Tankevekkende om lekser?

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Jeg synes de har hatt mye lekser fra dag 1. Vi snakker om ca 1 time daglig i snitt fra første klasse. Det er sikkert mulig å bruke kortere tid hvis man er mer effektiv, men det er jo ganske mange småskoleelever som ikke er på sitt mest effektive når de kommer hjem etter en 9 timers arbeidsdag med skole og sfo.

Jeg ser poenget med leselekser for å øve. Jeg ser også poenget med at de etterhvert skal få noe lekser for å øve studieteknikk, men jeg tenker at det godt kan vente til SFO-tiden er over og de er blitt litt større. Men klart, da er det også mer som skjer på fritiden. Nå er jo fritidsaktiviteter selvvalgt heldigvis, men de tilfører noe som skolen ikke gjør. Kulturskolen har også lekser, idretten har treninger og det burde være rom for å leke og sløve litt i tillegg. Jeg synes ikke lekser er overgrep eller noe dumt i seg selv, men det har skjedd noe med skolehverdagen siden vi var små. Det er blitt veldig mye mer skoletid for de minste (Jeg regner da med sfo), og det er minst like mye hjemmearbeid. Det synes jeg blir litt feil.

Jeg synes Katta sier det veldig fint og mener hun fremhever et helt vesentlig poeng som er avgjørende for hvordan jeg tenker omkring lekser i dag. Skolehverdagen i dag er så totalt annerledes en da vi var små, det er egentlig ikke sammenlignbarn engang.

Jeg kom hjem fra skolen i 13-14 tiden og hadde veldig mange timer igjen av dagen til lek og lekser. Min datter kommer hjem fra skolen i 1630-1700 tiden. Hun har da hatt en like lang dag på skolen som jeg har hatt på jobben.
Det er greit med litt lesing hver dag men ellers merker jeg at jeg har forandret syn på dette med lekser. Tror ikke det danner grunnlag for lærelyst å måtte sitte med mye skolearbeid igjen om kvelden når de allerede har hatt en lang dag. Slik sett er de vel ikke barn noe annerledes en voksene.

For oss fungerer leksehjelpen på skolen utmerket i år siden det er lærere som er ansvarlige. Må jo bare si at det er deilig at leksene er unnagjort på skolen slik at vi bare har igjen leselekse hjemme. Alle oppgaveark blir gjort på leksehjelpen.

Jeg er i full jobb så det finnes ikke noe alternativ til at barnet mitt er kortere tid på AKS, og ikke vil hun være det heller.

[emm]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Fint innlegg.

Kan det være at barnet ditt ikke klarer å få med seg alt på skolen og at det du opplever som første gangs innlæring hjemme egentlig er et barn som ikke har fulgt med på skolen? Jeg vet ikke noe om dine barn, men det finnes elever som bruker skoledagen på annet enn å lære. Jeg selv f.eks. - jeg skrev vel mer lapper enn jeg gjorde i skolebøkene enkelte år...

Det er mange som sliter med det samme, uten å ha barn med spesielle behov. Ta ufaglærte som fungerer som lærere for eksempel. Det er flust av dem. Det er steder hvor foreldre får et uforholdsmessig stort ansvar for så og si all læring eleven skal igjennom. Se bare på forskjellene fra kommune til kommune når det kommer til hvor mye penger de tilgodeser pr elev. Veldig lettvint å skyve mye over på hjemmet når ikke ressursene i skoledagen er på plass.

Og med det så ser jeg at å få finansiert en leksefri skole er et lysår unna. Men som sagt synes jeg det bør belyses like fullt.

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Jeg synes Katta sier det veldig fint og mener hun fremhever et helt vesentlig poeng som er avgjørende for hvordan jeg tenker omkring lekser i dag. Skolehverdagen i dag er så totalt annerledes en da vi var små, det er egentlig ikke sammenlignbarn engang.

Jeg kom hjem fra skolen i 13-14 tiden og hadde veldig mange timer igjen av dagen til lek og lekser. Min datter kommer hjem fra skolen i 1630-1700 tiden. Hun har da hatt en like lang dag på skolen som jeg har hatt på jobben.
Det er greit med litt lesing hver dag men ellers merker jeg at jeg har forandret syn på dette med lekser. Tror ikke det danner grunnlag for lærelyst å måtte sitte med mye skolearbeid igjen om kvelden når de allerede har hatt en lang dag. Slik sett er de vel ikke barn noe annerledes en voksene.

