Jenter og rosa

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Er det fordomsfullt da jeg daglig megler mellom og trøster jenter som blir ertet av de skoleflinke, greie jentene? Jeg sier ikke at alle skoleflinke jenter egentlig er hekser, men at det er en gruppe som lettere kan slippe unna med dårlig oppførsel enn de som utagerer synlig, det mener jeg. Skal jeg overse dårlig oppførsel i denne gruppen? De er ikke slik at jeg leter med lys og lykte etter stereotyper som skal oppfylles her altså.

nei, selvsagt skal du ikke overse dårlig oppførsel fra noen. Duh. Jeg synes bare du generaliserer noe inni hampen.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

nei, selvsagt skal du ikke overse dårlig oppførsel fra noen. Duh. Jeg synes bare du generaliserer noe inni hampen.

Synes du det er å generalisere å si at de som kommer i snill og skikkelig innpakning lettere slipper unna med pøbelstreker()?

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Det jeg mener, er at det i veldig stor grad oppfattes som negativt at småjenter fremstår som "rosa". Det beskrives som upraktisk, som lite arvbart for gutter, som overflatisk og lite forenlig med gode verdier, som flåsete.

Det største problemet, synes jeg er at gruppen jenter 3-6 år blir ekstremt homogen. Og det tror jeg rett og slett ikke er så bra.

tenk om alle gutter var like opptatt av gult som jentegruppen er av rosa. Det ville sett helt bisart ut, tror jeg. Men rosa er vi så vant til at vi ikke merker det i like stor grad.

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Synes du det er å generalisere å si at de som kommer i snill og skikkelig innpakning lettere slipper unna med pøbelstreker()?

Nei, hadde hun sagt det, hadde jeg overhodet ikke reagert. Det var dette jeg reagerte på:

Sitat:

Den gruppen som gjør mest ufine ting i forhold til hva man skulle tro med mindre man er litt "hauk" er gjerne skoleflinke jenter fra veldig ordentlige hjem.

[Skilpadda]

Jeg er veldig enig i det jeg antar er hovedargumentet i bloggposten, nemlig at det er synd om man nedsnakker og nedvurderer ting jenter liker som det ikke er annen grunn til å kritisere enn at jenter liker dem (som rosa og glitter og slikt). Selvfølgelig. Det er et poeng som mange flere burde være mye mer bevisst på. Og jeg synes også det er et godt poeng at man kan prøve å være bevisst på hvordan man snakker til og skryter av barn, slik at man ikke bare snakker om utseendet til jenter, og slik at det ikke bare er de veldig pyntede jentene som får positiv oppmerksomhet.

Men jeg så noen andre dele denne posten på FB, og da med akkurat dette sitatet, som jeg hengte meg opp i:

Sitat:

Why is it any likelier that your daughter is going to end up thinking that a prince will save her than it is that my son will think he should kill bad guys? Why is one of those fantasies considered harmless and the other damaging?

For akkurat her er jeg ikke like enig med forfatteren eller med den moren som delte posten. Jeg synes nemlig det er en stor forskjell på disse to fantasiene, nemlig hvem det er som er den aktivt handlende personen i scenariene. Jeg synes det faktisk er mer problematisk å fremelske en fantasi om at man skal vente passivt på at andre løser problemer og gjør ting bra enn det er med en fantasi om at man selv aktivt skal løse problemer, både for seg selv og andre.

Jeg innser at det ikke er det denne diskusjonen handler om nå, men siden jeg tenkte en del på det etter å ha sett FB-posten, ville jeg nevne det her, når bloggen ble trukket frem igjen.

