Kvinner og deltidsjobbing - igjen

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av m^2, her.

Dette her er jo et veldig interessant poeng. Er vi ved en høna og egget-problematikk? At de som velger denne typen yrker i utgangspunktet er de som uansett ser for seg en deltidsstilling som "dekker det økonomiske behovet" sånn i livsløpsperspektiv. Altså at det også er muligheten for nettopp å jobbe deltid og kunne være hjemme både med barn og uten antar jeg er drivende for yrkesvalget?
Eller er dette åpenbart og en Sannhet og bare meg som er treig og ikke har tenkt på det sånn før?

Men vil ikke det argumentet klappe litt sammen om de ikke treffer en Mann(/Quinde)som tjener mer enn dem og/eller er villig til å jobbe mer/ta den økonomiske støyten for den reduserte stillingen ved å tjene mer/jobbe mer :argumenterer mot meg selv:

Jeg opplever atdet er en stor kulturforskjell mellomkinnelige leger og mange sykepleiere: leger bygger en karriere, sykepleiere i mye større grad har en jobb.
Man har jo også jvinnelige leger som velger almennpraksis og BUP fordi det er familievennlig og sykepleiere som videreutdanner seg til intensivsykepleiere og anestesisykepleiere så da stemmer det ikke.

Men blant sykepleierne på sengepost så har de en mye mindre nært forhold til jobben enn hva jeg har. Jeg jobber mye mer, jeg ofrer mye mer for jobben enn dem. Jeg leser faglitteratur mange timer i uka, det gjør ikke sengepostsykepleierene, jeg jobber masse ekstra gratis, det gjør ikke de. Jeg sier ikke hva som er best altså, men det er en forskjell.