Ambivalent i forhold til vår og sommer

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Jeg er HELT enig med Teofelia. Dette med selvbilde sitter 110 % i hodet. Om man lar seg såre av kommentarer er det fordi man er sårbar på de områdene og jeg tror at alle kan - med eller uten hjelp - klare å trene opp de sårbare områdene til å bli røffere og tåle mer. Min erfaring er at det er når jeg ER sår at jeg LAR MEG såre. Og det er jeg som må ta ansvar for hvordan jeg vil la andres kommentarer, eller mine fikse ideer om hva andre kanskje syns, tror og mener, gå inn på meg.

Dette var faktisk en skikkelig irriterende tråd å lese. Makan til syting og klaging! Det er selvopptatthet og selvsentrering fra vegg til vegg! Liker man ikke å ha hage? Kvitt deg med hagen. Liker man ikke sommer? Bo i Trøndelag eller på Nordmøre, Sunnmøre eller i Hordaland, eller hvor som helst i Norge, så slipper du å gå i bikini, men kan få gå med ullgenser på kontoret i juli.

Har du hvite legger? Lev med det. Tenk på noe annet. Whatever. Man er voksen, finn en strategi!

Jeg mener helt seriøst at man burde finne noe annet å bruke tid og energi på enn å sitte foran speilet og forstørre det man er misfornøyd med. Jo mer tid man bruker på å se på det man ikke liker hos seg selv, jo mer kommer skavanken i sentrum. (Eller den fiktive skavanken). Jeg tror man har for mye tid og for lite skam hvis man rekker å bruke så mye tid på å grue seg til bikinisesongen. Det er andre ting å tenke på her i verden.

Dette er et eksempel på en tekst der jeg er 100% enig i budskapet men lite imponert over formen.

Det er ingen umulighet å være tydelig samtidig som man også spar fram en passelig dose respekt og vennlighet.

Folk som bruker altfor mye tid på å fortvile over egne skavanker kan godt skjerpe seg. Folk som tenker at det alltid er helt gret å snakke rett fra levra uten å samtidig også spandere litt fintfølelse og søsterlig empati kan også skjerpe seg.