For oss fungerer leksehjelpen på skolen utmerket i år siden det er lærere som er ansvarlige. Må jo bare si at det er deilig at leksene er unnagjort på skolen slik at vi bare har igjen leselekse hjemme. Alle oppgaveark blir gjort på leksehjelpen.

Jeg er i full jobb så det finnes ikke noe alternativ til at barnet mitt er kortere tid på AKS, og ikke vil hun være det heller.

Nettopp derfor kommer Storebror til å slutte på SFO noen dager i uka fra tredje klasse. Nå har vi jobbet med selvstendighet i to år, nå klarer han å gjøre lekser alene. Det skal ha da gjøre mandager og onsdager neste år, fra 13.30 til 16.00 når vi kommer hjem. Da er ukas lekser unnagjort og alle ettermiddager fri til andre ting.

[Teofelia]

Det er jo bare de fire første årene at skoledagen er så veldig mye lenger enn den var for 30 år siden. Fra femte klasse er det vel omtrent samme timetallet som det "alltid" har vært.

En eller annen gang må man jo nesten innføre lekser. På videregående har man jo heldagsskole bare med undervisningstimer, og fortsatt må man gjøre lekser etterpå. Det er i overkant opptimistisk å tro at gode arbeidsvaner kommer av seg selv sånn helt av seg selv i 15-årsalderen, uten å ha innarbeidet dem gradvis i forkant.

[rine]

Godt poeng, Teofelia.

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Nettopp derfor kommer Storebror til å slutte på SFO noen dager i uka fra tredje klasse. Nå har vi jobbet med selvstendighet i to år, nå klarer han å gjøre lekser alene. Det skal ha da gjøre mandager og onsdager neste år, fra 13.30 til 16.00 når vi kommer hjem. Da er ukas lekser unnagjort og alle ettermiddager fri til andre ting.

Det er jo fint for dere. Selv foretrekker jeg at barnet mitt er på AKS og gjør lekser med venner og lærere. Både fordi det er mer sosialt og fordi hun da får hjelp om hun trenger det. (Jeg ser også hvor stort utbytte de får av å gjøre lekser med venner de sitter i samme TIEY gruppe med).

[kie]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Så lenge du ikke kan vise meg forskning på at det ikke hjelper for læringen å øve, kommer jeg til å ha tro på å øve på det man lærer på skolen hjemme.

Beklager, men det er da virkelig ikke min jobb å overbevise deg til noe i det hele tatt. Jeg finner det bare litt betenkelig at det i en kunnskapsformidlingssammenheng er så liten interesse for at den skal være evidensbasert. Kunnskap og forskning henger jo sammen. For meg representerer synsegreia det motsatte.

Det blir litt som om folk i helsefaget forlangte å bli overbevist av pasienter og pårørende om at man var på villspor før man utviklet faget videre. I mine øyne ville dette vært en ansvarsfraskrivelse. I tillegg ville nok faget i seg selv stå i stampe, noe ingen ville vært tjent med.

For ordens skyld: Øving er en ting. Lekser er en annen. Man kan se viktigheten av øving og allikevel være i tvil om effekten av lekser som øvingsform.

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Det er jo bare de fire første årene at skoledagen er så veldig mye lenger enn den var for 30 år siden. Fra femte klasse er det vel omtrent samme timetallet som det "alltid" har vært.

En eller annen gang må man jo nesten innføre lekser. På videregående har man jo heldagsskole bare med undervisningstimer, og fortsatt må man gjøre lekser etterpå. Det er i overkant opptimistisk å tro at gode arbeidsvaner kommer av seg selv sånn helt av seg selv i 15-årsalderen, uten å ha innarbeidet dem gradvis i forkant.

Er det ikke en god del mer undervisningstimer per år i dag en det var på 80 tallet altså? Jeg mener å huske at vi hadde mye kortere skoledager før en det de har i dag men er helt inneforstådt med at jeg har dårlig husk og tar helt feil.

