Ambivalent i forhold til vår og sommer

[Harriet Vane]

Forresten så glemte jeg å si hva jeg tenker på når det nærmer seg vår.

Jeg tenker at Fanden og, nå er jeg enda en vår nærmere døden, nå er det kanskje bare 40-50 vårer igjen! Nå må det nytes!

Jeg snuser intenst på livet, på alt som spirer og gror, gleder meg over hver blomst som kommer opp i hagen, hver fugl som bygger reir hos oss og for hver dag der det drypper, risler og bli litt varmere, så gleder jeg meg over solen, å kunne sitte ute med kaffekoppen og høre ungene som sykler og spiller ball i veien, fuglene som kvitrer og naboen som raker.

Så kort menneskelivet er. Det gjelder å kjenne ordentlig etter det man er i, om det er våren eller en annen årstid. Jeg ville syntes det var dumt å ligge på dødsleiet og vite at jeg brukte mange år av livet mitt på å være misfornøyd med bagateller, mens det var en hel verden der ute av fantastiske ting å se, oppleve og gjøre.

(Dette høres sikkert skikkelig floskel ut, men det er deilig å leve og en hage med tilhørende pusling gir faktisk enormt med glede og sjelefred. Særlig hvis man satte løk om høsten. )