Nivådelt opplæring

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Cuyahoga, her.

Men poenget her er vel ikke hva flertallet av foreldrene gjør, men hva skolen gjør for å tilby elever en tilpasset opplæring.

Du så innlegget jeg svarte på ja? Som dreide seg om lekser?

Skolen vår tilrettelegger for øvrig, både med hvilken litteratur de leser, og hva de skal gjøre med den. Vi foreldre får også tips om hva vi kan snakke om rundt hver bok.

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av Minerva, her.

Samtidig klarer jeg ikke å ikke få litt sutre-følelse over denne holdningen.

Men hvorfor skulle de flinke ungene bli voksne og ansvarsfulle tidligere enn de svakere elevene? De svake elevene blir jo utfordret og må strekke seg konstant. De slipper ikke unna, med mindre de kommer til en lærer som gir dem opp.

Flinke elever blir ikke utfordret i det hele tatt. Min tredjeklassing har ikke måttet anstrenge seg det aller minste unntatt hvis vi foreldrene utfordrer henne til noe. Og jeg forventer ikke det av henne heller – hvor skulle hun lært det fra?

Det er sløsing.

Jeg er kjapp, analytisk og har arbeidskapasitet langt over snittet. Den første gangen jeg måtte strekke meg litt på felt som ikke var mine umiddelbare yndlinger (for der har jeg alltid hatt naturlig indre driv), var da jeg begynte på elitevideregående. Og den første gangen jeg begynte å jobbe opp mot kapasiteten min, var da jeg havnet i tidenes flinkisprosjekt sammen med de skarpeste folkene jeg noen gang har møtt. I en alder av 34.

[oslo78]

I kommunen jeg bor i, er det uttalt fra skolesjefen at jobben vår som lærere er å heve dem som er svake og evt middels. Ikke et ord om de flinke.

Jeg synes det er synd, og jeg prøver så godt jeg kan å gjøre noe også for de flinke. Men det er faktisk et kapasitetsproblem. De får ofte andre oppgaver på skolen, og av og til klarer jeg å tilpasse leksene - men de får lite ekstra UNDERVISNING. Det nytter liksom ikke å la de 25 andre sitte for seg selv mens jeg underviser de flinke. Blant de 25 er det alltid noen som er svake på skolen/har en diagnose/har lopper i blod og som trenger mer eller mindre konstant oppfølging for å ikke skape uro for hele klassen. Derfor blir det mye selvstudium på de flinkeste. Som mamma sørger jeg derfor for å "undervise" sønnen min hjemme siden han er på et skyhøyt nivå i matematikk i forhold til klassen sin. Jeg klarer ikke å få meg til å forvente at læreren hans med 30 elever i klassen skal klare å ta seg av den biten.

I fremtiden blir vi kanskje flere lærere????

[Katta]

Dette med studieteknikk er det som bekymrer meg også. Eldstepoden er ofte ikke i stand til å svare når han får spørsmål om hvordan han kommer frem til ting. Fordi han ikke har gjort noe spesielt for å komme frem til det. For han har regnet med store tall i hodet i flere år, og han gjør ikke noe annerledes for å regne ut 2890+3805 enn når han regner ut 5+7. Dette sliter de litt med å forstå på skolen, de tenkte først at han ikke greide å formulere fremgangsmåte når han ble spurt. Det er aldri utfordringer (heller ikke i lesing selv om nivådelingen definitivt gjør det bedre enn det kunne vært). De gir jo ekstrabøker, men de gir ikke ekstra undervisning eller ekstra lekser, det blir i såfall ene og alene opp til foreldrene å følge opp. Og det fungerer ikke hos oss, når man går i 4. klasse har man rukket å bli lat slik at man heller vil gjøre noe annet når man har gjort leksene enn å gjøre enda litt lekser. Jeg husker jo selv den vanvittige kjedsomheten av å gjøre alt for enkle mattestykker opp og ned i mente, og hvor flinkhet ble målt i hvor mange slike stykker man rakk gjennom på en gitt tid. Poden er lik meg, at det er lett gjør ikke at det går fort fordi det er så innmari kjedelig. Gi han litt hjerneføde istedenfor, så får han faktisk opp tempoet også.

Og ja, det er mange som har opplevd at skolen ikke akkurat ga grobunn for videre læring. Det var mange som fikk en sjokkartet opplevelse det første året på studiet.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

I kommunen jeg bor i, er det uttalt fra skolesjefen at jobben vår som lærere er å heve dem som er svake og evt middels. Ikke et ord om de flinke.

