Jenter og rosa

[Adrienne]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Jeg innrømmer gladelig at jeg ofte synes det er en link mellom "ekstreme" prinsesser og pushover-foreldre. Jeg tenker egentlig ikke over hva barn har på seg før det blir gjort en nummer ut av på den ene eller andre måten. Og da jeg tenker "prinsessebarn" handler det ikke egentlig om en farge, men like mye hva som tillates og unnskyldes og hva slags adferd som går innunder den paraplyen. Som småjenter som nekter å bruke bukse og vil gå i fjellet i sandaler, og etter 300 meter vil snu fordi det er kaldt og de ble våte på bena. :btdt: Eller da bestemor har kjøpt kjempefine olashortser til barnebarna, og jenta vår endte opp med begge to fordi kusinen oppdaget at dette var en slags bukse og ikke et skjørt, og alle voksne lo fordi hun var så gjennomført jente liksom.

Det er kanskje helt feil av meg å trekke inn oppførsel, jeg tror ikke barn blir slik av å få rosa joggesko. Langt derifra. Men, helt uavhengig av farge på klær, jeg tror det er verdt å tenke over forskjellen på å gi ungene ting de liker og å dyrke fram eller forsterke egenskaper som kanskje ikke er så heldige. Poden vår var veldig aktiv og ganske rampete da han var mindre, og spesielt den eldre generasjonen lo ofte og sa at han var så veldig gutt, da var det liksom greit å herje.

Men som jeg har poengtert tidligere så handler dette da om helt andre ting enn hvilken farge man kjøper på klærne til barna. Jeg synes også du legger litt for stor vekt på dine egne, personlige erfaringer og jeg må innrømme jeg blir litt meh… i forhold til at du setter en 1:1-korrelasjon mellom rosa klær og pushoverforeldre som fremhever prinsessefakter.

For det er vel ingen som vil argumentere mot at det er galt å fremheve eller godkjenne dramadronningfakter, på samme måte som man ikke vil godta det samme hos gutter. Men man kan ikke sette likhetstegn mellom "elske rosa" og "prinsessedramadronning".

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av GydaG, her.

Men hvorfor er det mer godtatt å tvinge lillesøster til å bruke storebrors blå dress fordi man ikke vil kjøpe ny, mens det er helt uaktuelt å tvinge lillebror til å bruke storesøsters rosa?
Vi har tygget kamel på området selv, og selv om jeg gjerne skulle ha sagt at det ikke er noe problem her så er påvirkningen utenfra såpass kraftig at jeg valgte å ta minste motstands vei og skaffe en brukt dress som ikke var rosa da guttungen lå på gulvet og hikstegråt over at "Jonatan sier at det er jentedress!"

Just precis!
Og det er evl akkurat det artikkelen handler om. At rosa blir litt:

Sitat:

But when we treat pink — and the girls who like it — with the condescension that question implies, what are we really saying? ... Today the color reads instantly as feminine, and carries all kinds of baggage about what it means to be feminine in a particular way — to be girly.


And what’s wrong with girly, anyway? Rolling our eyes at pink feels like another way of treating female culture on the whole as a niche interest, somehow secondary to male culture

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Adrienne, her.

Men som jeg har poengtert tidligere så handler dette da om helt andre ting enn hvilken farge man kjøper på klærne til barna. Jeg synes også du legger litt for stor vekt på dine egne, personlige erfaringer og jeg må innrømme jeg blir litt meh… i forhold til at du setter en 1:1-korrelasjon mellom rosa klær og pushoverforeldre som fremhever prinsessefakter.

For det er vel ingen som vil argumentere mot at det er galt å fremheve eller godkjenne dramadronningfakter, på samme måte som man ikke vil godta det samme hos gutter. Men man kan ikke sette likhetstegn mellom "elske rosa" og "prinsessedramadronning".

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Men mange gjør jo nettopp det, ihvertfall flere i vår barnehage - som kunne ha arvet av storebror.

