Ettåringer stresset av barnehage (tv ikveld)

[ingling]

Opprinnelig lagt inn av Tilde, her.

I vår kommune finnes ikke slik småbarnsavdeling, tror ikke det er normalen?

Jeg forundrer meg også over de som mener de ikke kan dekke alle behov til en 1 åring hjemme. Hvilke behov tror dere de har?
En 1 åring har stort behov for kos, de leker litt, sover litt m.m.
Hvis en tenker lek på småbarnsavdeling, så leker disse små vel så mye for seg selv, som sammen med de andre barna. De leker ofte ved siden av hverandre.
En nevnte det at hun ikke kan være ute med barnet hver dag. Det er de jammen meg ikke i barnehagen heller. Det skjer faktisk ganske ofte at de på småbarnsavdelingen ikke er ute.
Regner det veldig masse en dag, er de gjerne inne, er det for kaldt (det har det vært en del i vinter) er de inne, har de for liten bemanning en dag, ja, da er de gjerne inne.
Da jeg var hjemme med 1 åringene gikk jeg iallefall tur med vognen hver eneste dag, uansett vær.
Veldig ofte blir de små satt i en vogn ute allikevel, da de ikke kan fote seg ute, og de voksne ikke klarer (ikke bør) bære på disse småtassene hele tiden. (Vonde rygger= mer sykemeldinger.)
Jeg tror ærlig talt ikke en 1 åring krever så mye mer en å få masse kos og omsorg jeg. Alle mine 3 har klart seg fint hjemme, uten stimulanse fra barnehage. Jeg gikk litt i åpen barnehage, men da var jeg jo der sammen med barnet.

Men klart, hadde alle barnehager hatt 3 voksne på 7 barn, hadde det vært litt annerledes, men som sagt, de er garantert i fåtall.

Det du beskriver er milevis fra vår erfaring med to ulike barnehager. De har kost og aktivisert og lekt og gått ut og i et hele tatt. Og de har jo interaksjon seg imellom, disse små.. Min har til og med funnet seg en liten gutt å flørte med.

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av ingling, her.

Jeg mener faktisk helt seriøst at vi ikke hadde vært i stand til å gi Vesla den variasjonen i hverdagen som hun får i den barnehagen hun går i nå. De er fantastisk flinke til å aktivisere ungene med sang og dans, tegning og maling og alt mulig slags hobbygreier, og de tar dem med på spennende turer og bader med dem og jeg vet ikke hva. Selvsagt måtte jeg / mannen gjort en ekstra innsats for å finne på ting med henne hvis hun skulle vært hjemme, men ingen av oss er så himla oppfinnsomme, liksom. Hun hadde sikkert hatt det fint hjemme, for all del, men hun har det jommen meg veldig fint i barnehagen og. Nå er hun jo halvannet, men hun trivdes da hun var ett også. Det er klart barnehage ikke passer for alle ettåringer, men det er ikke sånn at det ikke passer for noen av dem heller.

Jeg så ikke programmet, men var det ikke så at den forskningen ikke var gjort i Norge? Er den da representativ for norske barn? Barnehagene er jo noe annerledes i for eksempel USA enn i Norge.

Forskningen var gjort i Østerrike.

[Blå]

Det er en interessant debatt og veldig vanskelig å ikke falle ned i skyttergraver basert på egne valg, og de prioriteringene man har gjort eller følte at man måtte gjøre.

Og, siden det var flere andre som innrømmet det. Jeg har også undret meg over de som mener at de ikke er i stand til å ta seg av et lite barn på en tilfredstillende måte. Jeg har ikke valgt å være hjemme selv, men jeg har aldri tvilt på at jeg, med litt hjelp fra en åpen barnehage eller det å være sammen med andre småbarnsfamilier, ville vært fullt ut i stand til å ta meg godt av mine egne barn.