Jeg synes det er synd, og jeg prøver så godt jeg kan å gjøre noe også for de flinke. Men det er faktisk et kapasitetsproblem. De får ofte andre oppgaver på skolen, og av og til klarer jeg å tilpasse leksene - men de får lite ekstra UNDERVISNING. Det nytter liksom ikke å la de 25 andre sitte for seg selv mens jeg underviser de flinke. Blant de 25 er det alltid noen som er svake på skolen/har en diagnose/har lopper i blod og som trenger mer eller mindre konstant oppfølging for å ikke skape uro for hele klassen. Derfor blir det mye selvstudium på de flinkeste. Som mamma sørger jeg derfor for å "undervise" sønnen min hjemme siden han er på et skyhøyt nivå i matematikk i forhold til klassen sin. Jeg klarer ikke å få meg til å forvente at læreren hans med 30 elever i klassen skal klare å ta seg av den biten.

I fremtiden blir vi kanskje flere lærere????

Forhåpentligvis. Og jeg håper at det blir mulig å lage skoler der fagene er kurs, og der man kan stige i gradene uavhengig av klassetilhørighet.

[Darth]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

I fremtiden blir vi kanskje flere lærere????

Forskning fra New Zeeland, som norsk skole liker å ha som forbilder, viser at økt lærertetthet er blant de tiltakene som ikke gir noe særlig økt læringseffekt faktisk.

Ellers så ønsker ikke jeg at skolen blir lagt opp som kurs. Å gå på skole er mer enn å lære seg to pluss to og preteritum futurum - sånn ønsker jeg at det skal fortsette å være. Jeg er dog ikke i mot at man tilpasser undervisninga, også for de flinke, sånn at de får jobbe på sitt nivå. I klassen til jentungen min så er det flere som jobber med åttendeklasseboka, hun går i sjetteklasse nå. Det eneste som er dumt med det opplegget er at ungene aldri vil få nytte av fellesundervisning - for de har vært gjennom den samme boka før. Jeg skulle ønske at man hadde nivådelte ekstrabøker til læreverkene - for jeg er sikker på at selv den flinkeste 14-åring har godt av å innimellom følge fellesundervisning på "mellomnivået" som skal passe for hele klassen for å sjekke at alle hull er tettet. Men da forutsetter det at de ikke bare løser oppgaver som denne eleven allerede har løst.

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av Darth, her.

Forskning fra New Zeeland, som norsk skole liker å ha som forbilder, viser at økt lærertetthet er blant de tiltakene som ikke gir noe særlig økt læringseffekt faktisk.

Ellers så ønsker ikke jeg at skolen blir lagt opp som kurs. Å gå på skole er mer enn å lære seg to pluss to og preteritum futurum - sånn ønsker jeg at det skal fortsette å være. Jeg er dog ikke i mot at man tilpasser undervisninga, også for de flinke, sånn at de får jobbe på sitt nivå. I klassen til jentungen min så er det flere som jobber med åttendeklasseboka, hun går i sjetteklasse nå. Det eneste som er dumt med det opplegget er at ungene aldri vil få nytte av fellesundervisning - for de har vært gjennom den samme boka før. Jeg skulle ønske at man hadde nivådelte ekstrabøker til læreverkene - for jeg er sikker på at selv den flinkeste 14-åring har godt av å innimellom følge fellesundervisning på "mellomnivået" som skal passe for hele klassen for å sjekke at alle hull er tettet. Men da forutsetter det at de ikke bare løser oppgaver som denne eleven allerede har løst.

Ja, jeg vet at forskningen sier det. Men i det minste ville jeg sluppet å bli utslitt av dårlig samvittighet for alt jeg ikke får gjort og alle jeg ikke får fulgt opp. Det må da telle for noe det også :-(. Og de gangene vi er 3 lærere på trinnet istedenfor 2 så er det faktisk noen elever (svake som regel, sterke aaaav og til) som får helt tilpasset undervisning og noen huller dekt. Jeg kan ikke forstå at det ikke skal være positivt.

