Fødselstabbe på Ahus

[Appelsin]

Opprinnelig lagt inn av Vianne Rocher, her.

Når det kommer til journalen er jo den først og fremst er ett arbeidsverktøy for legene og ikke ett forklaringsverktøy for pårørende. Innholdet er ikke ment for pasient/pårørende og kan i mange tilfeller gi ett feilaktig inntrykk av hva som f.eks. faktisk har skjedd.

Tja.
Vi har vel lært at pasienten eier sin journal, uansett hvem som faktisk skriver den. Dette er noe vi er nødt til å ta hensyn til i hvert eneste notat vi skriver. Pasienten har innsynsrett, og rett til å få tolkningshjelp ved gjennomgang.

[m^2]

Opprinnelig lagt inn av Vianne Rocher, her.

Når det kommer til journalen er jo den først og fremst er ett arbeidsverktøy for legene og ikke ett forklaringsverktøy for pårørende. Innholdet er ikke ment for pasient/pårørende og kan i mange tilfeller gi ett feilaktig inntrykk av hva som f.eks. faktisk har skjedd.

Journalen kan f.eks framstå som "ufølsom", og det står mye der man ikke har fått direkte informasjon om. Derfor er tilbud om gjennomgang av journalen med lege gull verdt.

[polarjenta]

Det er nok endel helsepersonell som uten tvil kunne vært bedre på informasjon. Jeg vet ikke hvor mye man har om det under utdanning, men jeg opplevde det egentlig både når jeg fikk storebror og når jeg fikk lillebror. Nå var det ikke så veldig graverende ting, men bl.a ble jeg faktisk ikke informert om at lillebror var innlagt på nyfødt intensiv det første døgnet. Det fikk jeg vite når helsesøster var på hjemmebesøk. Jeg er ikke så veldig spørrende av meg når det gjelder slike ting, så jeg er egentlig litt avhengig av at leger/sykepleiere informerer.

[-ea-]

Opprinnelig lagt inn av Nextlife, her.

Når det foreligger en endelig konklusjon får pårørende vite, men ikke før, ettersom halvferdige rapporter er en kilde til flere spørsmål enn svar.

Men da synes jeg at jeg må få informasjon om hvorfor jeg ikke får noen informasjon, for å si det sånn. Det kan jeg nok slå meg til ro med og dermed la være å løpe til avisene i ventetiden.

Opprinnelig lagt inn av Appelsin, her.

Jeg tror mangelfull informasjon og svikt i omsorg og ivaretaking etter alvorlige utfall ofte er det som fører saker til media, kanskje snarere enn hvilke feil som evt. har blitt gjort underveis.

Det tror jeg også.

Og Katta - fint innlegg du hadde.

[Inagh]

Opprinnelig lagt inn av m^2, her.

Journalen kan f.eks framstå som "ufølsom", .

Jeg husker første gangen jeg leste journalen til Lillemann godt og grundig. Ene sykepleieren spurte meg i ettertid om det gjorde vondt å lese den...

Nå sto det forsåvidt ikke noe jeg ikke visste fra før i den - kontrollfrik som jeg er når det gjelder den ungen - men likevel, det var noe med å se ting så "ufølsomt," svart på hvitt...

Og ja - det kan være greit å få tolkehjelp i ny og ne for å skjønne helt ut hva som står der. Det lærte jeg blant annet på Rikshospitalet, en gang i tiden, da jeg satt med noen papirer i hendene, merket med Lillemann sitt navn og fødselsnummer, som jeg rett og slett ikke forsto bæret av. Lillemann sin lege kom innom for å sjekke hvordan det sto til, og jeg spurte ham om han ikke kunne fortelle meg hva som sto der - "på norsk."

Legen tok papirene... leste... ble stille, og så kom det, litt brydd: "Ikke rart du ikke forstår noe av dette. Dette er jo ikke ditt barn!"

Journalen fremstår som ufølsom - det var en god formulering. For eksempel ser vi stadig at folk er forbannet fordi det står i fødselsjournalen "kom inn med fine rier og 4 cm åpning". Men - fødselen er jo ikke i gang før med såpass åpning og rier. Ergo - man kan ha hatt et helvetes lurveleven før dette, men fødsel er det jo ikke. Subjektiv opplevelse vil være at journalen er full av tøv, mens fra fødeteknisk hold kan det jo stemme på en prikk.

Sånt må man ta hensyn til når man er informasjonsjunkie. Og ha vett på å spørre og forstå det man leser skikkelig.

[Katta]

Det er jo endel psykologiske mekanismer ute og går også når vi snakker om informasjon. Utgangspunktet er at pasient/foreldre har innsynsrett og krav på all informasjon. De blir også informert godt som hovedregel, men informasjon kan aldri bli god nok. Og det hender ganske ofte at det man har informert om er glemt i neste samtale. Det er ikke enkelt å ta innover seg alvorlige beskjeder, og det er et vanlig forsvar å blokkere endel av dette innholdet fra bevisstheten. Vi pleier å være helt åpne med pasienter/foreldre når vi er i tvil og når det har skjedd feil. Det skulle bare mangle. Jeg tror kanskje likevel at endel føler at akkurat det de trenger av informasjon er det ingen som kommer med, nemlig Forklaringen på hvorfor ting er som de er. Den ene faktoren som forklarer hvorfor det ble som det ble og som kunne endret hele hendelsesforløpet. Noen veldig få reagerer også med å skulle stille noen til ansvar uansett. Enkelte mediasaker er slike tilfeller.

