Er NAV virkelig så ille?

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Mjau, her.

Med det presset som er her inne på kvinner, i forhold til det å tape pensjonspoeng om man jobber redusert feks, og at kvinner bør klare å stå i 100% jobb i tillegg til å takle hus, hjem, familielogistikk med syke foreldre osv, osv, så tenker jeg at det nok ikke er annerledes i den virkelige verden. Og det igjen tror jeg gjør det utrolig vanskelig å innrømme for seg selv at man faktisk ikke klarer alt dette, men man fortsetter jo gjerne til det sier pang. For dette klarer jo alle, og tenk for en dårlig kvinne man er om man ikke klarer det.

Men løsningen er jo ikke at alle kvinner skal jobbe redusert for å klare å opprettholde de kunstig høye kravene som folk føler seg truffet av.

Jeg mener at man må heller lære seg å drite litt i hva andre mener (og innse at det er ikke de andre som mener det, men sin egen dårlige selvtillit) og kutte ned på servicenivået hjemme.

For å sette ting helt karikert på spissen, til de av dere som er på grensen til å bli utbrent, men som tross alt bare jobber 40 timer i uka (som jeg synes er kjempelite).

Ikke bruk mer enn en time i døgnet på husarbeid, begrens til det. Det som ikke blir gjort, får være.
Ikke bruk tid på dilldall som å bytte gardiner flere ganger i året.
Ikke la barna dra på fritidsaktiviteter som krever mye fra foreldre
Handle en gang i uken
La vær å pusse opp mens barna er små

Man kan faktisk la vær å havne i tidsklemme, det handler i de aller fleste tilfelle (dvs jeg snakker ikke om syke, de som har ekstrabelastninger av annet slag, men oss helt vanlige folk, med friske barn og grei partner) om prioritering.