Spinoff: Hvordan kan _dere_ gjøre justeringer som reduserer press og stress

Fine tråden!

Jeg er veldig opptatt av at hver dag skal inneholde glede. Dermed har jeg for vane å jakte rundt etter fine ting å legge merke til. Det er veldig bra for meg.
Så får jeg dagslys og frisk luft hver dag for tiden. Jeg går en lang tur hver formiddag og det gjør underverker. Og der er det vel på tide å rødmende innrømme at jeg trenger å tenke avstressing selvom jeg er i foreldrepermisjon.
Så må jeg ha det fint hjemme til fredagskvelden. Ikke kjempestrøkent, men rent på de punktene som er viktige for meg.
Jeg blir veldig avstresset av å se at budsjettet mitt stemmer og at jeg når de økonomiske målene jeg setter. Ergo fører jeg regnearket mitt med stor glede. Og jeg liker veldig godt å betale regninger.
Jeg er ikke bare merkelig. Jeg liker å strikke også. Også har jeg kjøpt peis til stua som jeg planlegger å stresse veldig ned med.
Nevnte jeg te? Te med melk er super avstressing.

[Tussa]

Kjenne meg igjen i det SF. Excel og regningsbetaling gir sjelero.

[Katta]

Jeg også liker at budsjettet stemmer. Jeg liker ikke når det ikke stemmer. Jeg liker også når bemanningsplanene går opp på jobb og jeg får til planleggingen på en slik måte at folk blir happy. Excel er min venn.

[millact]

Opprinnelig lagt inn av Tussa, her.

Poenget mitt var at det ikkje er aleinemammastatusen isolert sett som hindre oss. Med økonomi får en gjort ting, det handle ikkje alltid om å vere to voksne. Eg er også i en situasjon at eg har forholdsvis god råd og dermed kan eg tillate meg nokre triks.

Jeg er både enig og uenig med deg. Er også alene, omtrent ingen avlastning og ingen familie her som kan hjelpe. Er man to voksne sier det seg selv at man ofte i alle fall har mulighet til å gjøre ting alene, kan jobbe inn kvelder osv. Er man alene kan man gjøre slike ting også men da må man ofte skaffe seg barnevakt som koster. Så det er ikke alltid bare bare.

Budsjett og excel er noe jeg aldri bruker, burde jeg det, kanskje? Hva og hvordan bruker dere budsjett?

[allium]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Excel er min venn.

Excel er en ekstrem stressreduserer. Jeg har en excel-fil med alt som angår daglig drift. Ting som skal gjøres, ting som skal kjøpes. Planer for kommende bursdagsfeiring. Ønskelister til hele familien, filen står åpen hele tiden så når jeg kommer på noe bare skriver jeg det inn. Budsjett. Og for tiden har jeg et strikkediagram.

Til jul har jeg selvsagt jule-excelfil.

[Sol]

Opprinnelig lagt inn av Tussa, her.

Med unntak av "begge jobber nær hjemmet" er det jo ingenting her vi som er aleine med barn ikkje kan adoptere?

Nja.

Jeg kunne krysset av mange punkter i denne listen når vi var to. Nå er det endel premisser jeg ikke kan endre, og noen rammer som er anderledes. Mitt største problem er vel at jeg ikke klarer å strekke til nok på noen områder. Når barna er hos meg, går det i ett fra halv syv til halv ti hver dag. Jobb og barn. Og etter en sånn uke, føler jeg alltid at jeg ikke har jobbet nok. Så uka når det er bare meg, skal jeg ta igjen jobb, trening og venner. Og rekker ikke det da heller.

Men jeg øver meg, jeg er relativt fersk i dette livet, med snart et år på baken. Det jeg gjør er.

Lar jobben ligge igjen på jobb når jeg har barna hos meg.
Prøver å handle til uka med barn på lørdagen før de kommer. Planlegger middager utfra aktiviteter i kommende uke.
Redusere stress om morgenen ved å gjøre endel klart kvelden før. Jeg spiser frokost og drikker kaffe i bil på vei til jobben.
Ta jobbtelefoner og andre ting i bilen, så jeg utvider jobbdagen litt
Være ærlig overfor vennene mine om at jeg bare rekker "så mye"
Legge listen lavt over at det er rotete og skittent hjemme
Involvere barna i prosjekt "koselig hjem"
Ikke la meg stresse av at jeg ikke får trent som jeg vil.

Poenget mitt var vel mest at det er helt andre ting enn da vi var to. Da hadde jeg også et helt annet jobbliv.

[rine]

Jeg har ikke budsjett, og ville blitt veldig stresset om noen forlangte at jeg skulle ha et og bruke tid på det en gang i uken. Jammen er vi forskjellige.

[Galathea]

Opprinnelig lagt inn av m^2, her.

