemme, motta kontantstøtte og tape 25000 i måneden eller jobbe mellom 80 % og 100 % og ha barnet i barnehage.

Angående det med at deltid er så fælt er det ikke min argumentasjon. Jeg har bare merket meg at en av fanesakene for flere fagorganisasjoner er at alle skal få rilbud om heltidsstillinger og at man skal få slutt på alle deltidsstillingene.

[Odelia]

Opprinnelig lagt inn av Cuyahoga, her.

Jeg leser deg som om du går ut fra at flertallet ønsker å kunne ordne seg slik?

Skal vi se.. Jeg går ut fra at de som ønsker å være hjemme med barna sine er villige til å gjøre de endringene som trengs - innenfor rimelighetens grenser - for å få det til å fungere de årene det står på. Jeg har forståelse for at ikke alle disse kan ordne det på dette viset fordi det er begrenset med slike stillinger, men i hovedsak tenker jeg at det bør finnes mange muligheter for dem som ønsker det. Nå er det vel også begrenset hvor mange som faktisk ønsker å gå hjemme med barna utover foreldrepermisjonen.

(Svarte jeg på det du spurte om nå?)

[Pøblis]

Jeg har motforestillinger mot deltid av flere grunner. For det første fordi det setter mange kvinner i en situasjon hvor de faktisk ikke kan forsørge seg selv hvis de plutselig må. Det hemmer både karriereutvikling og lønnsutvikling for kvinner. Det kan være med på å gjøre kvinner mindre attraktive på arbeidsmarkedet, fordi det forventes at kvinner vil være mer eller mindre ute av arbeidslivet når de har små barn. Og dessuten har det gjort det vanskelig for noen yrkesgrupper å i det hele tatt få heltidsstillinger. Som for eksempel sykepleiere. Ved flere sykehus kjører de grunnturnuser med 80 % stillinger, noe som gjør at mange må på ekstravaktjakt for å kunne forsørge seg og familien. Og når man belager seg på ekstravakter, er det vanskeligere å planlegge både økonomi, fritid og omsorg for barn.
Jeg synes forsåvidt heller ikke at deltidsarbeid er djevelens oppfinnelse.
Jeg ser helt klart at småbarnsforeldre ved å jobbe mindre, kan tilby både barna og seg selv en litt roligere hverdag. Jeg synes bare det er synd at det nesten alltid er kvinner som jobber deltid, fordi det dermed er en stor gruppe kvinner som har mindre økonomisk handlekraft i samfunnet.

[Odelia]

Opprinnelig lagt inn av Adrienne, her.

Det er like mye en generell holdning om at "det er bare å". Det er ikke alle det passer å "bare gå deltid", det var blant annet nevnt tidligere i tråden at det måtte vel gå an å få en nattestilling eller tilsvarende. Med den utdannelsen jeg har og den jobberfaringen, finnes det ikke nattevaktstillinger som ville passet til utdannelsen. Det går ikke an å tenke på andre løsninger enn å enten være hjemme, motta kontantstøtte og tape 25000 i måneden eller jobbe mellom 80 % og 100 % og ha barnet i barnehage.

Jeg mener ikke at "det er bare å..", men jeg mener å tro at veldig mange kan få det til for seg om de er litt kreative (igjen; jeg skjønner at dette ikke er en reell mulighet for alle basert på enten økonomi, jobbmuligheter eller andre faktorer, men snakker på generelt grunnlag). Jeg kjenner flere som har valgt å endre yrke i denne tiden fordi de ikke har hatt mulighet for å jobbe deltid i det yrket de er utdannet innen eller primært jobber innen. Dette innebærer ofte at man går drastisk ned i lønn, og nettopp derfor mener jeg at kontantstøtten bør økes slik at det blir et reellt valg for flere. (Jeg ser forøvrig nå at jeg har diskutert ut fra hva jeg synes om ordningen med hovedvekt på hvordan jeg mener ordningen ideelt sett burde være, men det var slik jeg tolket overskriften på tråden.)

I mitt tilfelle valgte jeg å utsette en utdanning og heller ta en annen til å begynne med fordi dette ville gi meg bedre forutsetninger for å være hjemme med barna de årene det stod på, og heller ta den andre utdanningen siden. Dette har gitt oss langt dårligere økonomisk grunnlag ved etablering av bolig, ect og det innebærer også selvsagt begrensninger i husholdningsbudsjettet, men det var det det kostet for oss om vi skulle ha muligheten for å være hjemme med barna. Det blir på sett og vis det samme som at jeg hadde hatt en helt annen jobb hvor jeg ikke hadde hatt muligheten for å jobbe deltid, og dermed hadde måttet bytte yrke for å kunne ha denne muligheten.

