En slags spinoff - Yrkesgrupper som klager over brukergruppen den betjener

[Katta]

Fakta: Vi har en trend der elever og foresatte krever og etterspør mer og mer individualitet i skolen både faglig og sosialt.
Fakta: Mange lærere opplever dette som negativt, delvis fordi de ikke har noen mulighet til å imøtekomme dette og fordi de opplever at det forstyrrer det som er deres egentlige arbeidsoppgaver.

Jeg er likevel ikke sikker på at dette er bare negativt. Da jeg var liten var det enhetsskolen og bare det som gjaldt. De som falt gjennom fikk ekstraundervisning og måtte gjøre det samme opp og opp igjen i håp om at det gikk opp et lys, og de som var flinke fikk gjøre det samme opp og opp igjen for å få tiden til å gå. Nå møter man en foreldregruppe som krever mer enn dette. Og som ikke synes det er greit at man gjør hva som helst mot individet fordi det tjener gruppen. Vi snakker jo om foreldre som er oppriktig opptatt av barnas skolegang her selv om de av og til har forventninger som ikke passer med skolebudsjettene.

[Skremmern]

Hva legger du i detaljestyring, egentlig? Jeg har ingen problemer med å tro på det du (dere) sier når det gjelder egoistiske foreldre som tar seg til rette, men det er en balansegang det å skulle holde seg unna eller ikke involvere seg i undervisningen når det kommer klart fra lærerene at det er vi foreldrene som har ansvaret for opplæringen.

[Maz]

Opprinnelig lagt inn av Agent Scully, her.

Jeg tror foreldregruppen mer enn andre kundegrupper/brukergrupper tar seg til rette når det gjelder (forsøk på) detaljstyring av "tjenesten", om det nå er skole eller barnehage.

Detaljstyring? Hva mener du med det.

Når det gjelder at brukerene/kundene stiller krav, så ser jeg ikke på foreldre som brukere men som kunder. I så måte stiller vi kanskje for få krav.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Maz, her.

Detaljstyring? Hva mener du med det.

Nå er ikke jeg Agent Scully, men jeg kan trodde hun mente at barna er et område som foreldrene føler de behersker på en helt annen måte enn feks operasjon av nyresten, og at dette innviterer til en annen type interaksjon.

(Nå er jeg spent på om Agent Scully kommer med fasiten og om jeg hadde rett, da. )

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Maz, her.

Når det gjelder at brukerene/kundene stiller krav, så ser jeg ikke på foreldre som brukere men som kunder. I så måte stiller vi kanskje for få krav.

Noen gjør faktisk det, ja. Mor til lille Ole som har dysleksi og ADHD er kanskje ressurssvak/syk og har mer enn nok med seg selv og orker derfor ikke ta opp kampen med skolen for å få alt Ole egentlig har krav på. Er Ole uheldig og går på en skole med dårlig økonomi og en ledelse som er mest opptatt av å please ego-foreldrene (siden det er de som skriver leserinnlegg og roper så høyt på foreldremøtene og sånn ) kan Ole bli avspist med en ussel støttetime i uken. Med mindre noen er syke da, da går læreren til en annen klasse, og Ole må klare seg som best han kan.
Lille Lise derimot, scoret bare seks av til poeng på siste ukeprøve i matematikk og mor og far går mann av huse for å kreve tilpasset opplegg til henne slik at hun kan nå det potensialet de er sikre på at hun har. Etter en del mas, setter kanskje rektor inn to lærere i klassen til Lise, selv om ingen av elevene der er under noen som helst risikogrense. Egentlig burde skolen hjulpet både Ole og Lise, men det er det ikke penger til, og da er det noen ganger sånn at de som roper høyest får mest hjelp, selv om det finnes andre som har større behov.
Jo, jeg synes ego-foreldre er en OK benevnelse.

[Maz]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Noen gjør faktisk det, ja. Mor til lille Ole som har dysleksi og ADHD er kanskje ressurssvak/syk og har mer enn nok med seg selv og orker derfor ikke ta opp kampen med skolen for å få alt Ole egentlig har krav på. Er Ole uheldig og går på en skole med dårlig økonomi og en ledelse som er mest opptatt av å please ego-foreldrene (siden det er de som skriver leserinnlegg og roper så høyt på foreldremøtene og sånn ) kan Ole bli avspist med en ussel støttetime i uken. Med mindre noen er syke da, da går læreren til en annen klasse, og Ole må klare seg som best han kan.
Lille Lise derimot, scoret bare seks av til poeng på siste ukeprøve i matematikk og mor og far går mann av huse for å kreve tilpasset opplegg til henne slik at hun kan nå det potensialet de er sikre på at hun har. Etter en del mas, setter kanskje rektor inn to lærere i klassen til Lise, selv om ingen av elevene der er under noen som helst risikogrense. Egentlig burde skolen hjulpet både Ole og Lise, men det er det ikke penger til, og da er det noen ganger sånn at de som roper høyest får mest hjelp, selv om det finnes andre som har større behov.
Jo, jeg synes ego-foreldre er en OK benevnelse.

