Hva tenker du om jordbruksoppgjøret?

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Det andre jeg lurer på er hvordan subsidier er utformet. Er det noe produksjonskrav? Følger det produksjon eller er det noe grunnbeløp som "alle" får?

For en del av produksjonen er det produksjonskrav.
Vi får pr l melk vi produserer og pr kg kjøtt.

Men i tillegg får vi pr ku og sau vi har og for antall dekar med jord vi eier eller leier. Her har det ikke vært noe produksjonskrav, utover at jorda skal holdes hevd. Man kan mao bare slå gresset og kaste det.
Noe av det som er BRA!! i årets tilbud er at det kommer inn noen krav på dette. Ei ku må ha kalvet siste 15 mnd for å utløse tilskudd. På sauen er mye av tilskuddet flyttet over på de lammeslaktene med best kvalitet.
Dette er GODE endringer. Da belønner man de som er flinke og struper igjen hos de som bare "høster tilskudd".

På jorda er det ikke gjort endringer i forhold til produksjonkrav, og det er dumt. For slik det er i dag blir en del jord ikke utnytta godt nok.
Noe av problemet ligger i WTO, som legger store begrensinger på hvor mye et land kan subsidiere innenlands. Dette er jo for å beskytte verdensmarkedet, men jeg mener det virker mot sin hensikt.
Man burde fått det aller meste over produsert vare. Men det vil igjen gå utover bruken av utmark og de mer ekstensive områdene. Det gir mer melk å la kua være inne hele året, enn å slippe henne ut i skog og mark.
Alt henger sammen. Det er komplisert.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Jeg synes ikke Billa har forklart dette godt. Jeg ser ikke den store utakten med folket, men jeg ser det kompliserte i å formidle hva landbruksøkonomi består i.

All opinion handler om hvordan spørsmål stilles og i hvilken grad de reflekterer det man ønsker å oppnå. SELVSAGT ønsker vi et godt landbruk i Norge. Som ivaretar dyr og natur på en god måte. SELVSAGT ønsker vi at folk skal kunne leve av gårdsdriften sin. SELVSAGT ønsker vi å finne norske produkter i dagligvarehyllene.

Jeg er bare ikke helt sikker på at alle skjønner HVORFOR subsidiene til landbruket må være så høye. Hvorfor tollsatsene på utenlandske produkter må være så høye (særlig hvis kvaliteten på norske varer er så god). Hvorfor ikke et normalt lønnsoppgjør på lik linje med alle oss andre er bra nok. Hvorfor ikke bøndene selv ser at svært mange garantert vil reagere negativt på traktorkolonner og at mat kastes i gatene i et land som i følge FN er verdens beste å bo i.

Jeg anser meg selv som over middels interessert i politikk og samfunn, og jeg har ikke konkret klart å få med meg HVA som gjorde at forhandlingene nå gikk i stå, utover kravet om halvannen ekstra milliard i subsidier og misnøye med regjeringens ønske om å sette flere i stand til å kunne leve heltid av bruket sitt.

[Floksa]

Jeg skal prøve å svare litt på det Billa spør om, for jeg synes det er gode spørsmål.

Hvorfor tollsatsene på utenlandske produkter må være så høye (særlig hvis kvaliteten på norske varer er så god)?

Fordi folk flest ikke er så veldig opptatt av kvalitet. Særlig ikke til hverdags. Dette finnes det MYE forskning på og vi velger i stor grad billigst. Jeg er selv er ekstremt nøye og kresen forbruker og jeg vet at det er veldig vanskelig å finne fram i dagligvarejungelen.
Det har også vist seg at folk ikke handler slik de tror de handler. De fleste tror selv de er langt mer bevisste enn de faktisk er.
Men, jeg tror det vil være liv lage for en god del landbruk i Norge også om vi fjernet all toll. Nisjelandbruket ville nok fortsatt levd i beste velgående.
Dog ville landet erndret seg ganske kraftig, rent utseendemessig og vi ville jo måtte erstatte svært mange arbeidsplasser. I tillegg ville vi jo vært svært sårbare om verdensbalansen endret seg.
Det sies at de kommende krigene (og en del av de pågående) vil handle om naturressurser som rent vann og dyrkbar jord.

Det tar 3 år fram man tenker at man trenger ei ku som gir melk, til kua er der. Å lage kornåker fra skog tar lang tid. Og det betinger at man har såkorn å putte i jorda når den er klar. Allerede i dag er det mangel på såkorn og såfrø. Vi opplever stadig å måtte velge andre gress sorter enn de vi ønsker, fordi det er tomt for såfrø. For vår del, har vi valgt å kjøpe større kvantanår det er tilgjengelig og heller leve med kapitalsliten (er det ikke det det heter når man sitter med varelager?).