Uansett. Vi var tydeligvis heldige. Våre barn gikk i det som tidlig på 2000 tallet var en stor barnehage, med ca 67 barn og fire avdelinger. Jeg har skjønt at det nå etterhvert ville vært definert som en liten barnehage. Det var 1-6 avdelinger, men jeg oppfattet det som at de helt minste ble tatt godt vare på og skjermet fra støy og kaos. Blant annet hadde de små og store ulik utetid om vinteren slik at de små fikk sandkassene for seg selv og så kunne ha hele innearealet når de store var ute etter formiddagsmat. Der var mange nok ansatte til at der var fang å sitte på når de ønsket det. Jentene var glade i barnehagen sin og snakker om den med glede i dag.

Personalet var stabilt i hele perioden og selv om vikarer kom og gikk så hadde de faste ringevikarer som ofte var tilknyttet barnehagen i to-tre år.

Jeg kjenner meg ikke igjen i at ikke barnehagebarn er ute hver dag. Jeg tror at jeg, i løpet av åtte år med barnehagebarn, opplevde kanskje en gang i året i snitt at vi fikk beskjed om at de ikke hadde vært ute den dagen, og da var det klink is over hele uteområdet og direkte skummelt å gå ute. Om sommeren var de ute hele tiden. De spiste ute og nøt all den solen de kunne få.

[Tilde]

Opprinnelig lagt inn av ingling, her.

Det du beskriver er milevis fra vår erfaring med to ulike barnehager. De har kost og aktivisert og lekt og gått ut og i et hele tatt. Og de har jo interaksjon seg imellom, disse små.. Min har til og med funnet seg en liten gutt å flørte med.

Klart de stort sett er ute en liten tur, det jeg sa var at det kan en lett gjøre om en er hjemme med barnet også.
Klart de leker sammen noe av tiden, men mye av tiden leker de ved siden av hverandre. (Noe som er helt vanlig at 1 åringer gjør.)
Mange barn klarer seg fint i barnehagen som 1 åring (iallefall ser det slik ut), men ikke alle gjør det. Det er bare slik det er det. Noen gråter store deler av dagen, eller viser tegn på at de ikke trives, i opp til flere måneder.
Men, som jeg har sagt i et annet innlegg, det er stor forskjell på barnehagene. Det jeg har sett i vår kommunde er at det er mye sykdom/sykemeldinger, og stor bruk av vikarer. Noen barnehager klarer kanskje å unngå dette, men slett ikke alle.

[Chablis]

Tilde: Jeg skreiv at jeg ikke hadde vært utehele dagen hver dag, poden gikk i naturbhg å der var de altså ute hele dagen. Min erfaring er milevis unna det du beskriver hvertfall.

[ingling]

For ordens skyld, jeg hadde selvsagt vært i stand til å passe på mitt eget barn. Jeg er jo ikke håpløs, liksom. Men å gi henne den variasjonen hun får nå? Niks. Og hun koser seg jo sånn! Seinest i dag så jeg bilde av at hun lagde karnevalsmaske med dyp konsentrasjon. Karnevalsmaske! Det er ganske kult at en på 19 måneder gjør sånt, synes jeg.

[Meissa]

Opprinnelig lagt inn av ingling, her.

Jeg mener faktisk helt seriøst at vi ikke hadde vært i stand til å gi Vesla den variasjonen i hverdagen som hun får i den barnehagen hun går i nå. De er fantastisk flinke til å aktivisere ungene med sang og dans, tegning og maling og alt mulig slags hobbygreier, og de tar dem med på spennende turer og bader med dem og jeg vet ikke hva. Selvsagt måtte jeg / mannen gjort en ekstra innsats for å finne på ting med henne hvis hun skulle vært hjemme, men ingen av oss er så himla oppfinnsomme, liksom. Hun hadde sikkert hatt det fint hjemme, for all del, men hun har det jommen meg veldig fint i barnehagen og. Nå er hun jo halvannet, men hun trivdes da hun var ett også. Det er klart barnehage ikke passer for alle ettåringer, men det er ikke sånn at det ikke passer for noen av dem heller.

Jeg så ikke programmet, men var det ikke så at den forskningen ikke var gjort i Norge? Er den da representativ for norske barn? Barnehagene er jo noe annerledes i for eksempel USA enn i Norge.