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg er veldig enig i det jeg antar er hovedargumentet i bloggposten, nemlig at det er synd om man nedsnakker og nedvurderer ting jenter liker som det ikke er annen grunn til å kritisere enn at jenter liker dem (som rosa og glitter og slikt). Selvfølgelig. Det er et poeng som mange flere burde være mye mer bevisst på. Og jeg synes også det er et godt poeng at man kan prøve å være bevisst på hvordan man snakker til og skryter av barn, slik at man ikke bare snakker om utseendet til jenter, og slik at det ikke bare er de veldig pyntede jentene som får positiv oppmerksomhet.

Men jeg så noen andre dele denne posten på FB, og da med akkurat dette sitatet, som jeg hengte meg opp i:



For akkurat her er jeg ikke like enig med forfatteren eller med den moren som delte posten. Jeg synes nemlig det er en stor forskjell på disse to fantasiene, nemlig hvem det er som er den aktivt handlende personen i scenariene. Jeg synes det faktisk er mer problematisk å fremelske en fantasi om at man skal vente passivt på at andre løser problemer og gjør ting bra enn det er med en fantasi om at man selv aktivt skal løse problemer, både for seg selv og andre.

Jeg innser at det ikke er det denne diskusjonen handler om nå, men siden jeg tenkte en del på det etter å ha sett FB-posten, ville jeg nevne det her, når bloggen ble trukket frem igjen.

Nå har heldigvis prinsesser blitt flinkere til å redde seg selv til og med hos Disney, så det skjer jo noe i forhold til å ha rollemodeller som er passive kontra redd-deg-sjæl-modeller.

Det som slo meg med artikkelen, er at det jo nettopp setter navn på noe jeg mener fortsatt er godt skjult - nemlig at vi ofte har en holdning om at kvinnedominert er mer eller mindre annenrangs. Hvem vil vel råde jenter eller gutter til å bli sykepleiere, for eksempel? Eller barnehagelærere? Vi vil at jenter skal velge mannsdominrte bransjer - det applauderes jo - mens å få både gutter og jenter til å velge typiske kvinneyrker ikke akkurat høyt på agendaen for hverken foreldre eller andre som gir råd til unge som skal velge karriere.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Nå har heldigvis prinsesser blitt flinkere til å redde seg selv til og med hos Disney, så det skjer jo noe i forhold til å ha rollemodeller som er passive kontra redd-deg-sjæl-modeller.

Jada. Det var nettopp formuleringen "that your daughter is going to end up thinking that a prince will save her" jeg reagerte på.

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Det som slo meg med artikkelen, er at det jo nettopp setter navn på noe jeg mener fortsatt er godt skjult - nemlig at vi ofte har en holdning om at kvinnedominert er mer eller mindre annenrangs. Hvem vil vel råde jenter eller gutter til å bli sykepleiere, for eksempel? Eller barnehagelærere? Vi vil at jenter skal velge mannsdominrte bransjer - det applauderes jo - mens å få både gutter og jenter til å velge typiske kvinneyrker ikke akkurat høyt på agendaen for hverken foreldre eller andre som gir råd til unge som skal velge karriere.

Det er jeg veldig enig i. Og litt beslektet har jeg blitt stadig mer irritert over den rent ut aggressive latterliggjøringen (kanskje særlig det som gjøres av voksne menn) når det gjelder ting mange tenåringsjenter er interessert i - som å poste bilder av seg selv eller være forelsket i Justin Bieber.

[Dronningen]

Det nærmeste jeg kommer prinsesser som vil bli reddet, er damer som vil gifte seg rikt og være hjemmeværende. Men hvor representativt er det for kvinner i dag?

Jeg håper alle de tre ungene mine vil få seg utdannelse, kunne klare seg selv, velge partner ut fra at man er glad i hverandre, og være sammen fordi man vil - ikke må. Utover det må de velge den retning de ønsker selv. Vi kan veilede ja hvis de spør, og hjelpe om vi kan,
men samtidig så må jo hver og en finne sin vei.

[celebelen]

Sitat:

You know what? We don't need no stinkin' knight in shining armor, thankyouverymuch. Yeah, sure there's a dragon, and the villain is over there in the corner explaining his evil plan, but I promise. We've got this entire situation under our tiny control.