Kina har vist interesse for å kjøpe norske matråvarer. Om det faktisk skulle bli en realitet så vil Norge støvsuges for norsk mat. Dog må vi vel gi Fredsprisen til nasjonen Kina først

Hvorfor ikke et normalt lønnsoppgjør på lik linje med alle oss andre er bra nok?

Fordi det er regnet i %. 3,5% av 180.000 blir veldig mye mindre enn 3,5% av 420.000.
Det gjør at i praksis øker avstanden mellom landbruket og andre grupper.
I tillegg er det ikke slik at "alle" får 3,5%. Noen får 200% og veldig mange får et minus oppgjør.
Det er litt som å si at norske hjelpepleiere ikke er viktig, vi tar deres lønn og gir til sykepleierene og erstatter norske hjelpepleiere med vietnamesiske hjelpepleiere på vietnamesisk tarifflønn.

Hvorfor ikke bøndene selv ser at svært mange garantert vil reagere negativt på traktorkolonner og at mat kastes i gatene i et land som i følge FN er verdens beste å bo i?

Utover noen få liter melk, blandet i vann (det er vel snakk om en aksjon tror jeg?) er det ikke kastet mat overhodet.
Denne melken som ble tømt ut var ikke en aksjon fra faglaga, men et helt privat initsiativ. Men jeg er helt enig. Mat skal ikke kastes, eller helles ut. Uansett. Aldri.

Når det gjelder traktoraksjonene så sitter jo jeg på andre siden, og det fortelles om utrolig mye positive reaksjoner. Det er tommelen opp og blide folk over alt. Så sannheten ligger sikkert et sted midt i mellom.

Jeg anser meg selv som over middels interessert i politikk og samfunn, og jeg har ikke konkret klart å få med meg HVA som gjorde at forhandlingene nå gikk i stå, utover kravet om halvannen ekstra milliard i subsidier og misnøye med regjeringens ønske om å sette flere i stand til å kunne leve heltid av bruket sitt?

Det var i hovedsak omfordelingen og total mangel på forhandlingsrom som var årsaken.
Da tilbudet kom, var jeg helt sikker på at det kom til å bli en avtale. For jeg regnet det som en selvfølge at det var forhandlingsrom og at faglaga våre ville greie å forhandle ned de største strukturendringene.
Men det var ingenting å hente. I realiteten var det ikke forhandlinger, det var et diktat fra "Staten".
For når bøndene "forhandler" er det jo slik at om man ikke blir enige, er det Statens tilbud som gjelder. Så i så måte er jo bøndene egentlig ganske låst. Og de siste 63 årene har det kun skjedd en gang at Stortinget har gått inn å endret Statens tilbud.
Jeg tror alle skal håpe at det skjer for andre gang på fredag.

For å visualisere det litt.
Landbruksminister Listhaug har uttalt at 120-170 melkekyr ikke er industri. Implisitt betyr det at det er slike bruk de nå styrer mot.
Gjennomsnittet i Norge i dag er ca 23 kyr.

Det er en helt ekstrem endring av landbruket i Norge som ligger i årets tilbud fra Staten. Og til sist er det forbruker det vil gå utover.

[Guava]

Hvem i dette landet kan sende melkekyr på beite om de har 170?
Det betyr vel i praksis at kyrne ikke vil se dagslys?

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Hvem i dette landet kan sende melkekyr på beite om de har 170?
Det betyr vel i praksis at kyrne ikke vil se dagslys?

Det er vinduer i fjøset.....
I realiteten betyr det at veldig mange flere dyr aldri vil komme ut ja.
Nå skal det sies at landbruksministeren står steilt på at kravene ikke skal fires på. I sommer kommer det et beite/lufte seg krav til norske kyr.
Men realiteten er jo at dette ikke vil fungere.

[Guava]

Ja hvordan man i praksis skal få det til virker som en gåte. De jeg kjenner som har rundt 50-60 melkekyr har allerede utfordringer med dette. Man må jo ha beiteland nær robot ved så mange kyr. Evt kan man selvsagt ta med seg alle 170 til beiteland langt fra fjøs og få folk til å melke dem der.. As if..

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Ja hvordan man i praksis skal få det til virker som en gåte. De jeg kjenner som har rundt 50-60 melkekyr har allerede utfordringer med dette. Man må jo ha beiteland nær robot ved så mange kyr. Evt kan man selvsagt ta med seg alle 170 til beiteland langt fra fjøs og få folk til å melke dem der.. As if..

