Hvilket kjønn ønsket du helst?

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Myria, her.

Jeg ønsket meg ikke ett kjønn framfor et annet, jeg ønsket å ha både gutter og jenter. Nå fikk jeg tilfeldigvis gutter først, så derfor ønsket jeg jente til slutt. Hadde jeg først fått to jenter hadde jeg ønsket meg gutt.

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

OK, den forstår jeg.

Det gjør ikke jeg.

Jeg har fått en av hver, men har altså to jenter. De er to ulike personligheter uavhengig av kjønn. Den ene er rolig, fornuftig, har blå som yndligsfarge, er totalt likegyldig i forhold til hva hun har på av klær, hater shopping, liker bukser bedre enn kjole, er glad i å strikke og er råtøff til å kjøre slalom. Den andre elsker å pynte seg, har bestemt klær siden hun var bitteliten, hater også shopping, er en hurratorpedo som stort sett er veldig blid og andre ganger rasende sint, sitter sjelden stille hvis hun ikke må, klatrer høyest, sykler fortest osv. osv. Dere som ønsket "én av hver" eller "jeg hadde to jenter så jeg ønsket meg en gutt" eller - jeg skjønner ikke dette med mindre man er veldig opptatt av om barnet har utover- eller innovertiss. For alternativet er jo at man har en del oppfatninger av hva jenter er og hva gutter er, og det er da forferdelig gammeldags.

[Myria]

Mener du at der man ser at jenter som gruppe velger eller oppfører seg annerledes enn gutter som gruppe så er det utelukkende pga miljø og påvirkning utenfra og at kjønn ikke har noen som helst påvirkning?

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Myria, her.

Mener du at der man ser at jenter som gruppe velger eller oppfører seg annerledes enn gutter som gruppe så er det utelukkende pga miljø og påvirkning utenfra og at kjønn ikke har noen som helst påvirkning?

Jeg tror det i veldig stor grad handler om miljø.

For å snu det på hodet: Hva mener du er valg eller oppførsel som bunner i kjønn?

Og nå er det jo som regel ikke en gruppe barn man går med i magen. Det er ett individ. Som bør kunne starte livet uten at man har for mange meninger om hva det foretrekker og hvordan det kommer til å oppfører seg.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Myria, her.

Mener du at der man ser at jenter som gruppe velger eller oppfører seg annerledes enn gutter som gruppe så er det utelukkende pga miljø og påvirkning utenfra og at kjønn ikke har noen som helst påvirkning?

Kjempediskusjon!

Jeg er temmelig overbevist om det ikke kan være bare det ene eller det andre, men noen prosentdeling begir jeg meg ikke inn på.

Man kan jo se hvor mye kjønnsrollene har forandret seg på bare noen tiår. Det er jo ikke så mange tiårene siden man ikke hadde noe tro på at menn kunne gi tilstrekkelig omsorg til et barn. Eller at kvinner kunne mene noe særlig vettugt og politikk og krig og fred og sånn.

Og dette med å ønske seg en jente fordi man antar at man vil ha et følelsesmessig nærere forhold til henne og hennes barn enn til en sønn og hans barn, mener jeg er et eksempel på et foreldet syn på hva de ulike kjønnene er kapable til. Her i huset ser vi forandring på kun én generasjon - mannen min (født tidlig på 70-tallet) hadde ikke noe sælig til følelsesspåk da vi møttes (det skyldes nok en blanding av familiekultur og gammeldagse kjønnsrolleforventninger), mens guttene våre snakker om følelsene sine på en så kompetent måte at vi strever med å holde samme nivå selv. Det er så fint å se at dagens gutter og jenter har veldig mye videre kjønnsroller enn bare for ralativt kort tid siden og fremdeles har vi mye å gå på.

[Blåbær]

Jeg håpet nok litt på en gutt første graviditet. Grunnen var at jeg alltid har ønsket meg en storebror, og at jeg syns guttebarn er lettere å forstå seg på. :litt guttejente selv:
Andre graviditet var det mer hipp som happ.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Blåbær, her.