Sitat:

Angående det med at deltid er så fælt er det ikke min argumentasjon. Jeg har bare merket meg at en av fanesakene for flere fagorganisasjoner er at alle skal få rilbud om heltidsstillinger og at man skal få slutt på alle deltidsstillingene.

Ja, jeg har også merket meg dette, men skjønner som sagt ikke hvor skoen trykker all den tid jeg har en formening om at langt på vei de fleste har tatt et bevisst valg her og at det, etter min mening, bør respekteres på lik linje med dem som velger å jobbe fulle stillinger. Men igjen, jeg har ikke satt meg inn i saken utover det jeg har fått med meg på slump.

(Og nå bør jeg kanskje ta en pause fra surfingen her siden barna har våknet og jeg tross alt argumenterer for at barna får tilfredsstillende stimuli hjemme kontra i barnehagen )

[Odelia]

(Beklager at jeg deler opp innlegget ditt, men hodet er virkelig ikke med meg i dag og jeg må gjøre det slik for å fatte meg i korthet siden jeg egentlig ikke burde sitte her nå.)

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Jeg har motforestillinger mot deltid av flere grunner. For det første fordi det setter mange kvinner i en situasjon hvor de faktisk ikke kan forsørge seg selv hvis de plutselig må.

Da tenker jeg at en god del av disse kan ha mulighet for å bygge på stillingen sin eller bytte stilling dersom det skulle skje at de må forsørge seg selv. Om man skal tenke worst case scenario tror jeg de fleste er villige til å gjøre drastiske valg om det er det som kreves for at de skal klare seg. Selv om jeg har forståelse for at det er en stor fordel å kunne velge arbeid og stillingsprosent etter hva som motiverer.

Sitat:

Det hemmer både karriereutvikling og lønnsutvikling for kvinner. Det kan være med på å gjøre kvinner mindre attraktive på arbeidsmarkedet, fordi det forventes at kvinner vil være mer eller mindre ute av arbeidslivet når de har små barn.

Slik jeg ser det tenker jeg at de som ønsker denne ordningen ser at valget de tar får konsekvenser i form av at noe må ofres. Det blir, i mine øyne, det samme som å si at de som har valgt å jobbe fulltid ofrer tid sammen med barna sine. (Jeg sier ikke at dette er feil, men at vi ser ulikt på hvilke arenae vi ønsker å prioritere mer tid på - for noen passer det utmerket å jobbe fulltid mens barna koser seg i barnehagen.)

Når det gjelder attraksjon på arbeidsmarkedet tenker jeg at dette ikke nødvendigvis slår negativt ut for dem som velger å sjonglere hjemmesituasjonen med deltidsjobb. Man kan ha stor arbeidskapasitet, og ikke minst være dreven i multitasking, ved å ha en slik jobb/hjemmesituasjon, og ikke minst kan det også være positivt når man da er ferdig med denne perioden og har ny giv etter å endelig få bruke seg selv 100% i jobb igjen

Kort sagt: Jeg tror det i mange tilfeller blir hva man gjør det til.

Sitat:

Og dessuten har det gjort det vanskelig for noen yrkesgrupper å i det hele tatt få heltidsstillinger. Som for eksempel sykepleiere. Ved flere sykehus kjører de grunnturnuser med 80 % stillinger, noe som gjør at mange må på ekstravaktjakt for å kunne forsørge seg og familien. Og når man belager seg på ekstravakter, er det vanskeligere å planlegge både økonomi, fritid og omsorg for barn.

Tja, både og. Som regel - i alle fall har det vært slik de gangene jeg har vært jobbsøkende - finnes det 100% stillinger som sykepleier som ikke blir besatt på grunn av manglende interesse. Slik arbeidsmarkedet er nå er det ofte en del ledig på f eks sykehjem eller andre, mindre attraktive institusjoner. Man må jo ikke plent jobbe på sykehuset selv om dette er førstevalget. Igjen tror jeg det går litt på at man må være villig til å tenke kreativt og kanskje ta til takke med en helt grei ordning om man ønsker en annen jobbsituasjon enn den man ser ved første øyekast. På den andre siden er jeg absolutt for at andelen fulle stillinger i helsesektoren og andre sektorer hvor det etterspørres av både arbeidsgivere og -takere skal økes, men ikke på bekostning av at det skal bli vanskelig for dem som ønsker å tilbringe mer tid med familien ved å jobbe deltid.

