Karakterer fra 5 klasse. Hva mener du?

[rine]

Skilpadda: Jeg har ikke lest tråden så nøye, (og dermed ikke fått med meg at det var noen her som faktisk hadde erfaring med karakterer fra barneskolen) men jeg mener faktisk at ulempene med å innføre det på en vanlig offentlig skole, er langt større enn fordelene. Uten av jeg vet så mye om skolen sønnen din går på, vil jeg tro at den ikke er helt representativ for resten av landet når det gjelder elevmassen?

Nå leste jeg innlegget ditt, og jeg ser at for en flink, men skolelei elev, kan det være motiverende å vite at han har fem, men kan klare seks, jeg vil likevel påstå at innføring av karakterer i barneskolen vil koste mer enn det smaker.

Du har vel rett i at utfordringene til sterke elever i skolen ikke er min kampsak, (jeg synes det er viktig, og prøver å tilrettelegge, men det blir ikke førstepri, jeg innrømmer det) men jammen har jeg fått mange Aha-opplevelser når det gjelder denne problemstillingen på FP. Det smerter meg litt å innrømme det, men det var faktisk en diskusjon her som fikk meg til å studere den flink-late-eleven i klassen litt nærmere og tvinge ham med på et opplegg som ga litt større utfordringer. (Han skjønte nemlig ikke helt selv at han ble resignert og "slapp" fordi at han kjedet seg tror jeg, men ting funker bedre nå.) Jeg er også oppgitt over at det tilsynelatende skal være så forbaska vanskelig å gi ekstra utfordringer på ukeplaner, noe det jo har vært utallige tråder om her inne. Med andre ord- jeg er ikke helt uten omtanke og empati for sterke elever.
Og så blir man litt resignert selv etter mange år i skolen, for hvem er det som møter opp på foreldresamtaler og foreldremøter- jo foreldrene til elevene der det meste går etter boken og alt er bare velstand. Karakterer blir jo dermed nok en bekreftelse på at man har lykkes. Det er ikke noe galt i det, (jeg er jo en sånn mor som tropper opp og får masse godord om ungene selv) men for meg-som også arbeider i skolen- blir det likevel tidsnok tydelig hvem som "har det" og hvem som "ikke har det", jeg ønsker det rett og slett ikke denne stemplingen inn i barneskolen.
Jeg ser derimot -etter å ha lest innlegget ditt- at det var sleivete å avskrive alle som ønsker karakterer som strebere som bare ønsker å sole seg i glansen, så det beklager jeg.

[oslo78]

[quote=Skilpadda;3708482]Jeg kan forsåvidt forstå det dersom du ikke trodde hun kunne mene det hun faktisk skrev. Det er betryggende at du antar foreldrene er opptatt av barnas læring og ikke primært av sin egen status.[/quote]

Ja, det tror jeg.

Jeg tror faktisk jeg kommer til å søke meg over i ungdomsskolen dersom dette kommer i barneskolen.

[Skilpadda]

Takk for beklagelsen, rine, det setter jeg pris på. Og så synes jeg det er veldig hyggelig å høre at du har fått inspirasjon til å motivere en av elevene dine etter disse FP-diskusjonene!

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg tror ikke barna mener det, men jeg har vel aldri snakket med noen av dem om saken. (Jeg husker at læreren de hadde for et par år siden snakket om at 3 (den tredje beste karakteren; 1 er best) er en god karakter, og at det var viktig å huske dette, ikke tenke at det var en dårlig karakter fordi det var den dårligste man kunne få. Men det oppfattet jeg som en påminnelse til foreldrene minst like mye som til barna.)

Hva så med de 4 elevene i klassen som ikke greide det bra nok til å få karakter? Jeg er ikke helt overbevist om at det er noen stor forskjell på å ikke få noe stempel og å få det i den situasjonen. Jeg tenker at hvis man skal bruke karakterer for såpass unge barn må det brukes som en ren motivasjonsgreie, altså at alle elever kan oppnå høyeste karakter hvis de greier det som er satt som mål for seg personlig. Da kan jeg være med på det. Å gi karakterer ut fra hvordan man ligger på gausskurven har jo ingenting for seg, de skal ikke søke seg videre på noe uansett.