Og noen barn med dysleksi får det meste rett på prøven men har likefult dysleksi, men foreldrene blir ikke hørt. Kompenserte dyslektikere blir fullstendig ignorert av skolen, fordi de er bra nok målt mot snittet. De vil henge med en stund, men de slurver jo bare. De barna har også rett til hjelp.

Blandt denne gruppen barn er det stort sett bare de med EGO-FORELDRE med ressurser som får hjelp. Hjelpen får de på tross av skolen ikke på grunn av den. De andre får diagnose på vidregående eller enda senere, og mister mye på veien ikke minst selvfølelsen.

[rine]

Sånn er det nok, Maz.

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av Maz, her.

Detaljstyring? Hva mener du med det.

Når det gjelder at brukerene/kundene stiller krav, så ser jeg ikke på foreldre som brukere men som kunder. I så måte stiller vi kanskje for få krav.

Det er detaljstyring når foreldre ønsker å bestemme hvilke belønningssystemer man skal ha, hvilke sanksjoner man skal ha, hvilken skrifttype man skal undervise i, hvilke dager leksene skal legges til, osv.

Ser at jeg er veldig enig med rine i denne diskusjonen.

Jeg synes foreldrene er utrolig viktige i skolen som SAMARBEIDSPARTNERE. Når det blir mer motarbeiding, flisespikking og kverulering innrømmer jeg gladelig at jeg ikke ser på dem som den samme ressursen. Spesielt morsomt er det når eleven sier at "pappa sier jeg ikke trenger å (insert et eller annet) for det er ikke du som bestemmer over meg". Det er motarbeiding, ikke samarbeid.

Foreldre som på en ryddig måte sender en mail, tar opp et spørsmål/problem/en uklarhet er faktisk noe helt annet. Og det aller beste er foreldre som skriver "Vi ser at x sliter i matematikk for tiden. Hva kan du som lærer gjøre og hva kan vi som foreldre gjøre for å hjelpe ham/henne?" Det er samarbeid.

Mailen "X skjønner ikke matematikken i det hele tatt, hva driver du egentlig med i undervisningen din?" fører til en litt annen følelse for foreldresamarbeidet.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Ja, jeg himler. Jeg har nemlig aldri møtt en lærer som har blitt det av "halvulne" årsaker. De lærerne som man kan mistenke har valgt yrket av bekvemmelighetshensyn, går snart av med pensjon. For 20-30 år siden besto lærerjobben stor sett av førarbeid, undervisning og etterarbeid - ingen fast møteplikt whatsoever og vi som representerer mememe-foreldrene, gikk ennå i barnehagen. Med andre ord- det kunne sikkert diskuteres om all avspaseringen dengang var "fortjent." Vel, det er lenge siden lærerlivet var så enkelt, og i og med at det finnes nok av andre yrker det man har vel så mye fri (diverse turnusordninger , f.eks nordsjøarbeidere) med like eller dobbelt så mye lønn, ser jeg det som helt usannsynlig at det er den rause avspaseringsordningen som trekker ellers umotiverte folk til yrket. Jeg synes faktisk at det ikke er så rent lite frekt og dustete av deg å påstå noe slikt, og jeg kommer til å rødprikke.

Jeg har aldri hverken ment eller sagt at lærerlivet er enkelt. Det vet jeg veldig godt at det ikke er. Men ja, jeg tror faktisk det enda er lærere i systemet som skulle ønske seg tilbake til "før i tiden", selv om du kanskje har rett at det gjerne helst gjelder den eldre og avtroppende garde.

Forøvrig: jeg er en av dem som mener lærere fortjener all den avspaseringen de får, for det er veldig tidkrevende å være en god lærer i dag. Men jeg tror ikke alle lærere er klare for å gjøre den innsatsen, og at det også er en side av all klagingen som kommer frem, i tillegg til at foreldre i dag sikkert er mye mer krevende enn tidligere generasjoner. Det siste mener jeg er på både godt og vondt, for det var heller ikke spesielt gunstig da skolen satt med hele makten og folk hadde en overdreven respekt for autoriteter.