Sitat:

Jeg synes bare det er synd at det nesten alltid er kvinner som jobber deltid, fordi det dermed er en stor gruppe kvinner som har mindre økonomisk handlekraft i samfunnet.

Igjen tenker jeg at dette i hovedsak er valg kvinnen tar fordi hun ønsker det ut fra sine overbevisninger enn ut fra at det tilfeldigvis er hun som må ofre seg. Men jeg sitter helt klart ikke på fasiten.

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Odelia;2815747
[QUOTE

Da tenker jeg at en god del av disse kan ha mulighet for å bygge på stillingen sin eller bytte stilling dersom det skulle skje at de må forsørge seg selv. Om man skal tenke worst case scenario tror jeg de fleste er villige til å gjøre drastiske valg om det er det som kreves for at de skal klare seg. Selv om jeg har forståelse for at det er en stor fordel å kunne velge arbeid og stillingsprosent etter hva som motiverer.

det kan de nok ha, men jeg kjenner fler som hadde store prøblemer med å kommer tilbake til full stilling i arbeidslivet etter år som deltidsarbeidende - og at de må ta til takke med en lønn som overhode ikke er egnet til forsørgelse av en familie.

Sitat:

Slik jeg ser det tenker jeg at de som ønsker denne ordningen ser at valget de tar får konsekvenser i form av at noe må ofres. Det blir, i mine øyne, det samme som å si at de som har valgt å jobbe fulltid ofrer tid sammen med barna sine. (Jeg sier ikke at dette er feil, men at vi ser ulikt på hvilke arenae vi ønsker å prioritere mer tid på - for noen passer det utmerket å jobbe fulltid mens barna koser seg i barnehagen.)

Jeg tenker at dette kanskje er avhengig av hvor man er livet. Det er kanskje greit når man har små barn, men ikke fullt så greit når man i ettertid ser at man har blitt forbikjørt på mange områder. Dessuten ser ofte prioriteringer veldig annerledes ut i etterpåklokskapens lys. Valg som en familie gjør som helthet, kan ofte slå ujevnt og urettferdig ut ved et samlivsbrudd, for eksempel.

Sitat:

Når det gjelder attraksjon på arbeidsmarkedet tenker jeg at dette ikke nødvendigvis slår negativt ut for dem som velger å sjonglere hjemmesituasjonen med deltidsjobb. Man kan ha stor arbeidskapasitet, og ikke minst være dreven i multitasking, ved å ha en slik jobb/hjemmesituasjon, og ikke minst kan det også være positivt når man da er ferdig med denne perioden og har ny giv etter å endelig få bruke seg selv 100% i jobb igjen
Kort sagt: Jeg tror det i mange tilfeller blir hva man gjør det til.

Kanskje du har rett i det. Samtidig kan det godt hende at man konkurrerer med folk som har klart å multitaske både full jobb og familieliv. Her hvor jeg bor, tror jeg faktisk ikke at det ville blitt sett på som veldig positivt at man har jobbet deltid mange år. Og i manndominerte bransjer tor jeg definitivt ikke at det er det.

Sitat:

Tja, både og. Som regel - i alle fall har det vært slik de gangene jeg har vært jobbsøkende - finnes det 100% stillinger som sykepleier som ikke blir besatt på grunn av manglende interesse. Slik arbeidsmarkedet er nå er det ofte en del ledig på f eks sykehjem eller andre, mindre attraktive institusjoner. Man må jo ikke plent jobbe på sykehuset selv om dette er førstevalget. Igjen tror jeg det går litt på at man må være villig til å tenke kreativt og kanskje ta til takke med en helt grei ordning om man ønsker en annen jobbsituasjon enn den man ser ved første øyekast. På den andre siden er jeg absolutt for at andelen fulle stillinger i helsesektoren og andre sektorer hvor det etterspørres av både arbeidsgivere og -takere skal økes, men ikke på bekostning av at det skal bli vanskelig for dem som ønsker å tilbringe mer tid med familien ved å jobbe deltid.

NSF har gjort en undersøkelse som viste at mellom hver tredje og hver fjerde deltidsansatte sykepleier ønsket seg større stillingsbrøk.

Sitat:

Igjen tenker jeg at dette i hovedsak er valg kvinnen tar fordi hun ønsker det ut fra sine overbevisninger enn ut fra at det tilfeldigvis er hun som må ofre seg. Men jeg sitter helt klart ikke på fasiten.