Tror du ikke de da gjør det motsatt også - altså kjøper blå dresser til lillebrødre som fint kunne arvet storesøstrenes rosa?

[zinatara]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Men sånn seriøst; er det virkelig så mange som ikke synes det er betenkelig at 3 år gamle jenter går på turn i klær for å føle seg fine, som attpåtil hemmer dem fysisk? Jf turn jeg har fortalt om der de fleste går med store tyllskjørt i flere lag med paljetter (altså ikke en enkel rosa turndrakt med kort kappeskjørt)? Er det SÅ viktig at man skal få bestemme selv at selv motoriske aktiviteter får legges på hylla (selv om de er til stede fysisk) fordi utseendet tross alt er viktigst?

Sånn her det ikke her på dansingen iallefall. Mange jenter i joggebukser el. og de tyllskjørtene jeg har sett har vært sånne små skjørt på ballettdrakter. Ikke noe som subber nedi bakken eller hindrer på noen måte. Har ikke inntrykk av at det er sånn på turnen her heller, men jeg har ikke barn som går der.

Dersom man skal snakke om hinder i forhold til motorisk aktivitet kan man heller prate om de veldig trange buksene de selger til små jenter. Jeg har ei som ikke klarer skinny jeans og det er jammen meg ikke mange modeller som oppfyller hennes krav.

Vi kjøper heller ikke nye ski el. fordi de gamle er feil farge. Så det er ikke sånn at valgene våre får store økonomiske konsekvenser. Ungene arver dresser dersom de er i noenlunde ok stand, men ofte får de nye til barnehagen og så har vi arvedress hjemme. Ikke pga. farge, men fordi jeg synes det er greit å ha yttertøy hjemme og ikke måtte ta med dress og regntøy frem og tilbake hele tiden.

[Adrienne]

Opprinnelig lagt inn av zinatara, her.

Dersom man skal snakke om hinder i forhold til motorisk aktivitet kan man heller prate om de veldig trange buksene de selger til små jenter. Jeg har ei som ikke klarer skinny jeans og det er jammen meg ikke mange modeller som oppfyller hennes krav.

Det er jeg helt enig i. Lillesøster velger konsekvent bort trange bukser, for de er jo umulige å gjøre noe som helst i, og i hvert fall ikke til å klatre i trær, slå hjul, gå ned i spagat eller spille fotball i. Som er det hun stort sett bedriver tiden sin med, både hjemme og i friminuttene på skolen.

Jeg har funnet mange forskjellige bukser som ikke er trange og umulige å leke i, også på kjedebutikkene. Men det krever litt bevissthet når man handler.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Jeg innrømmer gladelig at jeg ofte synes det er en link mellom "ekstreme" prinsesser og pushover-foreldre.

Det er den linken jeg ikke har. Jeg har hatt en "ekstremprinsessedatter". Vi har aldri tolerert at hun oppfører seg som en diva, men klærne hennes har vært rosa og i str 98 og 104 eide hun ingen bukser/shortser. Det hende hun fikk det i presang. Da takket hun pent, la det inn i skapet og brukte det aldri.

Men jeg tror ikke du ville oppfattet meg som noen pushover-mor hvis du hadde møtt meg IRL.

Og snuppa er nå 9 år. Hun har helt sluttet å bruke rosa, og kjoler brukes bare til pent. Opptatt av klær er hun fremdeles, men selv om hun er klesbevisst, så går det i helt normale klær.

[Tjorven]

Begge mine unger bruker skinny jeans.

Knerten arver snuppas åletrange jentebukser. Han sier at det er de beste fordi de ikke er så klumpete rundt magen (altså der vi snurper inn alle de andre buksene hans). Snuppa er normalvektig nå, men har vært alarmerende tynn. Knerten er også undervektig. Så skinny jeans er rett og slett vært de buksene som sitter best.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Tror du ikke de da gjør det motsatt også - altså kjøper blå dresser til lillebrødre som fint kunne arvet storesøstrenes rosa?