[Katta]

Hos oss er det mulig å følge fag på nivået over eller flere nivå over. Jeg synes det er en fin ting, men vi har likevel ikke ønsket det foreløbig. Det har med det å gjøre at han det er aktuelt for trenger sosial trygghet. Men vi har fått tilbudet, og jeg er veldig glad at det er sånn, for at han noen sinne skal få utbytte av undervisningen i basisfag i den klassen er en utopi. Og han er ikke så spesiell, jeg vet det er mange med han, problemet er at det ikke er kapasitet til å undervise de som har behov for utfordringer fordi det er såpass mange som trenger hjelp.

[Darth]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Ja, jeg vet at forskningen sier det. Men i det minste ville jeg sluppet å bli utslitt av dårlig samvittighet for alt jeg ikke får gjort og alle jeg ikke får fulgt opp. Det må da telle for noe det også :-(

Jo, men da er tettheten til for lærerens skyld - elevene får ikke noen økt læringseffekt av det.

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av Darth, her.

Jo, men da er tettheten til for lærerens skyld - elevene får ikke noen økt læringseffekt av det.

Jeg tror kanskje at det går en grense et sted. Jeg tror ikke man får utnyttet lærertettheten hvis man har to klasserom og fem lærere. Men vi som har to klasserom og et godt grupperom til hvert trinn, får utnyttet den tredje læreren til fulle. Den tredje læreren brukes til lesekurs, skrivekurs, basisferdigheter i matematikk som ikke er på plass, grunnleggende norsk for fremmedspråklige og altså av og til styrking av sterke elever.

I tillegg er det mye man rett og slett ikke kan gjøre med en lærer på 30 elever i barneskolen. Sløyd for eksempel eller matlaging. Dersom vi aldri er mer enn 2 lærere, må dette rett og slett utgå.

Jeg må nesten nevne et eksempel: En gang jeg hadde syvende klasse, hadde jeg to elever som sleit i matematikk. Vi snakker problemer med 5+9. De hadde fullstendig ramlet av og hadde ingen tro på seg selv. Disse to fikk en time ekstra matematikk med meg hver fredag. Etter et år skåret de over 100 poeng av 139 mulige på årsprøven for syvende klasse. Det er ikke alltid det skal så mye til!

[Lisa]

en lærer på 30 elever høres jo helt vanvittig ut. Skjønner vi er heldige som ikke har større klassser en ca 15-20 elever og en lærer og en assistent per klasse.

[Darth]

oslo78 - jeg har ikke sagt at man ikke bør ha undervisning i små grupper, det er klart at det er nyttig. Det jeg har sagt er at å øke den generelle lærertettheten egentlig ikke gir utslag på hvor mye elevene lærer. At det gjør lærerens hverdag til å leve med er noe annet - og kanskje er det verdifullt nok i seg selv, det er en tung jobb å være lærer. Når jeg sier at elevene ikke lærer mer av økt lærertetthet så betyr det som sagt ikke at jeg mener at f.eks. spesialundervisning ikke har noe for seg.

[mkj]

Opprinnelig lagt inn av Minerva, her.

Jeg skjønner hva du mener. Samtidig klarer jeg ikke å ikke få litt sutre-følelse over denne holdningen. På et eller annet tidspunkt, gjerne der hvor man kan kalle seg voksen, er man nesten nødt til å brette opp ermene, la fortida ligge og forandre på det man gjerne skulle sett var anderledes selv?

Forøvrig tror jeg Tallulah hadde blitt en veldig god lærer.

Jeg føler ikke for å sutre for min egen del, altså. Jeg er voksen, og har absolutt tatt ansvar for mitt eget liv, det er mer en betraktning. Jeg jobber som selger. Det er jo utfordrende på mange måter, men intellektuelt utfordrende vil jeg ikke si at det er. Det mest kompliserte jeg gjør er helt vanlig prosentregning. Jeg tror at jeg kunne ha vært brukt til noe mer fornuftig, ideelt sett.

Når det gjelder akkurat meg, så tror jeg ikke at det er skolen sin skyld alt sammen. Jeg tror at en god del av det ligger i personligheten som er litt 'lat'. Jeg velger litt for ofte minste motstands vei.

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av Darth, her.

oslo78 - jeg har ikke sagt at man ikke bør ha undervisning i små grupper, det er klart at det er nyttig. Det jeg har sagt er at å øke den generelle lærertettheten egentlig ikke gir utslag på hvor mye elevene lærer. At det gjør lærerens hverdag til å leve med er noe annet - og kanskje er det verdifullt nok i seg selv, det er en tung jobb å være lærer. Når jeg sier at elevene ikke lærer mer av økt lærertetthet så betyr det som sagt ikke at jeg mener at f.eks. spesialundervisning ikke har noe for seg.

