Om småbarn og klær

[Lisa]

Vi liker jo ikke å snakke om klasse i Norge men om det gjelder matvaner, klesvaner eller andre livsstilsvalg vi tar så er jo utdanningsnivå og sosioøkonomisk bakgrunn relevant.
Aftenposten lager gjerne en "festlig" artikkel med hva slags produkter som selger best på Vinmonopolet på Briskeby versus Stovner. Det er liksom morsomt at folk østpå har så billig og "harry" drikkekultur med høyt innslag av søte billige tyske viner. Men det blir jo litt mer mer komplisert å skrive om "nye" penger og bling-bling "chavy" klesstil.

Men "gamle" og "nye" penger er jo ikke nytt. Det skal vel noe til at mor og datter som sprader rundt på shoppingsenter i matchende LV antrekk hører til i den "gamle" penger kategorien for å sette det litt på spissen.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av kokosbolle, her.

Folk velger vel selv hva de ønsker å bruke pengene sine på, men jeg tenker at om du ikke har råd til at 1700-kronersskoene eller 4000-kronersjakka blir borte eller ødelagt på skole/bhg bør du la være å kjøpe det til ungene dine.

Jeg hadde i og for seg hatt råd til det uten å måtte spise nudler resten av måneden, men jeg har ikke forlatt vestlandspiken i meg nok til at jeg hadde latt være å ergre meg GRØNN! Det er hovedgrunnen til at mine ikke får sånt, tror jeg. Jeg skal ikke briske meg noe med at jeg tar ansvar for fellesskapet eller noe. Jeg bare sparer meg selv for irritasjon.

[Guava]

Det er en del mennesker som kjenner prioriteringer mer enn andre og det tenker jeg er viktig å ha i bakhodet.
I min generasjon er det mange som har feit økonomi pga at de kom inn på boligmarked på gunstig tidspunkt, har opplevd en enorm lønns og velstandsutvikling.

En del arver mye penger fra foreldregenerasjon med solid økonomi.

Distansen ned til dem som kanskje ikke tjener så dårlig (dvs en normal lærer og sykepleierlønn), men som skal på boligmarkedet uten foreldres økonomi i ryggen kan være ganske stor.

[kokosbolle]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg hadde i og for seg hatt råd til det uten å måtte spise nudler resten av måneden, men jeg har ikke forlatt vestlandspiken i meg nok til at jeg hadde latt være å ergre meg GRØNN! Det er hovedgrunnen til at mine ikke får sånt, tror jeg. Jeg skal ikke briske meg noe med at jeg tar ansvar for fellesskapet eller noe. Jeg bare sparer meg selv for irritasjon.

Mhm, det er her det sitter hos meg også, kjenner jeg. Ungene mine er ikke forsiktige brukere av klesplagg om jeg sier det til de aldri så mange ganger, så jeg gidder altså ikke å kjenne på den irritasjonen jeg ville følt om noe skulle gå i stykker eller bli borte. Jeg blir smågal bare ungene klarer å rote bort de avtagbare hettene til PoP-jakkene. Så nå har jeg vært flink og smart og forutseende og tatt de av.


Det vil sikkert endre seg etterhvert som de blir større og (kanskje) viser at de kan ta vare på plaggene sine. Da trenger de kanskje ikke så mange plagg heller, siden de griser mindre (får vi håpe ).

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Røverdatter, her.

I tillegg så tenker jeg at man heller ikke skal nekte ungene kategorisk å eie ting som er kult. De skal få være barn av sin tid og noen tidstypiske moteting får min barn også. Men de trenger ikke å få alt, og dessuten så er det mye god læring i å spare selv om man ønsker seg noen veldig kule sko eller en jakke eller en iPad.

Er så klart enig i den. Jeg er veldig klar over at selv om vi til nå ikke har opplevd spørsmål om noe spesielt eller dyrt, så vil det nok komme noe etter hvert. At de må betale ting selv, arve og prioritere er også ganske selvsagt. At vi foreldre også må prioritere noe, bør de også få forståelse for. Jeg opplever vel ellers at folk flest (både her og IRL har en salig blanding av både dyrt og billig, men at det ikke er en sak i seg selv. Det er bare en naturlig del av mangfoldet.

