Spinoff: Sorg og sykemelding

[kie]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Vel, det er jo rimelig mye fokus på tidsklemma og alle ballene vi insisterer på å ha i lufta hele tiden, spesielt damer kanskje? Litt føre var går det vel an å være, selv om det er det kan føles som om man blir sparket mens man ligger nede.
Jeg har egentlig litt troen på sparking, men fortrinnsvis i ræva, før man gjør noe dumt.

Det er minst like mye "sparking" i forhold til deltidsarbeid og andre grep noen velger å gjøre. Også der får man jo gjerne høre om at man må være føre var osv. Jeg får litt inntrykk av at det fort blir en tap-tap-situasjon som diskuteres i vei med en "la dem spise kake"-holdning.

[Najade]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Det er minst like mye "sparking" i forhold til deltidsarbeid og andre grep noen velger å gjøre. Også der får man jo gjerne høre om at man må være føre var osv. Jeg får litt inntrykk av at det fort blir en tap-tap-situasjon som diskuteres i vei med en "la dem spise kake"-holdning.

Amen!

Jeg reagerer ikke på at man vil at det skal være høy terskel for å bli sykemeldt, få velferdspermisjon e.l., men det at det tilsynelatende helst skal være vanskeligere for noen.
Jeg er helt utrolig sjokkert over at det går an å for alvor (går jeg ut fra, er det en spøk så blir jeg glad!) foreslå A- og B- sykemeldinger. Det er så ufattelig at jeg ikke klarer å si noe annet enn at det sjokkerer meg.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Det er minst like mye "sparking" i forhold til deltidsarbeid og andre grep noen velger å gjøre. Også der får man jo gjerne høre om at man må være føre var osv. Jeg får litt inntrykk av at det fort blir en tap-tap-situasjon som diskuteres i vei med en "la dem spise kake"-holdning.

Vel, jeg sparker ikke den veien, og ikke så veldig mange andre heller etter det jeg har fått med meg. Jeg tenker derimot at det kan være fornuftig at en av partene (det dumme er at det nesten alltid er kvinnen) å være hjemme litt lenger når man har mange små barn. Begynne i 100 % stilling med et barn på ti mnd, ett på to og ett på tre. Gå kl. 7 og kommer igjen kl.17. Det går sikkert fint i august, men hvordan er ståa i november? Sjansen for lengre eller kortere sykemeldingsperioder er vel relativt høy, og hvem tjener egentlig på at folk driver seg selv så hardt? Gjør man det selv? Neppe, det er sikkert tøft for både selvtillit og psyke ellers å få seg en trøkk. Bra for barna med stressete og ampre foreldre? Tror ikke det. Bra for pasientene/kundene/elevene som stadig må forholde seg til nye vikarer? I think not. Samfunnsnyttig at kvinner kommer fort tilbake i jobb? Defintivit, hvis klarer å holde seg der. Dette er ikke et "kvinner tilbake til kjøkkenbenken-innlegg," bare noen tanker om at Familien AS kanskje bør vurdere andre alternativer enn begge i full jobb hele småbarnsperioden.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Vel, jeg sparker ikke den veien, og ikke så veldig mange andre heller etter det jeg har fått med meg. Jeg tenker derimot at det kan være fornuftig at en av partene (det dumme er at det nesten alltid er kvinnen) å være hjemme litt lenger når man har mange små barn. Begynne i 100 % stilling med et barn på ti mnd, ett på to og ett på tre. Gå kl. 7 og kommer igjen kl.17. Det går sikkert fint i august, men hvordan er ståa i november? Sjansen for lengre eller kortere sykemeldingsperioder er vel relativt høy, og hvem tjener egentlig på at folk driver seg selv så hardt? Gjør man det selv? Neppe, det er sikkert tøft for både selvtillit og psyke ellers å få seg en trøkk. Bra for barna med stressete og ampre foreldre? Tror ikke det. Bra for pasientene/kundene/elevene som stadig må forholde seg til nye vikarer? I think not. Samfunnsnyttig at kvinner kommer fort tilbake i jobb? Defintivit, hvis klarer å holde seg der. Dette er ikke et "kvinner tilbake til kjøkkenbenken-innlegg," bare noen tanker om at Familien AS kanskje bør vurdere andre alternativer enn begge i full jobb hele småbarnsperioden.

Jepp. Jeg mente "sparking" slik du først skrev det, altså. Ikke sparking av noen som ligger nede osv.

Jeg tenker at dette er en ganske vanskelig avveiing for de som står i en situasjon som ikke fungerer og som ikke er sånn stilt at de kan velge "plan c" når plan A og plan B begge får negative konsekvenser. Derfor tror jeg det er er for lett å være etterpåklok på andres vegne og si ting som at "dette burde du ha skjønt" og "selvforskyldt". Det er til tider en vanskelig avveiing. Man ofrer viktige ting når man velger det ene fremfor det andre og sett kun fra en synsvinkel er kanskje valget til og med dumt. Jeg tror det er mange som møter veggen fordi det beste alternativet de kunne komme opp med var å "bite tenna sammen og være flink". Ikke fordi de planla å bli utbrent, men fordi det å holde ut til det blir bedre var det beste man kunne komme opp med i en situasjon der alternativet ville være å være en av disse "nekene" som jobbet deltid i happimuffinsland.

Jeg vil bare anerkjenne at valget man står i må være utrolig vanskelig noen ganger. Og jeg kan godt forstå at noen vil oppleve det som en "damned if you do, damned if you don't". Jeg tror man skal være litt forsiktige i bruken av ord som "selvforskyldt" når man sitter med fasiten i ettertid og noen har gått på en smell. Folk flest gjør så godt de kan for å imøtekomme alle forpliktelser og innfri forventningene de møter. Såpass at de blir forstrukket noen ganger.

[oslo78]

Selvforskyldt er det forresten også når jeg får syke barn. Jeg har fått barn og burde ha visst at det ville følge sykdom med dem.

Det er også selvforskyldt å måtte være borte fra jobb fordi man faktisk får barnet.

Det er selvforskyldt å få lungekreft av røyking = ikke behov for sykemelding?

Hva med den som får hjerteinfarkt pga for lite trening = ikke behov for sykemelding?

At kroppen totalt kollapser pga overbelastning over laaaang tid (og helt uten at man merker dette selv) = ikke behov for sykemelding? (Dette er da min situasjon...)

[Miss Norway]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Jeg har fått barn og burde ha visst at det ville følge sykdom med dem.
Alle unger blir syke ja, så det er å forvente. Å satse på noe annet er litt vel optimistisk
Det er også selvforskyldt å måtte være borte fra jobb fordi man faktisk får barnet.
Tror nok arbeidsgiver var glad for akkurat den faktisk, tenk på alt det griseriet på jobben lissom...

Sorry, måtte bare. Tråden var blitt så seriøs, og så har jeg fått opp blodsukkeret igjen nå.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Miss Norway, her.

Sorry, måtte bare. Tråden var blitt så seriøs, og så har jeg fått opp blodsukkeret igjen nå.

Man er velkommen til å få barn på min jobb.