]
Kanskje du har rett. Jeg er overhodet ikke sikker på om jeg tror på at det bare er biologi som påvirker oss, så jeg tenker at dette handler om både soialisering og instinkter. Dessuten tenker jeg også at de fleste kvinner overhodet ikke tenker at de ofrer seg når de velger å jobbe mindre for å ta seg av små barn. Men jeg tror at kvinner som blir skilt etter noen års redusert deltakelse i arbeidslivet dessverre ofte kjenner på kroppen og lommeboken at de faktisk har ofret en hel masse. Og det synes jeg er veldig dumt.

[Chanett]

Men det er jo ikke alle som på død og liv har ønske om en stor karriere i yrkeslivet. Noen har valgt et yrke hvor man fint kan jobbe redusert i mange år og ikke har noen problemer med å få full jobb om det skulle trenges. Jeg valgte mitt yrke fordi det var barnevennlig med tanke på ferier og mulighet for redusert. Ikke fordi jeg ønsket å klatre høyt i arbeidslivet. Det har jeg intet ønske om.

[Amelie]

Opprinnelig lagt inn av Chanett, her.

Men det er jo ikke alle som på død og liv har ønske om en stor karriere i yrkeslivet. Noen har valgt et yrke hvor man fint kan jobbe redusert i mange år og ikke har noen problemer med å få full jobb om det skulle trenges. Jeg valgte mitt yrke fordi det var barnevennlig med tanke på ferier og mulighet for redusert. Ikke fordi jeg ønsket å klatre høyt i arbeidslivet. Det har jeg intet ønske om.

[Fluke]

Svarer på HI: Jeg er motstander av kontantstøtten og håper den blir avviklet. Vi kommer til å søke kontantstøtte til frøkna her når hun fyller året, for mannen jobber deltid kveld og skal være hjemme med henne på dagtid til hun nærmer seg to år.

[Odelia]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

det kan de nok ha, men jeg kjenner fler som hadde store prøblemer med å kommer tilbake til full stilling i arbeidslivet etter år som deltidsarbeidende - og at de må ta til takke med en lønn som overhode ikke er egnet til forsørgelse av en familie.


Jeg tenker at dette kanskje er avhengig av hvor man er livet. Det er kanskje greit når man har små barn, men ikke fullt så greit når man i ettertid ser at man har blitt forbikjørt på mange områder. Dessuten ser ofte prioriteringer veldig annerledes ut i etterpåklokskapens lys. Valg som en familie gjør som helthet, kan ofte slå ujevnt og urettferdig ut ved et samlivsbrudd, for eksempel.


Kanskje du har rett i det. Samtidig kan det godt hende at man konkurrerer med folk som har klart å multitaske både full jobb og familieliv. Her hvor jeg bor, tror jeg faktisk ikke at det ville blitt sett på som veldig positivt at man har jobbet deltid mange år. Og i manndominerte bransjer tor jeg definitivt ikke at det er det.

NSF har gjort en undersøkelse som viste at mellom hver tredje og hver fjerde deltidsansatte sykepleier ønsket seg større stillingsbrøk.

]
Kanskje du har rett. Jeg er overhodet ikke sikker på om jeg tror på at det bare er biologi som påvirker oss, så jeg tenker at dette handler om både soialisering og instinkter. Dessuten tenker jeg også at de fleste kvinner overhodet ikke tenker at de ofrer seg når de velger å jobbe mindre for å ta seg av små barn. Men jeg tror at kvinner som blir skilt etter noen års redusert deltakelse i arbeidslivet dessverre ofte kjenner på kroppen og lommeboken at de faktisk har ofret en hel masse. Og det synes jeg er veldig dumt.

Det skal godt gjøres å multitaske full jobb samtidig som man går hjemme med små barn, og dette tror jeg i så fall kun gjelder en særdeles liten brøkdel. Om en arbeidsgiver ikke forstår viktigheten av å tilbringe tid sammen med barna mens de er små er det kanskje dette synet vi bør jobbe for å påvirke snarere enn at familier skal ta valg som strider mot de øverste prioriteringene

Når det gjelder både samlivsbrudd og redusert deltakelse i arbeidslivet på grunn av mer tid sammen med barna tenker jeg at det faktisk er flere som angrer på at de ikke fikk ordnet seg mer tid med barna mens de enda var små, enn det er av dem som havner i knipe fordi de gjorde det. Og uansett tror jeg at andelen av dem som da fortsatt angrer på prioriteringen er ytterst beskjeden. Som jeg har skrevet før; det gjelder å finne ut hvilke prioriteringer man har og så må ofte noe nødvendigvis ofres for at det skal gå opp. Enten det er karriere eller mer tid sammen med barna. Er man åpen nok for litt orginale løsninger kan man ofte få begge deler, selv om det gjelder langt fra alle.