Men enda viktigere er det jeg skrev litt om tidligere i tråden: Hvordan man legger ting fram, hvordan man snakker om andre, og hvilken verdi 'staffasje' gir. At vi velger noe, betyr ikke at vi er verken dårligere eller bedre enn andre. Det angår ikke andre, og det andre gjør angår ikke oss.

Jeg leste uttalelsene nå fra hun bloggeren, og nettopp den tankegangen om at 'kun det beste er bra nok' har jeg sett igjen i f.eks. Luksusfellen. Man setter likhetstegn mellom kjærlighet og prislapp. 'Kjøper jeg ikke det dyreste så er jeg ikke nok glad i ungene mine'. Bare det i seg selv er jo ganske trist, og det har nok en bakomforliggende historie vil jeg tro, og et veldig behov for å hevde seg.

Det betyr ikke at alle havner der i en vanskelig økonomisk situasjon, men jeg tror det er et usunt utgangspunkt for voksenlivet. Både studenttilværelsen og etableringsfasen kan bli vanskelig, om man ikke kan slå seg til ro med at i faser i livet vil man ikke nødvendigvis ha kjempegod råd, men det kan gå veldig fint likevel. Og ungene bryr seg jo virkelig ikke. Når jeg ser tilbake på da vi fikk eldste, i forhold til hvordan vi har det nå 11 år etter, så har mye forandret seg. Men hun hadde det trygt og godt, var varm og tørr, og familiens midtpunkt i et oppussingsobjekt med to lønninger helt i startfasen av arbeidslivet. Jeg tror virkelig ikke mer penger hadde gjort hennes liv noe bedre, men det hadde kanskje sett finere ut på bildene.

[Røverdatter]

Jeg syns den dramatiske økningen i inkassosaker blant unge er en god grunn til å ikke kjøpe de dyreste klærne til dem. Å lære at penger kan være et begrenset gode ser ut til å gå hus forbi for en del.

Jeg er vokst opp med en stor grad av nøysomhet i et hjem med veldig god økonomi. Nye penger - lite statusorientering. Jeg fikk nok litt mer enn mange andre, men aldri fullstendig frislipp og sjelden totalt ufornuft. Mye god læring i å spare selv, jobbe for pengene og i administrere selv til en viss grad.

[Cauchy]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg lurer på om dersom man har uflaks og havner i en "lomme" der det er mye gnål om merker, om det nå er i Nittedal i barselgruppen for unge mødre eller i Holmenkollen blant advokatene, så er det utrolig mye lettere å stå mot dersom man har råd/status nok til at man kan VELGE å gi blaffen. OG dersom man har en refleksjonsevne rundt det, og kan argumentere godt overfor seg selv, andre og barna. Og akkurat det er lettere å oppnå med god økonomi/god utdanning. (skal jeg gidde å disclaime, tro?)

I tillegg hjelper det at andre vet at man har råd til å velge. I barselgruppa fortalte jeg at jeg hadde kjøpt en del utstyr brukt, hvorpå et par andre proklamerte at "vi har kjøpt alt nytt for det har vi råd til". Da kjente jeg det stakk litt (ikke mitt stolteste øyeblikk), selv om jeg selv visste at jeg også hadde råd.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Jeg synes dette er en veldig interessant diskusjon. Jeg ser overhode ikke noe galt med UGGs (vi kjøpte riktignok billig i New York), Timberlands, Nike eller Hunter støvler for den saks skyld. Vi kjøper ikke til full pris i Norge uansett men jeg er ikke SÅ bekymret for hvilke signaler jeg sender ut ved at hun går med den disse merkene da jeg faktisk ikke engang vil kalle det merkeklær. Det går et stort skille for meg ved f.eks ei Mulberry veske eller Marc Jacobs skjorte til 1700 kr til barn. Det blir luksusmerker i en annen kategori.
Vi bor f.eks. «lite» og det er et valg jeg tar å ikke kjøpe større leilighet (selv om vi definitiv trenger det)! da vi lever ganske dyrt med mye reising, klær vi liker, spiser mye ute, bruker mye penger på kultur osv.
Jeg forstår absolutt dette hensynet med og ikke sette standarder eller bidra til å gjøre alt så «alminnelig» men samtidig vil jeg ha meg frabedt fra å prioritere «feil» fra folk med andre «dyre» prioriteringer i livet som hus, biler, hytter, kjøkkenutstyr, sportsutstyr eller what have you not. Og hvis vi skal sette det i et miljømessig perspektiv og måle carbon footprint per innbygger så tror jeg fortsatt jeg hadde kommet bedre ut en de fleste med mange barn, store hus og bil.