[Nextlife]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Noen gjør faktisk det, ja. Mor til lille Ole som har dysleksi og ADHD er kanskje ressurssvak/syk og har mer enn nok med seg selv og orker derfor ikke ta opp kampen med skolen for å få alt Ole egentlig har krav på. Er Ole uheldig og går på en skole med dårlig økonomi og en ledelse som er mest opptatt av å please ego-foreldrene (siden det er de som skriver leserinnlegg og roper så høyt på foreldremøtene og sånn ) kan Ole bli avspist med en ussel støttetime i uken. Med mindre noen er syke da, da går læreren til en annen klasse, og Ole må klare seg som best han kan.
Lille Lise derimot, scoret bare seks av til poeng på siste ukeprøve i matematikk og mor og far går mann av huse for å kreve tilpasset opplegg til henne slik at hun kan nå det potensialet de er sikre på at hun har. Etter en del mas, setter kanskje rektor inn to lærere i klassen til Lise, selv om ingen av elevene der er under noen som helst risikogrense. Egentlig burde skolen hjulpet både Ole og Lise, men det er det ikke penger til, og da er det noen ganger sånn at de som roper høyest får mest hjelp, selv om det finnes andre som har større behov.
Jo, jeg synes ego-foreldre er en OK benevnelse.

Jeg er forsåvidt enig med deg, men i det offentlige tjenstetilbudet er det den som yter som eier problemet, eller i alle fall å skulle løse prøblemet, ikke de andre som har krav på tjenester.
Skal andre foreldre til en hver tid ha oversikt over hvilke problemstillinger og behov for tilrettelegging som er i en klasse før de fremsetter ønske/krav på vegne av sitt barn?
Det er jo umulig på mange måter, men spesielt med tanke på personvern og taushetsplikt.
Skolen må jo fordele sine ressurser ut fra faglige vurderinger om behov for hjelp og tilretelegging, ikke etter hvem som roper høyest. Er det slikt som ligger til grunn må man jo virkelig kunne kalle de udugelige.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Nextlife, her.

Jeg er forsåvidt enig med deg, men i det offentlige tjenstetilbudet er det den som yter som eier problemet, eller i alle fall å skulle løse prøblemet, ikke de andre som har krav på tjenester.
Skal andre foreldre til en hver tid ha oversikt over hvilke problemstillinger og behov for tilrettelegging som er i en klasse før de fremsetter ønske/krav på vegne av sitt barn?
Det er jo umulig på mange måter, men spesielt med tanke på personvern og taushetsplikt.
Skolen må jo fordele sine ressurser ut fra faglige vurderinger om behov for hjelp og tilretelegging, ikke etter hvem som roper høyest. Er det slikt som ligger til grunn må man jo virkelig kunne kalle de udugelige.

Dette er jeg enig i.

[rine]

Nextlife: Jeg synes selvsagt at en ledelse som er mest opptatt av å please foreldrene som roper høyest er en dårlig ledelse, og svaret mitt var en kommentar til Maz, som skrev at man burde stille krav.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Spesielt morsomt er det når eleven sier at "pappa sier jeg ikke trenger å (insert et eller annet) for det er ikke du som bestemmer over meg". Det er motarbeiding, ikke samarbeid.

Eller hjemme når ungen blånekter å gjøre lekser og påpeker at læreren har sagt at det er foreldrenes ansvar. (En mor fortalte om denne problemstillingen da vi diskuterte hvordan man går mer og mer over til å ansvarliggjøre hverandre og glemmer å ansvarliggjøre eleven selv.)

Ellers; en stor forskjell mellom grunnskolen og videregående skole, slik jeg har oppfattet det, er at det er mye mer ressurser å hente på fylkeskommunalt nivå. PPT er mer involvert og tiltak virker mer gjennomførbare. Jeg vet ikke om det er slik overalt, men jeg har inntrykk av at det er mange som først føler de kommer noen vei når ungen begynner på videregående og dersom det er slik at det i større grad er ressursser nok der så er det ikke så rart man får mindre "når krybben er tom"-tendenser.

[kie]

Etter å ha hørt eldre mennesker som først i godt voksen alder finner ut at de har lærevansker, beskrive sin skolehverdag, er jeg ikke så sikker på om alt var så bra før i tiden heller, altså.

[Darth]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Eller hjemme når ungen blånekter å gjøre lekser og påpeker at læreren har sagt at det er foreldrenes ansvar. (En mor fortalte om denne problemstillingen da vi diskuterte hvordan man går mer og mer over til å ansvarliggjøre hverandre og glemmer å ansvarliggjøre eleven selv.)

Ellers; en stor forskjell mellom grunnskolen og videregående skole, slik jeg har oppfattet det, er at det er mye mer ressurser å hente på fylkeskommunalt nivå. PPT er mer involvert og tiltak virker mer gjennomførbare. Jeg vet ikke om det er slik overalt, men jeg har inntrykk av at det er mange som først føler de kommer noen vei når ungen begynner på videregående og dersom det er slik at det i større grad er ressursser nok der så er det ikke så rart man får mindre "når krybben er tom"-tendenser.

