Ambivalent i forhold til vår og sommer

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Jeg snuser intenst på livet, på alt som spirer og gror, gleder meg over hver blomst som kommer opp i hagen, hver fugl som bygger reir hos oss og for hver dag der det drypper, risler og bli litt varmere, så gleder jeg meg over solen, å kunne sitte ute med kaffekoppen og høre ungene som sykler og spiller ball i veien, fuglene som kvitrer og naboen som raker.

(Dette høres sikkert skikkelig floskel ut, men det er deilig å leve og en hage med tilhørende pusling gir faktisk enormt med glede og sjelefred. Særlig hvis man satte løk om høsten. )

Altså, dette er "klage over kroppen sin"- tråden, ikke hageforumet.