Inspirert av Noorias spørsmål i likestillingstråden:



De endringene jeg har gjort er:
* ukehandler mat på nett og får levert på døra

Det vil jeg også!! Hvor bestiller du? Hvordan er prisen på varene? Det har ennå ikke lyktes meg å finne daqligvarer på nett til en overkommelig pris...

[kie]

Jeg har også gjort noen grep underveis.

• Det nylige som har hjulpet enormt har vært å få orden på parforholdet. Jeg var ikke klar over hvor stor belastning det å leve i et forhold som ikke virker var før det ble bedre.
• Bedre økonomi (som i økonomisk kompetanse først og fremst) har hatt mye å si for. I den sammenhengen har vi også begynt å gjøre matinnkjøp helt annerledes (kjøper stort på tilbud og har gjort om kottet til matlager, Sverigetur osv.). Med det sparer vi tusenlapper hver måned, får tid sammen som par (og råd til en kjærestekveld i ny og ne) og er nesten aldri i butikken lenger. Her om dagen kom vi på at vi ikke hadde handlet på butikken på nesten halvannen uke. Vi har jo et kott fullt av sjampo, dopapir, oppvaskmiddel, bind, brus, hundemat, lørdagsgodteri, tørrvarer osv. og en fryser full av kjøtt, fisk, melk osv. Det hender vi stikker innom butikken for å supplere med en salat eller noe sånt, da. Men ellers er det nok snakk om noen timer per uke som er frigitt, flere tusenlapper spart per måned og både tid og penger til å gjøre morsommere ting.
• Barna er større og vi krever en innsats fra dem også for å få AS Familien til å funke.
• Riktig hjelp mtp. funksjonshemming. Vi har bl.a. en drosjeordning, friplass på SFO om morgenen og mer som forebygger at vi står der med en i autismespekteret som går i vranglås.
• Tydelighet. Jeg kommuniserer tydeligere hva jeg trenger fra andre. Før gjorde skamfølelsen og alle "jeg burde jo klare"-tankene at jeg ble utydelig. Å ha sittet med en psykolog som i klartekst sier at forventningene jeg har til hva jeg skal klare er urealistiske. Ikke bare for meg, men at det ville vært det for alle. 3 barn i autismespekteret og skamfølelse for at man ber om hjelp, liksom. Med tydelighet har jeg bl.a. fått til å ha barnevakt innimellom så jeg får sovet ut, være kjæreste med mannen osv.
• "Just do it!" Det hender jeg blir mer sliten av å ikke gjøre en ting enn å gjøre det og her kan jeg bli bedre. Jeg grubler, analyserer og plages av ting som er ugjort når det ville vært mye mindre slitsomt å bare gjøre det med en gang. Typisk slike ting som er ganske kjapt gjort når man først begynner.
• Martyrrollen. Fy flate så slitsomt det egentlig er å være martyr. Så nå er jeg mindre martyr. Enten gjør jeg noe eller så gjør jeg det ikke. Jeg gjør færre ting mens jeg marineres i selvmedlidenhet. Bestemmer jeg meg for å gjøre noe, trenger jeg da for pokker ikke å høre selvmedlidende pjatt i bakhodet underveis. Jeg jobber med språket, både hva jeg formidler til meg selv og til andre. Det glipper fortsatt nå og da, men jeg jobber med saken.
• Ta plass. Her jobber jeg en del og har et stykke igjen. Jeg og mine behov ramler ikke like ofte av prioriteringslisten lenger, og det begynner å gå opp for meg at mitt behov for f.eks. søvn er like viktig som alle andres behov for nok søvn.

[annemede]

Si opp jobben og få ny jobb.

[007]

Vi har fått et mindre stressende liv etter hvert som barna har blitt eldre. Ellers har vi alltid hatt gode rutiner, travle jobber, har verken hjelp til barnepass eller i huset, bor i gokk og kjører til og fra fritidsaktiviteter hver dag, men er et team og drar lasset sammen.

For meg er det mindre stress å være i harmoni med meg selv, egne forventninger og å ha det godt sammen med partneren min. Vi har høyt krav til ryddighet og renslighet hjemme, men føler ikke at det er stressende likevel. Vi er sosiale (jeg mer enn mannen), men mindre nå enn før. Ikke fordi det ble stressende, men fordi tiden ikke strekker til.

Jeg har hatt stor nytte av å jobbe med mer mental tilstedeværelse. Dette er relativt lett når man har en toåring i hus, for det er bare å følge hans oppmerksomhet og begeistring for alt som skjer. Jeg bryr meg ikke om at hverdagslige aktiviteter som handling, rydding og matlaging tar lang tid, men forsøker å tenke på det som kvalitetstid for oss begge to (jeg er alenemor). Når man klarer å være til stede her og nå, bruker man mindre av sin kapasitet på mentale aktiviteter som grubling og bekymring. Det hjelper mot stress.