[rine]

Jau, jau, jeg var vel ikke akkurat med på å skape en god "tone" etter det innlegget der. *kremt.* Nå tvang dere meg jo til å finlese tråden her, og jeg ser at det bare ble gitt tre karakterer på den skolen Skilpadda skrev om, noe som forsåvidt gir litt mer mening. Jeg tenker at det holder med under middels, middels og over middels, noe som bør gi de fleste en rimelig god pekepinn (derav kommentaren om svekkede sjelsevner) om hvor barnet befinner seg. Jeg leste mange av innleggen som "jeg må jo få vite om barnet mitt har 4+ eller 5-!" og det fikk meg til å bli en smule krass, fordi jeg ikke tenker at det er nødvendig.

[Zulu]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Hva så med de 4 elevene i klassen som ikke greide det bra nok til å få karakter? Jeg er ikke helt overbevist om at det er noen stor forskjell på å ikke få noe stempel og å få det i den situasjonen. Jeg tenker at hvis man skal bruke karakterer for såpass unge barn må det brukes som en ren motivasjonsgreie, altså at alle elever kan oppnå høyeste karakter hvis de greier det som er satt som mål for seg personlig. Da kan jeg være med på det. Å gi karakterer ut fra hvordan man ligger på gausskurven har jo ingenting for seg, de skal ikke søke seg videre på noe uansett.

Enig. Tre toppkarakterer og en sekkepost for de dårligste er stemplende nok i den alderen, mener jeg. Jeg mener også at det finnes mange bedre måter å jobbe med motivasjonen til de elevene som sliter med den, enn å innføre et system som med stor sannsynlighet vil være drepende for motivasjonen til mange andre.

Jeg tror dessuten jeg forstår litt hvor rine kom fra i innlegget sitt. Ikke når hun sier noe om hva som gjelder for alle foreldre som ønsker karakterer, det er jo åpenbart umulig å vite noe om. Men jeg tror hun reagerer på de som ønsker karakterer i barneskolen for å vite nøyaktig hvordan eleven ligger an, og gjerne i forhold til de andre i klassen. Det første vet jeg jeg har lest i denne tråden, det andre har jeg også lest her inne, men jeg husker ikke om det var i denne tråden eller i en annen tråd. Da handler det ikke om motivering, men rangering.

Og så lenge det er stor grunn til å tro at karakterer vil ha en destruktiv effekt for store elevgrupper (vi har mye forskning som tyder på det), gir det ikke mening, for meg, å ønske dette inn i barneskolen. Selv om det skulle ha en motiverende effekt på noen få. No man is an island.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg tenker at det holder med under middels, middels og over middels, noe som bør gi de fleste en rimelig god pekepinn (derav kommentaren om svekkede sjelsevner) om hvor barnet befinner seg. Jeg leste mange av innleggen som "jeg må jo få vite om barnet mitt har 4+ eller 5-!" og det fikk meg til å bli en smule krass, fordi jeg ikke tenker at det er nødvendig.

Jeg er enig i at det ikke er nødvendig for foreldre - eller for barnet selv, for den del - å vite hvordan de ligger an i forhold til de andre barna. Selvsagt. Og det er fullt mulig de uheldige konsekvensene av karakterer ikke står i forhold til mulige fordeler.

Men jeg synes det i alle fall er verdt å ta med seg at det kan være ønskelig å kunne gi ordentlige vurderinger av resultater også i den øverste delen av skalaen, slik at foreldre (og elever) kan få vite hvor det er mer å hente. Det er ikke viktig i seg selv om barnet har prestert til 4+ eller langt over kravet for 6, men jeg synes det er like viktig (for læring og egenvurdering og motivasjon) å vite at en flink elev har mer å hente med litt mer innsats som at en elev som sliter har det. Og selvsagt er ikke karakterer den eneste veien å gå, men dersom det finnes en del foreldre til sterke elever som går inn for karakterer, så kan man jo se på det som et tegn på at denne gruppen trenger noe de ikke får? Og så kan man se på hvordan man bedre kan gi dem konstruktive tilbakemeldinger. (Det er flere foreldre i tråden som sier at de får flotte vurderinger og evalueringer fra skolen, så en del lærere gjør åpenbart dette på en bra måte, men alle gjør nok ikke det, for en god del andre foreldre forteller om ganske sjeldne og dårlige tilbakemeldinger.)

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Zulu, her.

Jeg mener også at det finnes mange bedre måter å jobbe med motivasjonen til de elevene som sliter med den, enn å innføre et system som med stor sannsynlighet vil være drepende for motivasjonen til mange andre.