Poenget, tror jeg, er at de aller minste ikke trenger all denne variasjonen. Det er noe som er skapt den siste tiden. Små barn trenger nærhet, kos og trygghet. En liten tur ut og ulike sanseopplevelser. Jeg tror ikke ungene har godt av å aktiviseres hvert minste lille sekund av deres våkne tid. Ro er viktig. Trygghet er viktig. Små oppdagelser gjort i hverdagen er viktig. Jeg er så glad for at pedleder på den avdelingen vi har mellomste og forhåpentligvis minste fra høsten av er opptatt av å ikke planlegge for mye aktiviteter. De er mer opptatt av basale behov enn maleaktiviteter. Noen foreldre reagerer på dette, men jeg vil ikke ha det annerledes for mine barn. Jeg verdsetter at personalet sitter på gulvet og leker med barna, at ungene får sitte lenge på fanget og kose etter soving og at personalet følger barnas utforskning og ikke omvendt. Vi får ingen månedsplan, men vi får rapporter og vi får se bilder av hva de har gjort og det ofte ikke annet en beskrivelse av lek og enkle hverdagsfenomener, litt sang og dans. Mer enn det trenger det ikke være.

Jeg gruer meg faktisk mer til mellomste skal på storbarnsavdeling enn til at minste skal i begynne i barnehagen. Full rulle og dobbelt så mange barn og like mange voksne. Åssen ska detta gå.

[Røverdatter]

Ettåringer er jo veldig forskjellige da. Eldste var fornøyd og blid og fredelig nesten uansett hva vi drev med. Yngste hadde et enormt behov for fysisk utfoldelse, stor nysgjerrighet på absolutt alt, måtte ha fysiske hindre for alt som var farlig og fotfølges hele tiden hun var våken. Mulig jeg er en grusom og ubrukelig mamma, men jeg syns det var fint da lillesøster begynte i barnehagen og fikk tatt ut litt av energien på lek og aktiviteter med jevnaldrende, og ikke minst at hun var i et barnevennlig og ufarlig miljø. Hun var rundt 15 måneder da hun begynte og det var en veldig grei overgang for henne siden hun var som hun var.

Ellers jeg enig i at barnehagene langt fra er optimale for ettåringer, og jeg ville nok ikke sendt et barn som var enda yngre enn ett år i barnehagen. Jeg syns det greieste må være at de i det minste kan gå og helst også forstår det meste som sies og kan gjøre seg forstått med et par ord selv.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Forskningen var gjort i Østerrike.

Tyskland var det, ser det ut til. (Jeg trodde den var gjort i Norge.) Tyskland har en helt annen fødselspermisjonsordning enn Norge. Har barna vært hjemme sammen med en forelder i 10-12 måneder når de begynner i barnehage, eller har de vært hos dagmamma? Hvordan er bemanningen? Jeg synes forskningen er interessant, men det er jo et spørsmål om den i noen særlig grad kan overføres til Norge.

[Spoon]

Det er jo det jeg prøver å si over her. I andre europeiske land, og i USA også, så er barnehagehverdagen ganske annerledes enn her i Norge. Mange flere barn, større barnehager, færre voksne. De har dog bedre pedagogtetthet, men fokuset er ofte større på læring enn på lek. Forskningen er ikke særlig overførbarn tenker jeg, man må iallefall ta den med en klype salt!

Men det er ikke til å stikke under en stol at noe må gjøres her også, utviklingen går feil vei. Og barnehagene har vel kanskje ikke vært rustet nok til å ta i mot alle de 1-åringene på så kort tid. Tenk, for bare 16 år siden så var 6-åringene i barnehagen også, sammensetningen var helt annerledes enn nå!

[ingling]

Opprinnelig lagt inn av Meissa, her.

