Å ikke gi beskjed

[Lykketrollet]

Gir alltid beskjed om de ikke kommer.
Så trist for jenten din, men godt hun koste seg allikevel.

Jeg er veldig spent på tirsdagen. Mellomste feirer 5 år, og har invitert mange fra barnehagen. Vi fikk beskjed om å legge invitasjonene i en skattekiste som alle har på plassen sin, og den er det ikke mange som sjekker. Tenkte å gå igjennom alle sine plasser i morgen for å se om de har fått det med seg. Har vært vinterferie her også.

[TheVoice]

Gir alltid beskjed!

Men har vært ute for å få vite det litt vel sent av barnet jeg også. Sånn dagen etter f eks :P

Synes sms invitasjoner er geniale!!! Da kan man sende et sms svar og legge det inn i kalenderen og planene...... Så JA til sms invitasjoner ;D

[Robyn]

Vår intensjon er å alltid gi beskjed, men det har skjedd to ganger at det ikke har blitt gjort og jeg har hatt dårlig samvittighet lenge etterpå. Ene gangen var en misforståelse mellom meg og faren, begge trodde den andre hadde gitt beskjed. Andre gangen oppdaget mannen at han hadde sendt sms til feil nr for sent.

[Robyn]

Vi har forresten fått telefon en gang om minsten kom i bursdag eller ikke. Den var godt i gang og vi hadde ikke sett snurten av invitasjonen som skulle vært lagt i postkassen vår.

[veobra]

Jeg har ikke kontaktinformasjon til alle jentene det er aktuellt å invitere. Så noen purring på sms kan jeg ikke få til. Ikke har jeg adresse så jeg kan levere invitasjon på døra heller. Nå forstår jeg plutselig hvorfor alt leveres på skolen her, vi har ikke fått klasseliste med kontaktinformasjon.

[millact]

Det har vel kun vært én bursdag frøkna ikke kunne gå i pga sykdom, men da gav vi selvsagt beskjed. Jeg svarer forresten alltid på sms og takker for invitasjon og sier at hun kommer og gleder seg eller noe sånt. Synes det er greit å gi beskjed, så vet de sikkert. Det er sjeldent jeg har fått beskjed tilbake, om at barna kommer altså, så tydelig at det ikke er så vanlig.

Folk har vært flinke til å gi oss beskjed når det har vært sykdom også.

[Mirasol]

Opprinnelig lagt inn av Jinx, her.

Ja jeg gir alltid beskjed. Jeg skriver i invitasjon at det er fint om de gir beskjed om de kommer eller ikke.Også sender jeg mld til de som ikke har svart.

Slik gjør jeg det også!

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Når fristen for tilbakemelding har utløpt, sender jeg melding til de jeg ikke har fått svar fra. Sist var det to takknemlige mødre i den andre enden hvor det ene barnet hadde glemt å levere og det andre hadde mistet/ikke fått (vet ikke hva som hadde skjedd). Det var også en litt beskjemmet forelder som hadde glemt hele greia selv (og det kan skje, det synes jeg ikke er vanskelig å ha forstelse for). Om jeg ikke hadde sendt melding, hadde disse barna uteblitt - men som det var, ble det stort oppmøte og fin feiring. Jeg kommer til å fortsette å gjøre det slik.

Og her er grunnen til at jeg gjør det slik. Senest nå på fredag purret jeg på en jeg ikke hadde hørt fra ang. bursdagen vi feiret i går. Hun syntes det var litt rart at datteren hennes ikke hadde vært invitert siden alle de andre var det, men hadde ikke turt å spørre siden hun ikke hadde fått invitasjon, så den var nok blitt borte i barnehagen ble vi enige om. Når hun kom med barnet i går kunne hun beskjemmet fortelle at mannen hadde visst tatt med invitasjonen og lagt den i hanskerommet i bilen.

Opprinnelig lagt inn av gullet, her.

Så sant invitasjonen er kommet frem til mottager gir vi alltid beskjed om det ikke passer, selvfølgelig!

Jeg har også begynt å sende melding om at vi kommer: W kommer gjerne i bursdag til X på lørdag. Det mottas alltid positivt hos de voksne i bursdagsfamilien.

Slik gjør jeg det også, spesifiserer bevisst dagen som bekreftelse. Og det var bra for her i fjor takket vi for invitasjonen og skrev noe sånt som at "xx gleder seg til søndag". Da fikk jeg kjapt en telefon fra en hektisk mamma som kunne fortelle at barnebursdagen var lørdag og familieselskapet på søndag, og hun fant slik ut at hun hadde skrevet feil dag på alle lappene til barnebursdagen. Hun var meget takknemlig for å si det mildt, og det hadde nok blitt en stusselig dag på lørdag når ingen av gjestene dukket opp!

Ellers har vi (før jeg begynte å purre), selv om vi har bedt om bekreftelse om de kommer eller ikke, opplevd barn som kom selv om de ikke hadde gitt beskjed. Verst var det, det året vi måtte avlyse bursdagen pga omgangssyke og jeg sendte sms til alle som hadde sagt de skulle komme om at vi måtte flytte bursdagen. Når søndag kl 13 opprant ringte det på døra og der sto det 3 stk pent pyntede barn med pakke, som ikke hadde sagt fra at de skulle komme og dermed heller ikke hadde fått sms om avlysningen (dette var i andre klasse og vi hadde ikke en komplett klasseliste og hadde heller ikke nummeret til alle). Jeg måtte løpe ut på parkeringsplassen og stoppe de to bilene, med morgenkåpa flagrende og håret til alle kanter, mens jeg veivet med armene for å få de til å stoppe og komme tilbake og hente barna. Jeg kan le av det nå, men var ganske fortvilet da, og med språkutfordringer på toppen så var det hele ganske håpløst.