I en annen kategori fordi det er mer penger slik at det blir dyrt for deg? Jeg vil egentlig tro at presse om Nike og UGGs og Hunter utgjør et større problem for flere enn de virkelig ekstremdyre plaggene.

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av Ine, her.

Det som er mest ille i det hele, er at psykolog Peder Kjøs sier at de fleste ville ha kjøpt dyrere tøy/merkeklær til barna om vi hadde råd til det.

Det er så dumt at det ikke er til å tro! Kan det ikke tenkes at folk som har god råd faktisk er i stand til å tenke selv? Og velge hva som er viktig for dem? Tror han vi er lemen hele gjengen? Det er selvfølgelig fullt mulig å velge dyre barneklær når man har råd til dem, men det er også virkelig fullt mulig å velge dem bort selv om man har råd til dem.

Opprinnelig lagt inn av Chablis, her.

Jeg leste blogginnlegget til hun Rannveig, kjenner jeg i grunn ble tom for ord.

Jeg fikk helt pustebesvær da jeg skulle prøve å finne ut av hva jeg evt. skulle prøve å svare på først. Det er så ille at jeg mistenker henne for å trolle.

[Lavender]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Jeg kjenner flere SV-damer med konsekvent svært dyre klær både til seg selv og ungene. Ikke Gucci da.

Tenke seg til, sosialdemokrat og Mulberry fan.
http://minmote.no/2011/09/elegant-og...n-gucci-helle/

Jeg kjenner at folk må virkelig få kjøpe og bruke dyre logo klær, men få ikke mine barn til å føle at de må ha det samme. Jeg ønsker meg ikke to jenter i PJS parkas, UGG og crossover Mulberry. Det er så mye annet og hyggeligere ting å bruke penger på. Jeg håper jentene er enige. For jeg tror ikke noe på at tenåringene bruker parkasen sin i så mange år at det forsvarer prisen. Det kommer nok noe nytt som de bare må ha.

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Jeg vil egentlig tro at presse om Nike og UGGs og Hunter utgjør et større problem for flere enn de virkelig ekstremdyre plaggene.

Det er jeg også helt overbevist om. Jeg vil tro at mange kvier seg for å kjøpe så dyrt skotøy til barn som både vokser og sliter på en helt annen måte enn voksne.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Isrose, her.

I tillegg hjelper det at andre vet at man har råd til å velge. I barselgruppa fortalte jeg at jeg hadde kjøpt en del utstyr brukt, hvorpå et par andre proklamerte at "vi har kjøpt alt nytt for det har vi råd til". Da kjente jeg det stakk litt (ikke mitt stolteste øyeblikk), selv om jeg selv visste at jeg også hadde råd.

Det er jo så utrolig tacky sagt at jeg TROR jeg kanskje bare hadde humret inni meg, himlet litt på utsiden, og så gledet meg vilt til å fortelle det som en festlig historie. Og om jeg hadde vært i det sarkastiske hjørnet kunne jeg nok ha parkert henne også, men det hadde nok kommet an på dagsformen.

Men det kommer selvsagt an på både setting, hvem som sa det, hvordan, og hvor sårbar en var den dagen. Noen folk er jo også veldig, veldig flinke til å få andre til å føle seg små.

[kokosbolle]

Opprinnelig lagt inn av Røverdatter, her.

Det er jeg også helt overbevist om. Jeg vil tro at mange kvier seg for å kjøpe så dyrt skotøy til barn som både vokser og sliter på en helt annen måte enn voksne.