[Olympia]

Dere som ikke ønsker lekser på barneskolen: Mener dere også at barna ikke bør ha lekser på ungdomsskolen? Eller på videregående?

Det blir jo veldig rart å plutselig måtte jobbe hjemme når man begynner i åttende klasse hvis man fra før er vant med at all læring foregår i skolen. Er det ikke lurt å gradvis introdusere lekser fra barneskolen? Arbeidsrutiner kommer vel ikke av seg selv? Og å jobbe hjemme og måtte finne frem til ting helt alene er og blir noe helt annet enn å arbeide i omgivelser med mange andre barn og voksne som man kan henvende seg til.

[oslo78]

Jeg stoler mer på egen erfaring, både som lærer og mor, enn på en eller annen tilfeldig forskningsrapport. Det er gjort mye forskning som har blitt tilbakevist av annen forskning, så inntil en samstemmig forskerskare sier at lekser er helt unyttig og at ingen har noe utbytte av det, velger jeg å støtte meg til erfaring istedet.

Jeg brukte over et år på å forstå at trening var galt for kroppen min da jeg gikk på en gedigen smell for halvannet år siden. Jeg hadde jo alltid lest at trening skal være bra når man har vondt i muskler, rygg og nakke. Etter et år med utallige forsøk og like utallige nedturer dagen etterpå, skjønte jeg til slutt at forskningen ikke stemte i mitt tilfelle. Erfaring teller det også.

Min superenkle forskning (hehe) viser at engasjerte lærere med stor fagkunnskap, engasjerte elever som jobber bra på skolen og med lekser hjemme og engasjerte foreldre som støtter opp om elev og viser interesse for det eleven gjør både på skolen og hjemme, gir gode resultater.

kie (peker på neste innlegg): Forskning viser (se, forskning) at foreldrenes engasjement er den faktoren som har aller mest å si for elevenes læringsutbytte. Så om leksene kun hadde fylt funksjonen "engasjere foreldre, få dem på banen" så kan de se ut til at leksene hadde oppnådd sin misjon bare der. Men jeg mener altså veldig sterkt at å øve hjemme i tillegg til på skolen gir barna fordeler i seg selv. De lærer å jobbe selvstendig, de kan jobbe i sitt eget tempo, de har ofte voksne de kan spørre om hjelp (som ikke har 29 andre å hjelpe), de blir støere i fagstoff og de lærer at de må jobbe til de er ferdig - i motsetning til å jobbe til timen tar slutt.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

kie sier at forskning sier at det ikke hjelper med lekser.

Jeg tror ikke jeg uttalte meg så bastant. Det har jeg ikke oversikt nok til å gjøre uansett. Men jeg synes det er viktig å finne ut mer om det siden man har hatt noen forskningsrapporter og studier som har pekt i en annen retning enn det som før var etablerte sannheter.

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Jeg synes det er litt rart at det ikke fokuseres mer på hvilket utbytte barna selv får av leksene, jeg. Har det ikke vært noe forskning som viste at lekser hadde ganske lite for seg i så måte? Er det da riktig å beholde dem for at foreldrene skal føle at de har oversikt?

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Dere som ikke ønsker lekser på barneskolen: Mener dere også at barna ikke bør ha lekser på ungdomsskolen? Eller på videregående?

Det blir jo veldig rart å plutselig måtte jobbe hjemme når man begynner i åttende klasse hvis man fra før er vant med at all læring foregår i skolen. Er det ikke lurt å gradvis introdusere lekser fra barneskolen? Arbeidsrutiner kommer vel ikke av seg selv? Og å jobbe hjemme og måtte finne frem til ting helt alene er og blir noe helt annet enn å arbeide i omgivelser med mange andre barn og voksne som man kan henvende seg til.

Hvis man skal fjerne lekser, må man vel fjerne det i hele løpet? Inkludert i høyere studier? Eller hva mener dere som ikke ønsker lekser?

[rine]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Beklager, men det er da virkelig ikke min jobb å overbevise deg til noe i det hele tatt. Jeg finner det bare litt betenkelig at det i en kunnskapsformidlingssammenheng er så liten interesse for at den skal være evidensbasert. Kunnskap og forskning henger jo sammen. For meg representerer synsegreia det motsatte.