Men du ser vel at mørkeblå og rosa er to vidt forskjellige farger mht i hvor stor grad den er brukt, på alt fra klær til leker til gardiner og kofferter? Ingen farge er like gjennomført som rosa, det er ihvertfall min påstand.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av zinatara, her.

Dersom man skal snakke om hinder i forhold til motorisk aktivitet kan man heller prate om de veldig trange buksene de selger til små jenter. Jeg har ei som ikke klarer skinny jeans og det er jammen meg ikke mange modeller som oppfyller hennes krav.

Hvorfor må man velge? Hvorfor ikke snakke om begge deler? Jeg synes at det at det finnes FLERE typer plagg som hemmer jenters motorikk er ganske ille. Men her var det prinsessegreia som var mitt fokus, og da er tyllskjørt mer nærliggende enn trange bukser.

[Katta]

Tjorven: Jeg tror vi er helt enige. Jeg snakker ikke om å la ungen velge hva han eller hun vil ha når de likevel skal ha noe innen rimelighetens grenser. Jeg snakker om "Jippi, hun ser ut til å synes rosa er litt fint, la oss kjøpe hele butikken og male rommet hennes og dandere det med blonder!". For å overdrive litt da.

Jeg synes vel i og for seg at man fint kan la en gutt bruke storesøsters rosa dress også. (Grunnen til at det ikke er akseptert i samme grad er vel åpenbar, med det rosatrøkket som er der ute er det ganske mange som ikke vil utsette gutten sin for mobbing i den sammenhengen. For det er litt vanligere enn jeg liker). Det jeg kanskje ikke helt forstår da i en familie med flere barn er hvorfor det er en rosa dress der i utgangspunktet. Eller en veldig utpreget "guttedress" om det finnes noe sånt, det er jeg usikker på. Jeg er motstander av kjønnsdeling av dyrt utstyr.

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av Adrienne, her.

Men som jeg har poengtert tidligere så handler dette da om helt andre ting enn hvilken farge man kjøper på klærne til barna. Jeg synes også du legger litt for stor vekt på dine egne, personlige erfaringer og jeg må innrømme jeg blir litt meh… i forhold til at du setter en 1:1-korrelasjon mellom rosa klær og pushoverforeldre som fremhever prinsessefakter.

For det er vel ingen som vil argumentere mot at det er galt å fremheve eller godkjenne dramadronningfakter, på samme måte som man ikke vil godta det samme hos gutter. Men man kan ikke sette likhetstegn mellom "elske rosa" og "prinsessedramadronning".

Jeg skriver jo nettopp at jeg tror ikke de blir slike dronninger av å gå i rosa klær. Men jeg tror like fullt at å komme i barnehagen eller på besøk i kjole og med fine fletter ofte = positiv oppmerksomhet. Jeg har stått der med en gutt og jeg, som betuttet dro meg i ermet og lurte på om ikke han var fin også, da han så hvordan jentene ble mottatt i familieselskap.

Og jeg tror at om en har en aktiv og herjete gutt kan det være lurt å tenke litt over hva en vil fyre oppunder med av effekter og TV og actionleker, og like ens om en vil kjøre prinsesse over hele linjen for jenter.


Og etter å ha jobbet med barn i ørten år mener jeg fortsatt at det er forskjell på hva slags mindre heldig oppførsel gutter og jenter slipper unna med. Den gruppen som gjør mest ufine ting i forhold til hva man skulle tro med mindre man er litt "hauk" er gjerne skoleflinke jenter fra veldig ordentlige hjem. Og det er ikke noe jeg sier for å bygge oppunder at jenter oppfører seg dårligere enn gutter. (Og jeg skal ikke påstå at disse jentene har gått mye i rosa. )