Fylkeskommunen har nok større ressurser når det kommer til skole generelt sett, men det er definitivt ikke alle som trenger hjelp som får det. Det er relativt greit med spes. ped. på vg1, på vg2 er alt borte - utenom for de elevene som har helt spesielle behov.

[Maz]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Etter å ha hørt eldre mennesker som først i godt voksen alder finner ut at de har lærevansker, beskrive sin skolehverdag, er jeg ikke så sikker på om alt var så bra før i tiden heller, altså.

Det kan jeg skrive under på. MEN i min naivitet trodde jeg verden hadde gått fremover. Min mor sloss for meg, men utredningen ble "fikset". Fikk diagnose som 18 åring. Jeg er ikke fagperson men jeg ser datteren min sliter på samme måte som meg. Etter å ha fått undersøkt syn av samsynsekspert har jeg fått høre at hun er utrolig som klarer å lese. At hun sliter med øye håndkordinasjon, dvs skriving er ikke vanskelig å forklare. Men skolen er ikke enig i at hun sliter. Er det bar syn og dinmotorikk av den grunn, vet jeg ikke. Men nå har jenta ventet nok og jeg hørt på skolens forsikringer lenge nok. Når briller er tilvent blir det full utredning. Det er verd noen sydenturer.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Maz, her.

Det kan jeg skrive under på. MEN i min naivitet trodde jeg verden hadde gått fremover. Min mor sloss for meg, men utredningen ble "fikset". Fikk diagnose som 18 åring. Jeg er ikke fagperson men jeg ser datteren min sliter på samme måte som meg. Etter å ha fått undersøkt syn av samsynsekspert har jeg fått høre at hun er utrolig som klarer å lese. At hun sliter med øye håndkordinasjon, dvs skriving er ikke vanskelig å forklare. Men skolen er ikke enig i at hun sliter. Er det bar syn og dinmotorikk av den grunn, vet jeg ikke. Men nå har jenta ventet nok og jeg hørt på skolens forsikringer lenge nok. Når briller er tilvent blir det full utredning. Det er verd noen sydenturer.

Men så lenge hun scorer bedre enn snittet.... Jeg har jo en tilsvarende (ikke helt, men dog) sak gående angående toern som i mine øyne sliter med matematikk. Skolen er ikke bekymret, for han er "på den rette siden av gjennomsnittet" som de sier. Mens jeg ser at det er hele områder han ikke skjønner inn og ut på og at han ikke får med seg noe på skolen i mange timer. Jeg tetter hull og tetter hull, men det er litt frustrerende å bli sett på som en forelder som ikke takler at ungen ikke er best når man ser at ungen sliter på et mer grunnleggende plan og ber om hjelp. Hos oss er problemet hørsel kombinert med en lærer som har senket stemmeleie som pedagogisk virkemiddel. Jaja, det blir bedre, han blir større.

[Tjorven]

De som sitter på samme øy som meg i landskapet er VELDIG klar over hvor håpløse enkelte av kundene mine er. Jeg bare skriver ikke så mye om det på nett.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Jeg har aldri hverken ment eller sagt at lærerlivet er enkelt. Det vet jeg veldig godt at det ikke er. Men ja, jeg tror faktisk det enda er lærere i systemet som skulle ønske seg tilbake til "før i tiden", selv om du kanskje har rett at det gjerne helst gjelder den eldre og avtroppende garde.

Forøvrig: jeg er en av dem som mener lærere fortjener all den avspaseringen de får, for det er veldig tidkrevende å være en god lærer i dag. Men jeg tror ikke alle lærere er klare for å gjøre den innsatsen, og at det også er en side av all klagingen som kommer frem, i tillegg til at foreldre i dag sikkert er mye mer krevende enn tidligere generasjoner. Det siste mener jeg er på både godt og vondt, for det var heller ikke spesielt gunstig da skolen satt med hele makten og folk hadde en overdreven respekt for autoriteter.

Plutselig var jeg helt enig med deg. Men det var ikke slik jeg tolket deg i det foregående innlegget.

Kanskje bra jeg ikke fikk rødprikket likevel?

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Plutselig var jeg helt enig med deg. Men det var ikke slik jeg tolket deg i det foregående innlegget.

Kanskje bra jeg ikke fikk rødprikket likevel?

Jeg skjønner at det innlegget kunne misforstås. Det var dårlig formulert, men iphone-innleggene mine blir ofte sånn. Jeg hadde ikke brydd meg om noe rødprikk. Jeg vurderte å foreslå at du skulle ta en prikkerunde.