Det finnes rosa sverd, så det er bare å finne drager til alle.

Jeg skulle ønske det hadde vært så enkelt som at det bare var foreldrene som la seg oppi hva barna gjorde og hadde på seg. Men når en av de voksne på SFO sier at "nå trenger jeg bare noen menn til å skru ned de siste skapene" under dugnaden, ser jeg jo at vi har et stykke igjen. Særlig siden jeg sto ved siden av en pappa som er et hode lavere og betraktelig spinklere enn meg.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Det er jeg veldig enig i. Og litt beslektet har jeg blitt stadig mer irritert over den rent ut aggressive latterliggjøringen (kanskje særlig det som gjøres av voksne menn) når det gjelder ting mange tenåringsjenter er interessert i - som å poste bilder av seg selv eller være forelsket i Justin Bieber.

... mens det å betrakte personer som Suarez og Messi som halvguder er helt normalt, og skulle nesten bare mangle.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Det nærmeste jeg kommer prinsesser som vil bli reddet, er damer som vil gifte seg rikt og være hjemmeværende. Men hvor representativt er det for kvinner i dag?

Jenter og damer som ender opp som veldig passive og nærmest prisgitt gutter/menn når det gjelder kjærester og forhold er dessverre enda ikke et helt marginalisert fenomen, og det er en holdning som fremdeles står ganske sterkt i store deler av populær romantisk fiksjon. Det synes jeg også er problematisk.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Det nærmeste jeg kommer prinsesser som vil bli reddet, er damer som vil gifte seg rikt og være hjemmeværende. Men hvor representativt er det for kvinner i dag?

Mange kvinner vil ha menn til å skru ikeahyller, skifte dekk, henge opp lamper, drille et hull, henge opp et bilde, montere kjøkkenet, installere datamaskinen og er slett ikke selvhjulpne i hverdagen, by choice. For det er jo ikke slik at kvinner ikke kan disse tingene, men de velger ofte å la være og er dermed forbilder for et antikvarisk kjønnsrollemønster. Eller damer som har null innsyn i fellesøkonomien? Velger å gå ned i stillingsprosent (g mannen tilsvarende opp, i realiteten) .. det finnes mange eksempler på hvordan kvinner gjør seg mer eller mindre reelt avhengige av menn.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Det nærmeste jeg kommer prinsesser som vil bli reddet, er damer som vil gifte seg rikt og være hjemmeværende. Men hvor representativt er det for kvinner i dag?

.

Hallo, lever vi i samme verden? Jeg vil si at dette i aller høyeste grad er aktuelt for mange damer i dag, og at man ikke engang må gifte seg særlig rikt (bare rikt nok til at man slipper å jobbe/slipper å jobbe så mye) for å synes det er en god idé å være hjemmeværende.

Jeg gidder/"kan" ikke å skru hyller, men jeg gidder ikke å strikke heller. Jeg er derimot i stand til å betale for at andre skal gjøre de tingene jeg ikke gidder, og tenker at jeg kommer langt med det. (Med mindre apokalypsen kommer, da sliter jeg. )

[Polyanna]

Sitat fra jenteflokk ca 16-17 år, plassert i Polyannasofaen foran tv-en:
- Åååå, SEEE den fiiine sportsbilen, da!
- Å, jaaa! Sånn skal jeg få mannen min til å kjøpe til meg når jeg blir voksen! <--- ikke spor av ironi

Polyannasofaen var ellers feil sted for den slags, fant de ut.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg gidder/"kan" ikke å skru hyller, men jeg gidder ikke å strikke heller. Jeg er derimot i stand til å betale for at andre skal gjøre de tingene jeg ikke gidder, og tenker at jeg kommer langt med det. (Med mindre apokalypsen kommer, da sliter jeg. )

Mens jeg både strikker og skrur hyller, så jeg kommer meg greit gjennom apokalypsen.