Men i så fall håper jeg riktig mange lærere vet om, eller får lære om, disse måtene og bruker dem. Karakterer i seg selv er på ingen måte viktig for meg; dersom det finnes mange bedre måter, vil jeg såklart langt heller at disse brukes.

[Zulu]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Men i så fall håper jeg riktig mange lærere vet om, eller får lære om, disse måtene og bruker dem.

Og foreldre. Som mor har jeg en særdeles viktig rolle i å styrke og stimulere barnas motivasjon for skolearbeidet, selvsagt i samarbeid med skolen.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Zulu, her.

Og foreldre. Som mor har jeg en særdeles viktig rolle i å styrke og stimulere barnas motivasjon for skolearbeidet, selvsagt i samarbeid med skolen.

Det er klart. Og det er bedre jo flere taktikker man har i verktøykassen sin. Gode tilbakemeldinger fra skolen er viktig for å kunne hjelpe til så godt som mulig, siden det er vanskelig for foreldre å vurdere barnas innsats og prestasjoner.

[Toffskij]

Jeg tror jeg heller mot at karakterer i barneskolen har større ulemper enn fordeler, men jeg vil gjerne gjenta det som er viktig for meg:

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Det er overhodet ikke viktig for meg å vite hvordan arvingene ligger an i forhold til de andre i klassen, men jeg ønsker meg virkelig inderlig en eller annen form for incentiv til å gjøre en liten ekstra innsats fra dag én i grunnskolen. Det trenger absolutt ikke være karakterer, men ekstra god innsats bør påskjønnes. Og det synes jeg det er heller skralt med i dag, i hvert fall så langt min erfaring strekker seg (andreklassing, fjerdeklassing, erfaring med én skole og fem kontaktlærere).

[Skilpadda]

Ja, nettopp, Toffskij.

Jeg synes det er vanskelig, og jeg skjønner godt at lærere synes det er vanskelig, å motivere en flink elev til å gjøre mer når "passe sløv innsats" gir et "godt nok" resultat. Dersom eleven på kort tid og med minimal innsats skriver f.eks. en stil til f.eks. 5-, hva slags argumenter bruker man for å få ham til å jobbe lengre med den slik at den blir enda bedre (og han faktisk får litt erfaring i å jobbe med den)? Og hva får han igjen for det dersom han legger inn den innsatsen?

Norsklæreren sønnen min har i år er veldig flink til å lage detaljerte mål på ulike nivåer når de har litt større oppgaver, og å gi detaljerte tilbakemeldinger på arbeidet, både på det som er bra og de områdene der det er rom for forbedring. Hun er den første vi har hatt som har kommentert riktige ord på feilfri diktater ("du har alle ordene med stum h riktig, det er flott!"), og gir i det hele tatt veldig nyttig evaluering som ikke minst hjelper oss foreldre til å hjelpe til med innspill og motivasjon. Da kan jeg f.eks. lese kladden til stil, kikke på skjemaet, og si "kjempefin innledning, veldig morsom beskrivelse der, du har vært flink til å variere adjektivbruken, men kanskje du skal se enda litt mer på overgangen til avslutningen?". Men selv der ser jeg at det gutten selv synes er hans "belønning" til slutt, det er karakteren. Skjemaet og den grundig forklarte måloppnåelsen, den er det vi foreldre som bryr oss om.

[Zulu]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Norsklæreren sønnen min har i år er veldig flink til å lage detaljerte mål på ulike nivåer når de har litt større oppgaver, og å gi detaljerte tilbakemeldinger på arbeidet, både på det som er bra og de områdene der det er rom for forbedring. Hun er den første vi har hatt som har kommentert riktige ord på feilfri diktater ("du har alle ordene med stum h riktig, det er flott!"), og gir i det hele tatt veldig nyttig evaluering som ikke minst hjelper oss foreldre til å hjelpe til med innspill og motivasjon. Da kan jeg f.eks. lese kladden til stil, kikke på skjemaet, og si "kjempefin innledning, veldig morsom beskrivelse der, du har vært flink til å variere adjektivbruken, men kanskje du skal se enda litt mer på overgangen til avslutningen?". Men selv der ser jeg at det gutten selv synes er hans "belønning" til slutt, det er karakteren. Skjemaet og den grundig forklarte måloppnåelsen, den er det vi foreldre som bryr oss om.