Jammen??? For å ha spesialundervisning må det jo være større lærertetthet enn hvis man ikke skal drive med det. Derfor tror jeg at det går en grense et sted. For forskningen kan umulig vise at det er det samme om man f.eks er 1 lærer pr 60 barn eller 1 lærer pr 30 barn? Men kanskje at det er det samme om man er 1 lærer pr 15 barn eller 1 lærer pr 13 barn?

[Toffskij]

«Økt lærertetthet hjelper ikke» er også et sånt nyere-forskning-viser-munnhell. Hva betyr det egentlig? For jeg synes det virker åpenbart absurd å hevde at det ikke vil hjelpe noe som helst å gå fra 25 elever pr. lærer til f.eks. 10 elever pr. lærer.

[oslo78]

Ja, det er det jeg også mener Toffskij. Refererer til eget eksempel litt lenger oppe. Det som derimot ofte nesten er "bortkastede penger", ihvertfall på mellomtrinnet der jeg er, er å være to lærere inne i samme klasserom. Bortsett fra i mattetimer med stort behov for å å hjelpe individuelt, er dette lite konstruktivt. Poenget er at man ved å ha flere lærere må sette inn støtet der det trengs, og til det trengs det ofte å ta ut en gruppe som kan få egen undervisning.

[Darth]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

«Økt lærertetthet hjelper ikke» er også et sånt nyere-forskning-viser-munnhell. Hva betyr det egentlig? For jeg synes det virker åpenbart absurd å hevde at det ikke vil hjelpe noe som helst å gå fra 25 elever pr. lærer til f.eks. 10 elever pr. lærer.

Det hjelper faktisk mindre enn man skulle tro å gå fra 25 elever i en klasse til 10 elever i en klasse. Man ser jo også at store skoler kommer bedre ut i tester enn små grendeskoler med stor lærertetthet.

At økt lærertetthet ikke gir veldig store utslag på elevenes læring betyr ikke at ikke små elevgrupper gjør det. Det som virker er fleksibilitet. Man kan f.eks. se for seg at en lærer underviser ei gruppe på tretti relativt sterke elever, mens en annen lærer har ei gruppe med 15 svake. Da vil trolig elevene lære mer enn om man fordeler elevene sånn at begge lærerne har like mange elever. Stasjonsundervisninga bruker jo en del av disse tankene. Elevene roterer og det er en lærerstyrt stasjon, der skjer innlæring av nye ting - og fordi gruppene er små er lærertettheten på akkurat denne stasjonen høy. På stasjoner som repeterer ting elevene kan så er det ingen lærer og gruppa må finne veien selv - lav lærertetthet, men likevel høy grad av læring, repetisjon er utrolig viktig når man skal lære.

[Katta]

Det må jo komme an på hvordan man organiserer det også, putter man bare lærere inn og kjører opplegget slik det alltid har vært eller setter man inn nok lærere til å endre opplegget til det man føler det burde vært? Jeg tror heller ikke at økt lærertetthet i seg selv (gitt at det ikke er horrible forhold i utgangspunktet) øker læringen målt i testresultater betraktelig, men hvis man bruker dette til å lage nettopp det opplegget man idag ikke får til på grunn av for lite lærere, kan jeg ikke se for meg at det ikke har noen effekt. "Økt lærertetthet" er ikke entydig, det kommer an på hva man går fra, hva man går til, hvordan man bruker det og hva man måler etterpå.

[oslo78]

Å gå fra 25 til 10 elever i klassen trenger ikke å hjelpe så altfor mye, det er jeg enig i. Men å være 3 lærere på 56 elever (som jeg har opplevd) og å være 2 lærere på 56 elever (som jeg også har opplevd) er himmel og hav forskjell. Det gir en helt annen mulighet til å gi hver enkelt elev det den trenger. Nettopp fordi man da kan dele elevene 25-25-6 eller 30-15-16. Når man bare er 2 lærere blir det vanskelig. Som regel funker det ikke å dele 50-6.

[Toffskij]

Så det de egentlig sier er «Det hjelper ikke med ekstra lærertetthet hvis man ikke også forandrer på opplegget»? Ja, ja, gratulerer med Nobelprisen.