Dette blir jo relativt sært og på detaljnivå.
Menmen.
Faktum er at kyr i robotfjøs melker mye. MYE.
De melker seg mellom 3-4 ganger i døynet når de melker som mest (fra 3 uker etter kalving og de 2-4 første mnd).
Når man melker manuelt melkes det bare 2 ganger i døynet.
Ved å flytte disse kuene til en fjøs der det kun melkes to ganger for dagen har man opplevd at jurfestet rett og slett har revnet. Og kua har måttet avlives umiddelbart.
Det er selvfølgelig ekstremtilfellene, men lell da.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Dette blir jo relativt sært og på detaljnivå.
Menmen.
Faktum er at kyr i robotfjøs melker mye. MYE.
De melker seg mellom 3-4 ganger i døynet når de melker som mest (fra 3 uker etter kalving og de 2-4 første mnd).
Når man melker manuelt melkes det bare 2 ganger i døynet.
Ved å flytte disse kuene til en fjøs der det kun melkes to ganger for dagen har man opplevd at jurfestet rett og slett har revnet. Og kua har måttet avlives umiddelbart.
Det er selvfølgelig ekstremtilfellene, men lell da.

Jeg har sendt en velfortjent prikk, men vil si det her også: jeg synes du har gode og informative svar. Du virker nøktern og balansert i forhold til det du driver med, og virkelig som en som brenner for dyrene dine. Jeg ville vært ku hos deg

[Lisa]

Jeg ville også vært ku hos Floksa. Og takk igjen for at du tar deg tid til å utdype.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Jeg har sendt en velfortjent prikk, men vil si det her også: jeg synes du har gode og informative svar. Du virker nøktern og balansert i forhold til det du driver med, og virkelig som en som brenner for dyrene dine. Jeg ville vært ku hos deg

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Jeg ville også vært ku hos Floksa. Og takk igjen for at du tar deg tid til å utdype.

Takk

Jeg tenker jo at FP er et sted der det kan være nyttig å bruke litt tid på svare.
Også lærer jeg mye selv også!

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Trixie, her.

Jeg synes det er kjempeviktig at vi har egen matproduksjon.
Jeg ser at både der jeg er oppvokst "på landet" og der vi har hytte så blir mer og mer lagt ned, og noe blir storproduksjon.
Det er kjempesynd at vi mister mange småprodusenter.
Hvor skal grensa gå liksom? Man kan ikke forvente, som bonde, at man skal kunne leve på å ha 5 melkekyr i fjøset.
Jeg mangler kunnskap om: hva koster det å ha en ku på fjøset? Hvor mye melk får man av en ku? hva tjener man da, på en ku? jeg skjønner selvsagt at det ikke er så lett og enkelt. Og jeg kan fint lite om årets oppgjør.

Men hvor skal man legge seg? Hva forventer bøndene egentlig?

Og innlegget er ikke ment som provokasjon, hvis noen oppfatter det slik.

Jeg tror ikke det finnes noen som forventer å leve av 5 kyr.
Det er ikke så mange som har fem kyr heller, selv om det fortsatt er noen (få) små igjen.
Snitt melkebruket i Norge har 23-25 kyr.
Det er fordelt på ca 9500 gårder.
Noen er kjempe store med over 100 kyr, og noen er bitte små med 5-10 kyr.
Og de alle fleste har mellom 15 og 30.
En norsk ku melker i snitt 7500 liter pr år.
Hva det koster å ha den på båsen varierer veldig, alt etter om du har bygd nytt fjøs, hvor langt du må kjøre for å finne fôr til kua og hvor du bor i landet.
Vi har jord som varierer fra 660moh til 750moh.
På den laveste jorda kan vi høste to fulle slåtter. Altså høste gress to ganger. På den høyeste jorda har vi kun mulighet for en full slått også en liten andreslått. På de beste plassene i Norge høster de 4-5 slåtter på det samme jordet. Så variasjonene er enorme.
Noen er alene i bygda om å drive og har all jorda ganske nærme. Andre må kjøre både 2 og 3 mil for å høste gress. Enten fordi det er den eneste jorda som finnes, eller fordi det er der det er ledig jord.
I dag er vi i Norge selvforsynt med den melken vi trenger.
Produksjonen til de bøndene som slutter, fanges opp av de som er igjen og totalproduksjonen synker ikke. Men det er fordi de slutter å produsere kjøtt. Det produseres alt for lite storfekjøtt i Norge og om få år er det beregnet at vi mangler 80.000 "kjøttkuer". Nå mangler vi 30.000

Så det er ikke slik at vi greier å dekke opp for de som slutter.
I tillegg er det slik at jo flere dyr du har, jo mer mat trenger de og jo flere jorder har bonden å passe på. Da blir det slik at de minste og dårligste jordene ikke lenger blir brukt. Så kompenseres det gresset med kraftfôr laget på importert mais, soya og palmeolje.

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Så tror jeg vel også et bærekraftig liv i distriktene må kunne vurderes ut fra andre aspekter en små landbruksenheter. Jeg kommer fra tjukkeste bygda og mange folk jobber jo 100% og driver i tillegg gårdsdrift med små mengder dyr og får subsidier. Jeg har full forståelse for at jordbruket også, som alt annet i samfunnet, må legges om til større og mere bærekraftige enheter også rent økonomisk.

