I matbutikken

[Malama]

I den grad det jeg pedagogisk (eller mindre pedagogisk) forteller barna er ment for noen andre enn nettopp barna, er det til min mann. Da typisk at jeg forteller barnet at nå må det slutte med [insert irriterende oppførsel] ellers vil mamma [insert uønsket mamma-oppførsel], som altså både er ment som en advarsel til barnet, og en beskjed til mannen om at han muligens bør steppe inn for å unngå nevnte uønskede mamma-oppførsel.

Dette skjer ikke på butikken da, så når jeg snakker med ungene der, er det for ungene ja. Jeg har en fireåring som virkelig vil vite alt, alt, alt og litt til, og begge to bør holdes opptatt nok til å ikke hyle for alt de ikke får plukke ut av hyllene. Klart jeg snakker med dem, hvordan skulle det ellers fungere?

Nå ville ikke en som liker å handle i freden og roden trives på butikk samtidig som meg uansett, for i praksis stikker gjerne Knerten avsted med en sånn barne-handlevogn, ondskapens oppfinnelse, og jeg går etter for å hindre ham i å kjøre på noen, mens mannen hanskes med lillejenta som garantert blir lei, og derved høylytt, av hele handlinga. Så går vi derfra kanskje før vi var helt ferdig. (Ja, sånn helst handler vi derfor på vei til bhg etter jobb...)

Men tro meg, skulle jeg sluppet ham løs med den vogna UTEN å forsøke å få ham opptatt av hva vi trenger til middag, og uten å påpeke hva vi allerede har hjemme i skapet, så hadde det ikke vært så mye trivligere for andre kunder, nei...