[dharma]

Jeg gir alltid beskjed, såfremt jeg har funnet invitasjonen. Storebror er en rotekopp og det er slettes ikke alltid han husker å si fra at han har fått invitasjon.
Jeg blir like forundret hver gang det er noen som ikke sier fra.

Jeg ser mange sier at de sender mail eller sms og purrer, har dere fått lister med denne infoen fra skolen?
Her har vi kun fått klasseliste med fornavn, ingen telefonnummer eller noe.

[Blå]

Jeg skriver på invitasjonene at jeg gjerne vil ha beskjed enten de kommer eller ikke og purrer på telefon de jeg ikke har fått beskjed fra.

Vi får klasselister med telefonnumre, men ikke e-postadresser så jeg har ikke mulighet til å sende på e-post.

I høst da vi organiserte kinobursdag for lillesøster sendte jeg først invitasjon på sms, og så i papir fordi vi ikek fikk tiden av kinoen før ganske tett på feiringen.

I fjor organiserte vi felles bursdag og jeg lot meg overtale av en av de andre foreldrene til å bare sette "gi beskjed om du ikke kommer" på invitasjonen, fordi han mente at de var så store og så sammensnakkete at det kom til å fungere nå. Det endte (selvsagt) med at de vi var mest opptatt av å få med, noen av de utenlandske, ikke kom. Så i år er jeg tilbake på gi beskjed enten du kommer eller ikke, og jeg kommer til å purre.

En ting er at det er fint at alle får med seg invitasjonen. Men jeg er heller ikke interessert i masse ekstra borddekking og godteposelaging til folk som ikke kommer. Og erfaringsmessig er utenlandske foreldre mindre flinke til å få med seg invitasjonene, men barnene kommer om de får en telefon.

[Dronningen]

Ja alltid. Forstår godt du/dere ble skuffet. Sånt er skikkelig leit.

[tink]

Opprinnelig lagt inn av Madicken, her.

Selvsagt, man gir alltid beskjed om man kommer eller ei når man inviteres til noe. Med mindre man mangler sosiale antenner eller er fullstendig blottet for normal folkeskikk, da.

I invitasjonene til storebror bruker det å stå at vi skal gi beskjed om vi ikke kan komme. Så vi følger oppfordringen i invitasjonen, om de vi ha beskjed uansett - så svarer vi. Om de vil ha påmelding eller avmelding så sender vi det som er aktuelt.

[Éowyn]

Jeg sender alltid beskjed dersom barnet mitt ikke kan komme. (Og om vi kommer dersom det bes om det.) Invitasjoner fra barnehagen legges i hyllen så det er lett å se den der. Eldstemann gir oss invitasjonene han får på skolen selv samme dag han har fått den.

Det med å svare på invitasjoner har blitt tatt opp i barnehagen flere ganger. Skrekkeksemplet fra styrer er den bursdagen ingen meldte avbud og ingen kom.

[Lorien]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Alltid - hvis jeg oppdager invitasjonen i tide, that is ...

Her også. Det har vært et problem med at eldste glemmer invitasjoner i sekken - og så kommer på det akkurat når selskapet er slutt.

[Myria]

Jeg gir beskjed. I storebrors bursdag sist var det to som ikke kom og heller ikke gav lyd fra seg, og det til tross for at jeg så begges foreldre daglig ved levering og henting i barneparken. De hadde dermed god mulighet til å si i fra både direkte eller en SMS, så jeg kan ikke begripe hvorfor vi ikke hørte noe. Jeg synes faktisk det er direkte uhøflig.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Arkana, her.

Jeg sender alltid beskjed dersom barnet mitt ikke kan komme. (Og om vi kommer dersom det bes om det.) Invitasjoner fra barnehagen legges i hyllen så det er lett å se den der. Eldstemann gir oss invitasjonene han får på skolen selv samme dag han har fått den.

Det med å svare på invitasjoner har blitt tatt opp i barnehagen flere ganger. Skrekkeksemplet fra styrer er den bursdagen ingen meldte avbud og ingen kom.

Å hjelp, så forferdelig trist!!!

[Madicken]

Opprinnelig lagt inn av tink, her.

Så vi følger oppfordringen i invitasjonen,

Det høres bra ut, men jeg opplever likevel at folk setter pris på at jeg sier om vi kommer selv om det ikke oppfordres spesielt til det i invitasjonen. Jeg synes det er en fin ting å gi uttrykk for at man blir glad for å bli invitert, uansett, men selvsagt er det helt i orden at ikke alle tenker som jeg.

[Madicken]

Opprinnelig lagt inn av Myria, her.

Jeg synes faktisk det er direkte uhøflig.

Direkte uhøflig mot bursdagsbarnets foreldre, og direkte slemt mot bursdagsbarnet. Fy, for skam!

[Polyanna]

Jeg svarer forresten uansett, egentlig, og så ber jeg om svar på "om dere kan/ikke kan komme", og så purrer jeg på sms. :masekjerring:

[Myria]

Jeg svarer også uansett, og ber om det samme i invitasjonene. Om man bare ber om svar fra de som ikke kommer kan man aldri helt vite om alle som ikke har sagt noe faktisk kommer, ikke kommer men ikke sa noe, eller har glemt invitasjonen. Ber man om svar fra alle har man mye mer oversikt over de som faktisk møter opp.

[Bomull]

Gir alltid beskjed ja.

Oppfordrer også selv om å få tilbakemelding dersom barnet ikke kan komme ...