[Tranquil]

Det med mental tilstedeværelse er viktig ja, det er noe jeg absolutt skulle lært meg. Noen gode tips Pida? Jeg syns det er lett å tenke at jeg skal jobbe med det, men i praksis får jeg det ikke til.

Opprinnelig lagt inn av Tranquil, her.

Det med mental tilstedeværelse er viktig ja, det er noe jeg absolutt skulle lært meg. Noen gode tips Pida? Jeg syns det er lett å tenke at jeg skal jobbe med det, men i praksis får jeg det ikke til.

Tja, jeg har lest litt i hist og pist, blant annet om mindfulness/oppmerksomt nærvær, men jeg er altfor utålmodig til å drive systematisk med meditasjon og den slags. Derimot forsøker jeg bevisst å ha fokus på det jeg til enhver tid holder på med, og det hjelper veldig å bruke sansene aktivt, særlig hørselen. Jeg forsøker å være mindre tenkende og mer sansende, kan du si.

[Tranquil]

Hm, må øve på det ja. Spesielt det med å ha fokus på det jeg holder på med i øyeblikket.

[Maverick]

Svært aktuelt.

Jeg venner meg til å ha telefonen på lydløs.
Jeg prøver å sette lavere krav til meg selv, altså at jeg pjusker med indre sjuske. Det er lov å vente med å støvsuge til i morgen.
Jeg sier nei til mandags-, tirsdags-, onsdags-, torsdags- og fredagspils. Stort sett. Å være sosial fordi andre forventer det av meg når jeg vet at det sosiale kommer til å bestå av jobbpreik fra ende til annen, er strengt tatt ikke nødvendig.
Jeg slår av TV-en og leser bok eller løser kryssord i stedet for.
Jeg velger å sette status som "away" på chat-en som jobbforbindelsene er på selv om jeg faktisk sitter ved maskinen.
Jeg screener, og har sluttet å svare på hver eneste melding som kommer.
Jeg har bestemt meg for å droppe forum i et halvt års tid. (Dette er siste kvelden. )

[Høns]

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Excel er en ekstrem stressreduserer. Jeg har en excel-fil med alt som angår daglig drift. Ting som skal gjøres, ting som skal kjøpes. Planer for kommende bursdagsfeiring. Ønskelister til hele familien, filen står åpen hele tiden så når jeg kommer på noe bare skriver jeg det inn. Budsjett. Og for tiden har jeg et strikkediagram.

Til jul har jeg selvsagt jule-excelfil.

Excel

Hadde vært gøy å sett andres excelfiler, man blir inspirert til nye måter å bruke excel på og får nye impulser.

Middagsplanlegger i excel med matvarene sortert etter butikken du handler i, er ikke dumt. Må skaffe den nyeste versjonen.

[Høns]

Alltid ha det ryddig (dvs ikke la ting flyte) gjør meg mindre stresset og i bedre humør
Bruke familiekalenderen til å planlegge fremover i tid
Bruke bussturen til jobb på meg selv, typ lese bok

Burde gjøre:
Ukeshandle
Ukesplanlegge meny
Pusset opp mindre
Komme meg tidligere i seng og tidligere på jobb

[Divine]

Jeg/vi har gjort følgende:

- anskaffet vaskehjelp. Dyrt, men verdt hver krone
- bevisst gå inn for å legge meg tidligere
- ikke gå fullt så ofte på kino / møte venner på kveldstid
- ikke tro at jeg får noe igjen av å slite meg ut på jobben, men holde meg til normalt antall arbeidstimer per uke
- prioritere hva som er viktigst i oppussingsplanene, slik at jeg faktisk kommer meg litt videre i stedet for å bli lammet ved tanken av alt som burde vært gjort
- stresse mindre med å komme seg ut på tur i helgene. OK, alle trenger luft, men vi trenger ikke mange timers skogstur hver søndag
- endelig si ja takk til spesialtransport for niåringen til og fra skolen

[Lavender]

Barna er nå 3,5 og 5 år, så vi har hatt det travelt. Fra August fikk vi kollektivtilbud som fungerer. Dvs 20 min på bane, aldri over en halv time fra dør til dør.

Men selv om ting blir lettere vil vi holde på gode rutiner, som å forberede neste dag, legge oss til bestemte tider og vi står opp til samme tid hele uka. Vi blir sett på som litt vel rigide av venner og familie, men det fungerer så godt for oss. Barna sover nesten 12 timer og de er lagt og alene fra kl 19.30.

Vi fører regnskap og er enig om prioriteringer på store innnkjøp . Vi kvitter oss med grisedyr bil og inngår svært gunstig leasingavtale for tre år.

Vi fordeler og deler oppgaver. Jeg lærer meg å diskutere med mannen, jeg er samboer med et stabeis som er god på å selge seg selv.