Anyhow, jeg har ikke inntrykk av at "jenteting" blir kommunisert som noe negativt ovenfor småjenter. Og jeg mener ikke at man skal gjøre det heller, like lite som man snakker nedsettende om Spiderman eller hva som helst. Men alt med måte, og noen barn bør kanskje ikke oppmuntres til å bli enda mer jålete eller enda tøffere etc etc. Det kan fort bli veldig ensporet. (Og jeg bør egentlig slutte å skrive basert på min hverdag, barnehagen her, skolen her og slikt, for på FP er "alle" barna i svømmehallen og skibakken og har sykkel og gode uteklær og blir lest for, og foreldrene reflekterer over de fleste valg, så mye av det jeg har erfart er veldig lite overførbart. Har man den ballasten tror jeg disneybasert påvirkning får mindre konsekvens. Jeg tror ikke mange her "lar" jentene sine bli passive nek, for å sette det veldig på spissen.)

[Katta]

Mamma fortalte en historie fra da hun var liten. På den tiden var det sånn at guttebukser hadde glidelås foran, jentebukser hadde glidelås i siden. De hadde ikke veldig mye penger, så hun måtte arve bukser etter brødrene. Og fikk kommentarer både fra barn og nabokjerringer som ikke kunne forstå at ei jente skulle gå i sånne stygge guttebukser.

Jeg husker jeg syntes det var hårreisende da jeg var liten, selvfølgelig kunne da gutter og jenter gå i samme type bukser og gensere uten at det gjorde noe? Men når jeg ser på utvalget i butikken nå og hvilke kommentarer man får hvis man tråkker over uskrevne regler er jeg ikke sikker på at vi har kommet så mye lenger.

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Jeg skriver jo nettopp at jeg tror ikke de blir slike dronninger av å gå i rosa klær. Men jeg tror like fullt at å komme i barnehagen eller på besøk i kjole og med fine fletter ofte = positiv oppmerksomhet. Jeg har stått der med en gutt og jeg, som betuttet dro meg i ermet og lurte på om ikke han var fin også, da han så hvordan jentene ble mottatt i familieselskap.

Og jeg tror at om en har en aktiv og herjete gutt kan det være lurt å tenke litt over hva en vil fyre oppunder med av effekter og TV og actionleker, og like ens om en vil kjøre prinsesse over hele linjen for jenter.


Og etter å ha jobbet med barn i ørten år mener jeg fortsatt at det er forskjell på hva slags mindre heldig oppførsel gutter og jenter slipper unna med. Den gruppen som gjør mest ufine ting i forhold til hva man skulle tro med mindre man er litt "hauk" er gjerne skoleflinke jenter fra veldig ordentlige hjem. Og det er ikke noe jeg sier for å bygge oppunder at jenter oppfører seg dårligere enn gutter. (Og jeg skal ikke påstå at disse jentene har gått mye i rosa. )


Anyhow, jeg har ikke inntrykk av at "jenteting" blir kommunisert som noe negativt ovenfor småjenter. Og jeg mener ikke at man skal gjøre det heller, like lite som man snakker nedsettende om Spiderman eller hva som helst. Men alt med måte, og noen barn bør kanskje ikke oppmuntres til å bli enda mer jålete eller enda tøffere etc etc. Det kan fort bli veldig ensporet. (Og jeg bør egentlig slutte å skrive basert på min hverdag, barnehagen her, skolen her og slikt, for på FP er "alle" barna i svømmehallen og skibakken og har sykkel og gode uteklær og blir lest for, og foreldrene reflekterer over de fleste valg, så mye av det jeg har erfart er veldig lite overførbart. Har man den ballasten tror jeg disneybasert påvirkning får mindre konsekvens. Jeg tror ikke mange her "lar" jentene sine bli passive nek, for å sette det veldig på spissen.)