Nettopp det siste du beskriver er en av bekymringene fra fagmiljøene ved innføring av karakterer - at det tar fokuset bort fra de andre tilbakemeldingene som er mye mer verdifulle for elevens læring.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Zulu, her.

Nettopp det siste du beskriver er en av bekymringene fra fagmiljøene ved innføring av karakterer - at det tar fokuset bort fra de andre tilbakemeldingene som er mye mer verdifulle for elevens læring.

Ja, jeg ser absolutt den. Men jeg ser også at tilbakemeldinger om måloppnåelse ikke nødvendigvis føles som en belønning som er verdt ekstra innsats.

[Magica]

Forskning viser at det som gir mest og økt læring, det er KUN skriftlig/muntlig faglig tilbakemelding (gitt at den er god, og sier noe om hva eleven kan, og hva eleven må jobbe videre med.

Hvis skriftlig/muntlig tilbakemelding gis sammen med karakter så skjer det ikke noe spesielt. Karakterer alene gir heller ikke økt læring, for en karakter sier ikke noe om hva eleven kan og hva eleven må jobbe videre med. Og den tar vekk fokuset fra faglig innhold.

http://www.forskning.no/artikler/2011/august/296106

Jeg anbefaler dere som er skikkelig interessert i dette om å lese dette: http://www.udir.no/PageFiles/35143/P...t%20291111.pdf

[Skilpadda]

Jeg skummet gjennom artiklene, Magica, men det stod ikke noe der om det jeg egentlig snakket om, som var utfordringen knyttet til å få sterke elever - som jevnt over kan "det de skal kunne" uten særlig innsats - motivert til å yte litt ekstra for å få et enda bedre resultat. Det er altså egentlig ikke motivasjon til å lære jeg snakker om, men motivasjon til å legge innsats i arbeidet.

Og jeg påstår absolutt ikke at karakterer er veien å gå. Jeg påpeker bare at dette er ganske vanskelig. Jeg har brukt mye tid selv på en slags skala av argumenter for "hvorfor skal jeg gjøre dette?" - fra "for å lære dette" ("men jeg kan det!") via "for å øve og bli flinkere i det" ("men jeg kan det godt nok!", noe som tidvis leder ut på sidesporet "nei, det kan du ikke!") og "for å vise læreren at du kan det" ("hvorfor skulle jeg det?") til "fordi læreren sier det, og noen ganger må man bare gjøre oppgavene sine" og "hvis du vil ha gode karakterer, må du både demonstrere hva du kan, vise at du gjør en innsats, og øve ekstra sånn at det sitter skikkelig". Det hender absolutt at jeg er glad for å kunne bruke det siste argumentet også.

[Skilpadda]

Men jeg er ikke egentlig veldig engasjert i selve karakterspørsmålet, så jeg tror jeg forsøksvis trekker meg ut av diskusjonen igjen.

[Magica]

Poenget er vel, at en karakter er bare et tall, eller en bokstav, og har ingen motivasjonsfaktor i seg selv. Og den sier ingen ting, om hva man har lært eller hva man skal jobbe videre med, eller hva eleven selv mener om hva man har lært. Karaktersetting er _vanskelig_ også, og da er det mye bedre å gi tilbakemeldinger med faglig, målbart innhold.

[Bokormen]

Jeg kjenner til den der med å motivere de som kan sveipe innom stoffet og likevel huske alt/ være av de beste i klassen. (Frøkna fikk nylig bare 25 av 29 rette på en matteprøve. Hun hadde brukt 13 av 60 tilgjengelige minutter. ) En ting jeg tenker på (og som jeg erfarte selv) er at overgangen til studier etter videregående kan bli tøft da man ikke eier studieteknikk.

[Katta]

Jeg tror det viktigste man kan gjøre for flinke elever er å ha ordninger hvor de kan forsere læreplanen dersom de jobber bra. Å bli ferdig med 5.klassepensum og få gå til neste nivå må være motiverende, og da kommer man før eller siden til et nivå hvor karakterer blir naturlig. Det synes jeg er det største problemet spesielt i realfag, at det man da kan jobbe med er perfeksjon og andre fag, ikke å lære nye ting. Jeg har tro på at det er bra for folk å få videreutvikle det de er gode på, ikke få beskjed om å fokusere på andre ting.