Poenget, tror jeg, er at de aller minste ikke trenger all denne variasjonen. Det er noe som er skapt den siste tiden. Små barn trenger nærhet, kos og trygghet. En liten tur ut og ulike sanseopplevelser. Jeg tror ikke ungene har godt av å aktiviseres hvert minste lille sekund av deres våkne tid. Ro er viktig. Trygghet er viktig. Små oppdagelser gjort i hverdagen er viktig. Jeg er så glad for at pedleder på den avdelingen vi har mellomste og forhåpentligvis minste fra høsten av er opptatt av å ikke planlegge for mye aktiviteter. De er mer opptatt av basale behov enn maleaktiviteter. Noen foreldre reagerer på dette, men jeg vil ikke ha det annerledes for mine barn. Jeg verdsetter at personalet sitter på gulvet og leker med barna, at ungene får sitte lenge på fanget og kose etter soving og at personalet følger barnas utforskning og ikke omvendt. Vi får ingen månedsplan, men vi får rapporter og vi får se bilder av hva de har gjort og det ofte ikke annet en beskrivelse av lek og enkle hverdagsfenomener, litt sang og dans. Mer enn det trenger det ikke være.

Mens jeg er glad for at vi har en barnehage som både aktiviserer og gir rom for ro og kos og fangsitting, og som er flinke til å se hva den enkelte ungen trenger selv om det er mange av dem.

[Pøblis]

Hm Jeg lurer på om det er gjort forskning på hvordan foreldrenes holdninger til barnehager på virker barnas barnehageopplevelser og -hverdag?

Jeg kjenner meg nemlig overhodet ikke igjen i bekymringene noen av dere har for barnehagehverdagen og storbarnsavdelinger, for eksempel. Begge mine jenter var klare for hverdagen hos storebarna når de begynte der - og trivdes fra første stund. Jeg var også klar for at de skulle fra småbarna og over til hverdagene med mer action, mer utetid, mer aktiviteter.
Hvor mye av dårlig samvittighet og bekymring overfører vi til barna egentlig? Jeg har aldri hatt dårlig samvittighet for å sende barna i barnehagen og barna mine har trivdes fra veldig tidlig i løpet. jeg lurer veldig på om jeg har syntes det har vært greit fordi de har syntes det har vært greit, eller om de har syntes det har vært greit fordi jeg har gjort det - eller om det er en kombinasjon? Eller helt tilfeldig?

[ingling]

Opprinnelig lagt inn av noen, her.

Tyskland var det, ser det ut til. (Jeg trodde den var gjort i Norge.) Tyskland har en helt annen fødselspermisjonsordning enn Norge. Har barna vært hjemme sammen med en forelder i 10-12 måneder når de begynner i barnehage, eller har de vært hos dagmamma? Hvordan er bemanningen? Jeg synes forskningen er interessant, men det er jo et spørsmål om den i noen særlig grad kan overføres til Norge.

Dette skulle jeg gjerne visst mer om også.

[vixen]

Er viktig at det forskes på. Ikke minst for å forbedre kvaliteten på barnehagene. Når det gjelder dette med stress og små barn så er det jo litt det samme som barnevernet sier om dette med hjemmebesøk. At det ikke nødvendigvis er et godt tegn om barnet er stille og rolig for seg selv på teppet. Det kan være det at de har "gitt opp" å forsøke å oppnå kontakt. Men da vil man jo ofte se andre tegn på dette med manglende tilknytning og trivsel. På kroppspråk, blikkkontakt og slikt. Det samme vil jeg tro i bhg. De barna som tilsynelatende har det bra og leker, ler og har god kontakt med barn og voksne har det sannsynligvis bra, mens at lille per som leker stille for seg selv i hjørnet og aldri søker kontakt ikke nødvendigvis har det bra selv om han er rolig.

[Tilde]

Opprinnelig lagt inn av Chablis, her.

Tilde: Jeg skreiv at jeg ikke hadde vært utehele dagen hver dag, poden gikk i naturbhg å der var de altså ute hele dagen. Min erfaring er milevis unna det du beskriver hvertfall.

En 1 åring har ikke behov for å være ute hele dagen lang. En luftetur i vognen der de får se på masse rundt seg er fint, en tur på lekeplass i finværet er fint. Småbarnsavdelingene er ikke ute hele dagen, men er været bra er de mye ute, er været dårlig, lite. Naturlig nok. Naturbarnehagene er mye mer ute, men der igjen har vi en naturbarnehage her.