Jeg håpet nok litt på en gutt første graviditet. Grunnen var at jeg alltid har ønsket meg en storebror, og at jeg syns guttebarn er lettere å forstå seg på. :litt guttejente selv:

"Guttejente" er et ord jeg har brukt om meg selv, men det er egentlig et tullerd som bør ut av språket vårt. Hva er en guttejente egentlig? En jente som liker å klatre i trær, sparke fotball, som ikke er opptatt av klær osv.? Altså en helt vanlig jente.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av noen, her.

"Guttejente" er et ord jeg har brukt om meg selv, men det er egentlig et tullerd som bør ut av språket vårt. Hva er en guttejente egentlig? En jente som liker å klatre i trær, sparke fotball, som ikke er opptatt av klær osv.? Altså en helt vanlig jente.

Smak litt på ordet "jentegutt". Ikke akkurat positivt ladet. Og det rommer de guttene som liker litt pynt og dill, vil leke med dukker og danse ballett.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Smak litt på ordet "jentegutt". Ikke akkurat positivt ladet. Og det rommer de guttene som liker litt pynt og dill, vil leke med dukker og danse ballett.

Ja, jeg tenkte på det, at "jentegutt" har jeg aldri hørt brukt (annet enn i dikusjoner på FP kanskje), mens "guttejente" er en del av språket. "Guttejente" er liksom litt kult, mens "jentegutt" ikke er det.

[Esme]

noen og Katta: nettopp! Det er bare fint å være guttete, det er et positivt ord som gjør det at en jente er bedre. En guttejente! Så fint! Jentete bringer ting ned, det er litt dårligere.

Og det ligger jo en benektelse i at det er noe helt normalt i at jenter som er aktive og tøffe er det "på ordentlig", da er de guttete. Jeg får ofte utsagnet (som nok er ment som kompliment) "du er virkelig en av gutta" sagt om meg. Eller "jeg ser på deg som en av gutta" så sier jo jeg at det er jeg faktisk ikke. Jeg er ikke gutt. Og jeg har ikke noe lyst til å være regnet som det heller.

For istedet for å ta innover seg at det går helt fint å være kompis med en kvinne, så omdefinerer de meg til noe uvanlig og det er jo bare tøys.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av noen, her.

- jeg skjønner ikke dette med mindre man er veldig opptatt av om barnet har utover- eller innovertiss. For alternativet er jo at man har en del oppfatninger av hva jenter er og hva gutter er, og det er da forferdelig gammeldags.

Jeg kan forstå det ift. nysgjerrighet på utvikling, hvordan pubertet arter seg ulikt og sånn. Også i forhold til en selv; ville jeg oppdratt en jente anderledes enn jeg har oppdratt sønnen min, f.eks? Sånne ting er jo både interessante og nyttige å tenke over. Hvordan ville en jente med mine og Høvdingens gener se ut?

Jeg ville selvfølgelig tenkt det samme om en eventuell gutt til, men det at noe er anderledes enn det man har og er vant til, trigger slike tanker lettere vil jeg tro.

[Myria]

Jeg tenker at det ikke er så svart/hvitt i allefall, og at det er mye som påvirker hvordan man blir, og at kjønn er endel av det.

Jeg husker jeg en gang leste om et studium som viste at voksne oppførte seg annerledes overfor en baby ut fra om de fikk vite at det var en gutt eller en jente. I en ideell verden kan man jo ønske at ingen, hverken en selv eller andre, setter barnet i bås eller begrenser det basert på kjønn, og jeg synes det er viktig at man er bevisst på dette og hvordan man oppfører seg mot barna sine og de valg de tar, men jeg mener det er naivt å tro at man er helt fritatt fra å tenke og oppføre seg annerledes mot barn basert på kjønn. Det kan være alt fra enkle ting som at man ikke kjøper rosa drikkeflaske til sønnen sin, eller at ballett ikke føles som en like naturlig fritidsaktivitet for en gutt som for ei jente osv.