[Inagh]

De legene jeg har møtt, og stolt aller mest på, gjennom de siste seks årene, er de legene som har vært helt åpne på at de ikke aner noe som helst om Lillemann og hvorfor han er som han er - for de har vært så veldig villige til å leite både her og der etter svar, og veldig lyttende overfor oss foreldre som faktisk kjenner ungen, og har et nettverk av foreldre med barn med samme genfeil. Uansett hvilke ville teorier vi har kommet med om "hvorfor Lillemann nekter å senke pulsen under 179 nå, og ser ut til å besvime i stedet for å sovne," etc. har de tatt ytterst seriøst og sjekket ut.

Og som Katta sier - informasjon kan aldri gis for mange ganger, for man blokker ut så utrolig mye når man sitter og er pissredd for ungen sin.

Og noen ganger kan man ikke forklare hvorfor ting er som de er. Som regel kan ikke legene forklare hvorfor Lillemann innimellom finner det for godt å skremme vettet av oss alle, da alt som er tatt av prøver, og det er et tonn av dem, kommer tilbake og viser at absolutt ikke noe er galt med ungen.

Men det er tungt å leve med å ikke vite hvorfor, det er en merkelig mekanisme det der, at en kan takle det meste, bare en har en forklaring. Og for noen blir det da så viktig med den forklaringen, at de velger gå til media, for å forsøke å pushe fram et svar.

[Sure Eplet]

Jeg orker ikke å lese artikkelen. Stakkars foreldre, og stakkars barn

(sånn generelt syns jeg media skal ta hensyn til pårørende selv om det er godt å ha noen å fortelle til, noen som lytter til alt man sier, så er det ikke sikkert at journalister er de rette å betro seg til. Dette er mennesker i en ekstremt sårbar situasjon, og jeg syns noen ganger at avisene går vel langt. Jeg tror ikke avisene har noen "ja-la-oss-nå-redde-verden"-holdning når det kommer til sykehusskandaler. Jeg tror de bruker det for å selge - for det er klart det selger. Nå kan det godt hende at akkurat denne saken blir rettferdig dekket på en måte som tar vare på foreldrene midt oppi krisen de står oppi og kanskje bruker årevis på å komme ut av, men det er ikke alltid det skjer. Derfor unngår jeg stort sett sykehuset-drepte/skadet/ødela-mitt-barn-saker det blir så ... uverdig?)

[minimee]

Grusomt dette ja! Leste bloggen hennes jeg også.

[Sneglo]

Opprinnelig lagt inn av MokkMokk, her.

Jeg tenker at det nok er flere sider av denne saken. Jeg forstår denne mora, men kunne tenke meg å fått versjonen til helsepersonellet også, tipper den er litt annerledes.

Veldig enig

Opprinnelig lagt inn av Dixie Diner, her.

Det står jo knapt om noe annet enn tabber i helsevesenet i mediene nå, men det betyr jo ikke at det er så voldsomt mange tabber nå i forhold til før, det er vel heller sånn at det er et stort fokus på det akkurat nå og at alle saker dras frem og spekuleres i. Jeg vet ikke. Helsevesenet står vel ikke akkurat fritt til å komme med sin versjon alltid heller, pga. taushetsplikt?

Nei netopp, jeg tror nok at man "ser" tabbene bedre no, er fordi VG har ofret mye av sin tid på å få det frem i lyset.

Og ja helsevesenet har jo taushetsplikt, de kan ikke fortelle på den måten som pårørende gjør.

Opprinnelig lagt inn av MokkMokk, her.

Jeg mener jeg leste i bloggen at denne mora hevder at barnet ikke fikk pustehjelp i det hele tatt, men samtidig ligger det bilder ute av barnet der det åpenbart bagges og jobbes med. Derfor tenker jeg at det nok er flere versjoner der ute av hva som hendte.

Ja hun hevder jo at barnet fikk ingen hjelp og det er jo feil, det ser man jo.
Og hadde ikke barnet fått noen pustehjelp på 47minutter så ville jo ikke barnet overlevd.

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Problemet er jo at sykehuset ikke kommer med noen forklaring som henger på greip og dermed har man jo ikke noe som helst å forholde seg til annet enn en haug med spørsmål. Det er dette man vil unngå, derfor er det mye fokus i media.

Men hva mener du de skal si?
De har taushetsplikt, så hva mener du de da skal si.

Opprinnelig lagt inn av MokkMokk, her.

Vi har fritt sykehusvalg her i landet, og flere sykehus har en annen (og kanskje noe mindre "streng") overtidspraksis enn hva Ahus har. (Jeg skrev hovedoppgave om emnet som jm-student og vet litt om akkurat dette.) Det skader jo ikke å forhøre seg litt i forkant før man bestemmer seg for hvor man vil føde?

Ja Haukeland har faktisk jeg hørt om folk som er blitt gående overtid på 3uker etter termin.

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Her er også informasjon som tilsier at helsetilsynet faktisk konkluderer med at sykehuset har gjort feil. Men konsekvensene er få, og det er ingen som må til ansvar for det som har skjedd. Hvordan kan man da vite at noen har lært?
http://sykehustabber.blogspot.com/p/...rier_1869.html
Er dette ok?

Hvilke konsekvenser mener du de skal få da?
Spør av ren nysgjerrighet.

Hvilken "straff"/konsekvens er god nok for ett barns liv?




Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, for jeg tenker som så at alt er ikke kommet frem i lyset, når det kun er ene parten som har uttalt seg. Og den parten er selvfølgelig i sjokk, sint og ja i en ubeskrivelig sorg. Forståelig nok.

Jeg har virkelig medfølelse med hun som mistet sin sønn, det har jeg uansett under hvilke omstendigheter vi snakker om, for foreldre skal IKKE begrave sine barn, det er ingen rettferdighet i sånnt. Men jeg føler likevel at det må være lov til og stille spørsmål rundt ting, når hun går så hardt ut som å kreve legen stilt for retten for drap