Men klart, jeg har sett og observert mye i løpet av årene i spes ped, der jeg var rundt i de fleste barnehagene her. En del av det jeg så, var ikke optimalt, dessverre. Men igjen, noen fikk det til å fungere bedre en andre, typisk de barnehagene med mindre sykefravær. (Og de som hadde mindre småbarnsavdelinger.)
Dermed er jeg vel litt farget av det.

Må bare nevne at vi var på kurs innen barn og tilknytning i barnehage for 2 år siden, psykologen som hadde kurset gjorde seg temmelig upopulær da han sa at hans mening var at ingen 1 åringer har noe i barnehage å gjøre.
Men, hvem vet hva forskning viser om en del år.

[Chablis]

Tilde: Jeg synes det er veldig merkelig at du sier at det holder med en tur i vognen, barn er forskjellige så det som var nokfor ditt barn, hadde ikke vært nok for mitt.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Spoon, her.

Men det er ikke til å stikke under en stol at noe må gjøres her også, utviklingen går feil vei.

Jeg er ikke helt enig i dette. Utviklen går i feil vei på noen områder (kutt i budsjetter) og riktig på andre (stort fokus på de minste barna ift barnehagelærerutdanning, etter- og videreutdanning, forskning, politisk osv).

Nå høres det kanskje ut som om jeg har som fanesak at alle ettåringer skal fulltid i barnehager, og der er jeg ikke altså. Jeg har ingen helt bastant løsning eller fasit. Jeg blir like oppgitt over de som mener at alle ettåringer har det best hjemme sammen med mor som den andre ytterkanten som mener at alle ettåringer vil trives 100 % i barnehagen. Dette er kompliserte greier. Men jeg er rimelig sikker på at gode barnehager er bra også for ettåringer.

[Tilde]

Opprinnelig lagt inn av Chablis, her.

Tilde: Jeg synes det er veldig merkelig at du sier at det holder med en tur i vognen, barn er forskjellige så det som var nokfor ditt barn, hadde ikke vært nok for mitt.

Jeg gjentar, en tur i vognen en dag, lekeplass en annen dag.

Klart barn er forskjellige, men en 1 åring har ikke behov for å være ute hele dagen, det er du enig i?

[Chablis]

Opprinnelig lagt inn av Tilde, her.

Jeg gjentar, en tur i vognen en dag, lekeplass en annen da
Klart barn er forskjellige, men en 1 åring har ikke behov for å være ute hele dagen, det er du enig i?

Hadde jeg vært enig i det så hadde jeg ikke hatt poden i naturbhg, så da sier vel svaret seg selv.

[Taien]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Hm Jeg lurer på om det er gjort forskning på hvordan foreldrenes holdninger til barnehager på virker barnas barnehageopplevelser og -hverdag?

Jeg kjenner meg nemlig overhodet ikke igjen i bekymringene noen av dere har for barnehagehverdagen og storbarnsavdelinger, for eksempel. Begge mine jenter var klare for hverdagen hos storebarna når de begynte der - og trivdes fra første stund. Jeg var også klar for at de skulle fra småbarna og over til hverdagene med mer action, mer utetid, mer aktiviteter.
Hvor mye av dårlig samvittighet og bekymring overfører vi til barna egentlig? Jeg har aldri hatt dårlig samvittighet for å sende barna i barnehagen og barna mine har trivdes fra veldig tidlig i løpet. jeg lurer veldig på om jeg har syntes det har vært greit fordi de har syntes det har vært greit, eller om de har syntes det har vært greit fordi jeg har gjort det - eller om det er en kombinasjon? Eller helt tilfeldig?

Jeg tror du virkelig er inne på noe vesentlig her altså.
Jeg har vært så mange ganger vitne til foreldre som henter barna sine med ordene "staaaaaakars deg! Har du vært i barnehagen i heeele dag du snuskelusken til mamma/pappa? Du har nok savnet mamma/pappa fælt du tenker jeg! Nå skal vi hjem og koooose oss. Du skal ikke i barnehagen før seeeent imorgen. Det blir bra det tenker jeg."
Nei jeg overdriver faktisk ikke.