.

Jeg synes du (eller forskerne?) forenkler det veldig her. Har man forsket på alle typer barn og på alle typer lekser, f.eks? Man trenger ikke forskning for å skjønne at knapt noen barn har nytte av å tegne 40 rektangler i matteboken, eller at barn som leser Aftenposten har liten nytte av å lese den samme siden i ABC-boka tre ganger. Det sier seg også selv at dersom leksen er gjennomgang av geometri, vil Per med ingeniørforeldre mest sannsynlig ha stort læringsutbyttte mens Ole med som bor alene med en alkoholisert mor kanskje ikke får gjort noe. Det interessante er jo hvorvidt gjennomsnittseleven med passe hjelp hjemmefra (hvis han finnes) får utbytte av lekser som er velfunderte og gitt med tanke på at man belyser emnet fra en annen vinkel/repeterer eller forbereder seg til å jobbe videre med det neste dag. Jeg har meget vanskelig for å tro at den type lekser ikke har noen som helst virkning, og så vidt jeg kan se, sier heller ikke forskningen noe om dette.

[Lisa]

Jeg vil vel ikke være så bastant som å si at man fjerner lekser totalt. Jeg er glad for at vi må gjøre leselekse hjemme hver dag men det er vel mer hvor mye tid barn skal bruke på lekser jeg tenker på.

Jeg er 100% for heldagsskole og håper den vil komme om ikke så altfor mange år. Kanskje den over tid vil gjøre noe med denne absurde forskjellen og disse skillene vi har på elever som får hjelp hjemme og ikke som overhode ikke har noen oppfølging hjemme?

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Jeg vil vel ikke være så bastant som å si at man fjerner lekser totalt. Jeg er glad for at vi må gjøre leselekse hjemme hver dag men det er vel mer hvor mye tid barn skal bruke på lekser jeg tenker på.

Jeg er 100% for heldagsskole og håper den vil komme om ikke så altfor mange år. Kanskje den over tid vil gjøre noe med denne absurde forskjellen og disse skillene vi har på elever som får hjelp hjemme og ikke som overhode ikke har noen oppfølging hjemme?

Dere får bare unnskylde at jeg skriver det samme om og om igjen, men jeg kan ikke se at jeg har fått svar ennå: Hvordan skal det utjevne forskjellene? Engasjerte foreldre vil engasjere seg i sine barns skolegang åkke som, helt uavhengig lekser eller ikke. Forskjellene vil bestå. For at det skal utjevne seg må alle foreldre engasjere seg like mye/lite, og det vil jo aldri skje?

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Dere får bare unnskylde at jeg skriver det samme om og om igjen, men jeg kan ikke se at jeg har fått svar ennå: Hvordan skal det utjevne forskjellene? Engasjerte foreldre vil engasjere seg i sine barns skolegang åkke som, helt uavhengig lekser eller ikke. Forskjellene vil bestå. For at det skal utjevne seg må alle foreldre engasjere seg like mye/lite, og det vil jo aldri skje?

Forskjellene vil være der uansett, ja. For hva skjer på ungdomsskolen med prøver og tentamener? Skal man nekte mamma og pappa å øve på matten med poden? Mulig heldagsskole første halvdel av barneskolen kunne utjevnet litt, for jeg tror ikke alle foreldre (undertegnede inkludert ) nødvendigvis ville åpnet matteboka hver kveld dersom de vet at ungene har jobbet med det de skal på skolen.

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Dere får bare unnskylde at jeg skriver det samme om og om igjen, men jeg kan ikke se at jeg har fått svar ennå: Hvordan skal det utjevne forskjellene? Engasjerte foreldre vil engasjere seg i sine barns skolegang åkke som, helt uavhengig lekser eller ikke. Forskjellene vil bestå. For at det skal utjevne seg må alle foreldre engasjere seg like mye/lite, og det vil jo aldri skje?