Og at hver tredje eller fjerde sykepleier ønsker seg større stilling kan godt tenkes, men det skal ikke gå på bekostning av at flertallet som jobber redusert stilling og fornøyd med løsningen slik den er skal måtte bote for det i form av å presses til å jobbe fulltid. Etter Bratten sitt utspill tidligere i vår er det nesten blitt sånn at man som sykepleier må forsvare hvorfor man har valgt å prioritere familie og deltidsstillingen sin fremfor å kaste det man har i hendene (eller dra seg ut av kaféene ) og jobbe 100% bare for å tilfredsstille et mindretall. Jeg vil anta at dette gjelder i flere sektorer enn helse, og mener det blir aldeles feil. For mitt vedkommende er familien den viktigste arenaen, og derfor har jeg lagt opp både utdanning og yrke etter hvor mye tid jeg ønsker å bruke sammen med familien og på jobb. I utgangspunktet uten å måtte være avhengig av kontantstøtten. Hvorfor dette da skal være til belastning for samfunnet er meg et mysterium all den tid det stadig tilrettelegges for familieoppbygning generelt i både samfunn og politikk, og da mener jeg at politikken som føres innad i organisasjonene på dette området faller på sin egen urimelighet ved å legge opp løpet slik de har gjort den senere tid.

Jeg ser ikke hva som er galt med at de som ønsker å prioritere karriere ved å jobbe fulltid, og ha barna i barnehage eller annen passeordning kan få gjøre dette, mens de som ønsker å prioritere mer tid med barna ved å jobbe deltid kan få gjøre nettopp dette. Det blir nesten som at jeg skulle ha gått løs på fulltidsjobberne fordi jeg syntes de brukte for liten tid sammen med familien. Jeg har fortsatt tro på at de fleste kvinner i dag er bevisste når de foretar slike valg, og at de gjør det ut fra egne overbevisninger selv om det ofte kan høres ut som kvinner ikke vet sitt eget beste om man skal ta det enkelte politikere greier å lire av seg for god fisk.

[polarjenta]

Jeg er i mot kontantstøtten, men valgte å søke om det i fjor når lillebror var uten barnehageplass nærmere 4 mnd. På en måte valgte jeg jo selv å ikke ha barnehageplass de mndene, men pengene kom godt med, og så lenge man har mulighet så søkte jeg selvsagt.

[Cuyahoga]

Opprinnelig lagt inn av Odelia, her.

Når det gjelder attraksjon på arbeidsmarkedet tenker jeg at dette ikke nødvendigvis slår negativt ut for dem som velger å sjonglere hjemmesituasjonen med deltidsjobb. Man kan ha stor arbeidskapasitet, og ikke minst være dreven i multitasking, ved å ha en slik jobb/hjemmesituasjon, og ikke minst kan det også være positivt når man da er ferdig med denne perioden og har ny giv etter å endelig få bruke seg selv 100% i jobb igjen

Kort sagt: Jeg tror det i mange tilfeller blir hva man gjør det til.

Du må gjerne jobbe deltid for min del, for all del, og jeg synes det er fint å høre at du trives med løsningene dere har valgt.

Men hver gang jeg hører kvinner si at de tror deltidsjobbing over mange år kan telle positivt ved framtidige ansettelser kjenner at jeg det rykker i realitetsorienteringsnerven min.

I virkeligheten konkurrerer man med de menneskene som jobbet fulltid (med eller uten barn) i de åtte årene man selv jobbet 40% natt. For eksempel. Og ansettelser blir gjort basert på konkrete kvalifikasjoner, yrkeserfaring og ansennitet, og heller sjelden kandidatenes moralsk overbevisning og selvoppofrelsevilje.

Og det synes jeg er noe man i alle fall bør ha med i regnestykket sitt.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Jeg har full forståelse for at noen ønsker å gå lenger hjemme med barna sine. Jeg er bare ikke enig i at staten skal subsidiere dette.

Nemlig. Og hvem er Staten? Det er du og jeg og vito.

[Anita72]

Svarer også på HI. Er for kontantstøtte. Ser gjerne at den økes i beløp men kuttes i lengde. Har selv søkt og fått kontantstøtte for minstesnuppa. Skal gå hjemme til hun starter i bhg i august. Skulle gjerne gått ut i jobb etter endt foreldrepermisjon pga økonomi, men når det hverken er barnehageplass eller dagmamma å oppdrive må jeg være hjemme.