Jeg har en helt annen opplevelse enn deg om hvordan jenteting formidles - jeg har en helt klar oppfatning av at det oppfattes negativt med typiske jentegreier også av jenteforeldre. Jeg tenker at det at man skriver om at jenter har divanykker når de ikke vil ha guttegreier, uten å nevne et eneste eksempel på det motsatte, bekrefter det.

Og så synes jeg at bemerkningen din om "snille jenter" er uendelig fordomsfull, men det synes jeg vel egentlig om dramaqueen-beskrivelsene dine også.

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Mamma fortalte en historie fra da hun var liten. På den tiden var det sånn at guttebukser hadde glidelås foran, jentebukser hadde glidelås i siden. De hadde ikke veldig mye penger, så hun måtte arve bukser etter brødrene. Og fikk kommentarer både fra barn og nabokjerringer som ikke kunne forstå at ei jente skulle gå i sånne stygge guttebukser.

Jeg husker jeg syntes det var hårreisende da jeg var liten, selvfølgelig kunne da gutter og jenter gå i samme type bukser og gensere uten at det gjorde noe? Men når jeg ser på utvalget i butikken nå og hvilke kommentarer man får hvis man tråkker over uskrevne regler er jeg ikke sikker på at vi har kommet så mye lenger.

Jeg tror vi var bedre på det der en stund på 70- og 80-tallet, men at vi har rykket adskillige skritt tilbake siden den gang. jeg merker stor forskjell på de 16 årene som er mellom jentene mine. Første gang jeg så en klesbutikk som var inndelt i jente- og gutteavdelinger, var i USA i 1987. Og hva som har skjedd med LEGO er jo bare trist.

[Pelle]

Pøbel; mener du at de foreldrene som har 100 % rosa jenter i tyllskjørt er nagative til dette? Det er ikke min opplevelse. I mitt områpde er det gjerne de som har de mest rosa jentene som ivrer mest for å kjøpe slikt, også til andre jenter.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Men jeg tror like fullt at å komme i barnehagen eller på besøk i kjole og med fine fletter ofte = positiv oppmerksomhet. Jeg har stått der med en gutt og jeg, som betuttet dro meg i ermet og lurte på om ikke han var fin også, da han så hvordan jentene ble mottatt i familieselskap.

Men det er jo ingen jenteting.

Knerten min er glad i å pynte seg. Når han stiller på fest i hatt og slips, mangler det ikke akkurat på kommentarer om hvor fin/stilig han er.

[Katta]

Pelle: Du har helt sikkert foreldre i ulik utgave, både de som har jenter som vil ha rosa på tross av det de hadde ønsket selv, og foreldre som selv har en undertrykt prinsesse innabords. Og sånne som Tjorven som er var i den første kategorien, men som bestemmer seg for at klær er bare innpakning. Og de som aldri har brydd seg. De vil nødvendigvis fremstå litt ulikt.

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Pøbel; mener du at de foreldrene som har 100 % rosa jenter i tyllskjørt er nagative til dette? Det er ikke min opplevelse. I mitt områpde er det gjerne de som har de mest rosa jentene som ivrer mest for å kjøpe slikt, også til andre jenter.

Det jeg mener, er at det i veldig stor grad oppfattes som negativt at småjenter fremstår som "rosa". Det beskrives som upraktisk, som lite arvbart for gutter, som overflatisk og lite forenlig med gode verdier, som flåsete.

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Og så synes jeg at bemerkningen din om "snille jenter" er uendelig fordomsfull, men det synes jeg vel egentlig om dramaqueen-beskrivelsene dine også.

Er det fordomsfullt da jeg daglig megler mellom og trøster jenter som blir ertet av de skoleflinke, greie jentene? Jeg sier ikke at alle skoleflinke jenter egentlig er hekser, men at det er en gruppe som lettere kan slippe unna med dårlig oppførsel enn de som utagerer synlig, det mener jeg. Skal jeg overse dårlig oppførsel i denne gruppen? De er ikke slik at jeg leter med lys og lykte etter stereotyper som skal oppfylles her altså.