Men det vil jo utgjøre en vesentlig forskjell for de som ikke får hjelp hjemme om de går på heldagsskole eller ikke? Er ikke det obvious? Hvis x som har to alkoholiserte foreldre og som gir F i sønnens skolegang får all den hjelp han trenger på skolen i løpet av to timer midt på dagen, eller i stedet for å ikke gjøre det hjemme? Er ikke en vesentlig del av heldagsskolen at alt hjemmearbeid gjøres ila skolehverdagen? Jeg kjenner i alle fall en god del lærere som sier at hvis elevene deres hadde hatt mulighet til å være på skolen og måtte delta i leksearbeid så ville de i det minste ha en liten mulighet til å klare seg bedre.

Jeg trodde en av grunnene til at vi har så veldig store forskjeller mellom elevene her i Norge var fordi den elevgruppen som ikke har ressursjer hjemme faller helt ut? De går jo ofte hjem nå når de andre sitter på leksehjelp. Nok et idiotisk tiltak som ikke brukes av de det er rettet mot.

[Lisa]

Men selvfølgelig vil det alltid være forskjeller men det er jo i alle fall "fint" for de som ikke har mulighet for hjelp hjemme om de måtte få hjelp på skolen hver dag. *pust*

[kie]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Kan det være at barnet ditt ikke klarer å få med seg alt på skolen og at det du opplever som første gangs innlæring hjemme egentlig er et barn som ikke har fulgt med på skolen? Jeg vet ikke noe om dine barn, men det finnes elever som bruker skoledagen på annet enn å lære. Jeg selv f.eks. - jeg skrev vel mer lapper enn jeg gjorde i skolebøkene enkelte år...

Jeg vet ikke om jeg har nevnt det, men det er snakk om spesielle behov i bl.a. autismespekteret. Så når dette barnet kommer hjem er han ganske utslitt av å sile inntrykk, forholde seg til andre i en sosial setting og i det hele tatt. Der mente læreren at han ikke kunne være utslitt han, for han hadde jo ikke løst en eneste matteoppgave i løpet av dagen. Men for noen er kanskje friminuttet det vanskeligste faget på skolen.

Så når ettermiddagen kommer er på en måte løpet kjørt. Det er ikke mer igjen å hente. De dagene vi hadde "hjemmeskole" var det derimot mye som ble lært. Da hadde vi jo en "elev" som var uthvilt og i en setting han var trygg på.

En annen ting jeg har benyttet meg litt av er også min funksjon som rollemodell. Barna mine, funksjonsfriske som funksjonshemmede, er veldig mye mer motivert for skolearbeid når jeg sitter ved langbordet selv og studerer. Hjernekart fascinerer veldig.

En annen metode har vært å la skolesekken være og at mannen min heller har hatt med ungene i garasjen for å bygge en slede eller noe annet. Det oppleves ikke som matte, men det er jo nettopp det (og andre ting) som plutselig sitter. Men da må jo læreren akseptere at f.eks. oppgaveheftet som før var full av feil nå kanskje ikke brukes i like raskt tempo, men at svarene til gjengjeld oftere er riktig.

Det er veldig mange måter å lære på og for oss har lekser som "mer av det som ikke virker" fungert dårlig. Om man ikke tenker "skoledagen virker ikke fordi han ikke gjør nok lekser", men heller snur det og ser på hvordan skoledagen kan fungere bedre så kunne det jo tenkes at det var igjen litt kapasitet til hjemmearbeid.

[Magica]

Men kie - det du sier er jo at barnet ditt trenger tilpassing, og for meg er det selvklart at ikke alle unger skal ha samme lekser, eller like mye.

Det som nevnes om utjevning av sosiale forskjeller er nå en ting. Men det som dras fram både i denne diskusjonen og andre er: barns rett på fritid, unger som er petimeter og bruker for mye tid, unger som er umotiverte og hater lekser etc. Det er helt andre faktorer enn sosial utjevning. Det er rimelig komplekst dette her.

For at skolen skal gi ungene et godt utgangspunkt for videre læring og gode arbeidsvaner er det viktig at man øver og repeterer. Man må få gode arbeidsvaner, skolen må være viktig, det å lære bør være i fokus, og dette er noe man vil få nytte av "resten av livet" med alt annet man skal lære.

Jeg gjentar gjerne at barn bør få tilpassede lekser på sitt nivå, og de bør også få vite hva som er godt nok, dvs hva som er forventet.