[My]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Hallo, lever vi i samme verden? Jeg vil si at dette i aller høyeste grad er aktuelt for mange damer i dag, og at man ikke engang må gifte seg særlig rikt (bare rikt nok til at man slipper å jobbe/slipper å jobbe så mye) for å synes det er en god idé å være hjemmeværende.

Absolutt, og i tillegg skrives det utallige blogginnlegg og kronikker om hvordan dette handler om valgfrihet, og hvor ille det er at de som velger "annerledes", det vil si å gå hjemme med barna og la seg bli forsørget av mannen, føler seg uglesett av andre kvinner. Og ikke minst diskusjoner om hvordan samfunnet bør legges til rette for at flere skal ha denne valgfriheten, gjennom at de skal få tilskudd fra det offentlige til å gå hjemme mens barna er små. At mor er den nærmeste omsorgspersonen, at det handler om prioriteringer, og at man klarer seg på en inntekt hvis man bare prioriterer det riktig, og det er det verdt, for å få være sammen med barna de viktigste årene, unngå stress og tidsklemme etc etc etc.

Går det virkelig an å ha unngått å få med seg dette?

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Absolutt, og i tillegg skrives det utallige blogginnlegg og kronikker om hvordan dette handler om valgfrihet, og hvor ille det er at de som velger "annerledes", det vil si å gå hjemme med barna og la seg bli forsørget av mannen føler seg uglesett av andre kvinner. Og ikke minst om hvordan samfunnet bør legges til rette for at flere skal ha denne valgfriheten, gjennom at de skal få tilskudd fra det offentlige til å gå hjemme. At mor er den nærmeste omsorgspersonen, at det handler om prioriteringer, og at man klarer seg på en inntekt hvis man bare prioriterer det riktig, og det er det verdt, for å få være sammen med barna de viktigste årene, unngå stress og tidsklemme etc etc etc.

Går det virkelig an å ha unngått å få med seg dette?

Det lurer jeg også på.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av noen, her.

Mens jeg både strikker og skrur hyller, så jeg kommer meg greit gjennom apokalypsen.

Mja, jeg tenker at det da gjelder å være "street smart" og det er jeg jo.

[Candy Darling]

Jeg synes det er veldig rart å si at jenter 3-6 er så mye mer homogene enn guttene. Det er mye mer å velge mellom for dem, tross alt, og SELV OM de skulle alle velge rosa, så er det jo ekstremt forskjellige i fremtoning likevel.

Hilsen mor til bulldoser som gikk i prinsessekjole i laser og filler fra 16 til 19 hver enda dag i 2 år. (Hun fikk ikke i barnehagen, for det er temmelig upraktisk, men ellers? Whatever.)

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Absolutt, og i tillegg skrives det utallige blogginnlegg og kronikker om hvordan dette handler om valgfrihet, og hvor ille det er at de som velger "annerledes", det vil si å gå hjemme med barna og la seg bli forsørget av mannen, føler seg uglesett av andre kvinner. Og ikke minst diskusjoner om hvordan samfunnet bør legges til rette for at flere skal ha denne valgfriheten, gjennom at de skal få tilskudd fra det offentlige til å gå hjemme mens barna er små. At mor er den nærmeste omsorgspersonen, at det handler om prioriteringer, og at man klarer seg på en inntekt hvis man bare prioriterer det riktig, og det er det verdt, for å få være sammen med barna de viktigste årene, unngå stress og tidsklemme etc etc etc.

Går det virkelig an å ha unngått å få med seg dette?

Jeg er enig i at dette er et problem.

Allikevel velger jeg å tro at det ikke nødvendigvis er noen sammenheng mellom de jentene som lever ut sin indre prinsesse som 5-åringer og de som "velger å forsørges" senere i livet.

Men det vet vi jo lite om foreløpig.