Ja, det tror jeg også, for de dyre (men ikke svindyre) plaggene/skoene blir må-ha på skolen før man rekker å snu seg rundt. Husker det veldig godt fra jeg vokste opp. Alle MÅTTE ha Miss Sixty bukser, SNC-vest og Buffalo-sko.

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av Røverdatter, her.

Det er jeg også helt overbevist om. Jeg vil tro at mange kvier seg for å kjøpe så dyrt skotøy til barn som både vokser og sliter på en helt annen måte enn voksne.

Vi betaler 40 pund for Hunter, Nike joggesko på XXL til 299 og 800 kr for UGGs. Det er dette jeg mener med at det jo ikke nødvendigvis er så "dyrt" selv om mange anser det som "merkeklær".

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Vi betaler 40 pund for Hunter, Nike joggesko på XXL til 299 og 800 kr for UGGs. Det er dette jeg mener med at det jo ikke nødvendigvis er så "dyrt" selv om mange anser det som "merkeklær".

Nei, for all del, om man er litt for seg så er det sikkert mange gode tilbud, men det syns jeg nesten er litt underordnet debatten om merkevarer og press. Jeg kjøpte nettopp en Bergansjakke til 800 kr, men de fleste steder koster den jo nesten 3000. Om det hadde vært slik at de bare solgte jakken til 800 kr. så ville den ikke hatt den samme statusen eller hva jeg skal si. Og om markedsprisen var 800, så hadde den ikke hengt i butikkene med 3000 på prislappen. Det er jo det det handler om når det kommer til merkevarepress blant barn. Presset oppstår i det noen har noe, eller mye, som koster litt mer enn det andre har og som ikke alle får. Jeg tror ikke Nike Free hadde vært hovedønsket til 6.-klassingene om det var alle forunt å få dem til 300 kroner.

[m^2]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Det er jo så utrolig tacky sagt at jeg TROR jeg kanskje bare hadde humret inni meg, himlet litt på utsiden, og så gledet meg vilt til å fortelle det som en festlig historie. Og om jeg hadde vært i det sarkastiske hjørnet kunne jeg nok ha parkert henne også, men det hadde nok kommet an på dagsformen.

Altså, det ligger en budsjett-tråd her inne hvor flere skriver "vi har ikke budsjett/økonomisk oversikt, for det trenger vi ikke siden vi har så god råd". Så lengre er det ikke å gå. Jeg oppfatter det som litt av samme greia.

[Blondie]

Jeg er helt enig i at hvorvidt merkeklærne er kjøpt på salg eller ikke er underordnet i denne debatten. Eldste her har Bergans-jakke, men man kan jo ikke se på den at jeg fikk den veldig billig på nyåpningen til sportsbutikken. Signalene man selger er jo de samme. (Forøvrig er det tredje vinteren hun bruker den jakka, så investeringen er jeg fornøyd med).

[Polyanna]

Det er underordnet i forhold til signaler, men ikke i forhold til prioriteringer, signaler overfor ungene, eventuell nudelspising, etc. Det er et poeng å lære ungene "value for money", syns jeg, og å forklare barna at "jeg syns disse skoene er verdt en del mer enn de til 199, bedre skinn og jeg syns de varer lengre, men de er IKKE verdt 1299 som de vanligvis koster. Men nå var jeg flink og har fått dem på salg til 399, og da fikk vi gode sko til ganske passe med penger, syns jeg."

[Hyacinth]

OMG, jeg leste bloggen til fotballfruen. Aldri har jeg hatt en større følelse av at jeg leste om virkelighetens Barbie og Ken. Hadde Barbie og Ken være levende, hadde de vært det ekteparet der.

[Floksa]

Det jeg synes er kjipt er at man velger å bruke pengene sine på å kjøpe "status" i stede for å bruke dem på å kjøpe produkter som har en helhetlig framstillingslinje, der produsenten i alle ledd tjener penger og har gode arbeidsvilkår.

Hadde vi hatt flust av penger hadde jeg betalet noen for å sy klær til oss av stoffer jeg kjente veien til fra frøet ble sådd til stoffet ble levert meg.
Jeg liker generellt ikke å kjøpe billige klær, fordi jeg VET at bak den billige genseren sitter det sannsynligvis mange underbetalte mennesker.