Er NAV virkelig så ille?

[Pebbles]

Interessant det dere kommer inn på over her.

Det er mulig det ikke kommer fra de samme røstene, men i diskusjoner her inne er det sterke røster for at alle kvinner må jobbe 100% (ellers tar man ikke et samfunnsansvar, ellers bidrar man ikke til likestilling, man er sikkert en sånn cupcake-blogger etc) - samtidig som det er sterke røster for å ta ansvar for balanse i eget liv ved å kutte ned på noe, som f.eks å jobbe redusert for å unngå å bli syk (ellers kan man skylde seg selv når man får en kvinnesykdom som ikek blir tatt på alvor, ellers påfører man samfunnet kostnader ved å kreve sykepenger).

Kankskje skal man være lit greiere med hverndre, og tone ned kritikk av kvinner som jobber redusert i en periode - anerkjenne at de tar ansvar for balanse i familien istedet for å beskylde dem for å ikke være samfunnsnyttige og likestilte, og kanskje skal man ikke være så strenge med kvinner som blir syke, fordi de ønsket å leve opp til idealet om å være både samfunnsnyttige og likestilte og i iverene etter dette lukket både øyne og ører for kroppens signaler og gikk på til det smalt (og de plutselig befant seg i en situasjon der de ikke bare var samfunnsnyttige lenger, men også en økonomisk belastning for samfunnet og bare kunne håpe at ikke så altfor mange skulte på dem og tenkte at de både A)kunne skylde seg selv og B) egentlig hadde en tøysesykdom de kunen skjerpe seg fra.)

Vi skal fortsette å debattere dette både her og ellers i samfunnet. Men jeg etterlyser mer raushet og varme i møte med oss alle, egentlig, som står i en hverdag som er mer innholdsrik og sammensatt enn for bare noen tiår siden.