Problemet med dette er at store, økonomisk bærekraftige enheter betyr at de øker smittepresset, øker bruken av antibiotika, senker dyrevelferden, øke presset på natur og miljø.
Om man orker å ha både full jobb og produksjonsdyr så er jo ikke det i seg selv en grunn til å kutte i subsidiene. Maten de produserer har jo like stor verdi.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Forøvrig er jeg helt enig med deg i at det må finnes alternativer til statlige overføringer. Det er helt unikt for Norge og vil ikke være mulig for evig og alltid.

Jeg lurer på hvorfor du tror (trodde?) at dette er unikt for Norge.
Alle land har ordninger for landbruket sitt.
New Zeland dras av og til fram som det ultimate landbruksland, for de er helt uten overføringer. Men ting er ikke bare flottflott der heller.
Og ikke ble bonden spesielt rik av det.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Du er temmelig lite oppdatert, Lisa. Det har alltid vært lov til å kjøpe direkte av produsentene. Mine foreldre har solgt melk, råmelk, grønnsaker, kjøtt og egg i alle år. Høytidelig skrevet opp og skattet av.

Dette stemmer ikke.
Jeg har kun lov å selge melk fra tanken i små, sporadiske tilfeller.
Organisert salg av rå-melk er ikke lov.
Dette er helt nytt og intill for et par år siden var alt salg av rå-melk forbudt.
Jeg kan selge kjøtt, men kun om det har vært slaktet på godkjent slakteri. Jeg har ikke lov å selge kjøtt fra dyr jeg har slaktet selv.'

§ 21.Krav til omsetning av melk og fløte beregnet på direkte konsumAll melk og fløte som omsettes til konsum, skal være varmebehandlet. Som unntak fra dette kravet, kan det fra gård eller seter omsettes rå melk og rå fløte direkte til forbruker for bruk i egen husholdning. Dette unntaket gjelder bare dersom omsetningen skjer tilfeldig og ikke har preg av butikksalg.

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Jeg lurer på hvorfor du tror (trodde?) at dette er unikt for Norge.
Alle land har ordninger for landbruket sitt.
New Zeland dras av og til fram som det ultimate landbruksland, for de er helt uten overføringer. Men ting er ikke bare flottflott der heller.
Og ikke ble bonden spesielt rik av det.

Så var det nettopp reportasje fra New Zeland i Søndagsrevyen der bondelaget snakket om hvor mye bedre og effektivt alt ble da subsidiene ble borte. Bonden de intervjuet hadde også vært i Norge.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Så var det nettopp reportasje fra New Zeland i Søndagsrevyen der bondelaget snakket om hvor mye bedre og effektivt alt ble da subsidiene ble borte. Bonden de intervjuet hadde også vært i Norge.

Jepp.
Men han snakket kanskje ikke så mye om antibiotika, veksthormoner, lammetap (de har ikke rovdyr) og familiegårder i bunnløs gjeld som overtas og drives av banken?
Jeg har ikke sett programmet (men det skal jeg).
Kritikken fra "mine" er nådeløs. Jeg vil tro sannheten ligger et sted i mellom.
Det er mange grunner til at dette ikke vil virke i Norge.
Og New Zeland ganske alene om å ikke subsidiere landbruket sitt.
Så jeg spør en gang til, hvorfor trodde du Norge var eneste land i verden som gjorde det sånn?

[Tallulah]

Å sammenlikne med New Zealand blir jo uansett ganske rart. New Zealand har store, åpne sletter, et helt annet klima og helt andre forhold å drive jordbruk i.

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Jepp.
Men han snakket kanskje ikke så mye om antibiotika, veksthormoner, lammetap (de har ikke rovdyr) og familiegårder i bunnløs gjeld som overtas og drives av banken?
Jeg har ikke sett programmet (men det skal jeg).
Kritikken fra "mine" er nådeløs. Jeg vil tro sannheten ligger et sted i mellom.
Det er mange grunner til at dette ikke vil virke i Norge.
Og New Zeland ganske alene om å ikke subsidiere landbruket sitt.
Så jeg spør en gang til, hvorfor trodde du Norge var eneste land i verden som gjorde det sånn?

Norge eneste land i verden som gjør det sånn? Har jeg sagt det noe sted?
Jeg har nok bønder i familien og sittet i mange nok EU seminarer om tema velferdsstat til at jeg føler meg rimelig trygg på at det er et faktum at den grad av subsidiering av ulønnsomme små enheter som gjøres i det norske landbruk er ganske så unikt. EU støtter jo større enheter og subsidierer etter helt annen modell. Så bedriver de proteksjonisme med subsidier også selvfølgelig.

Men noe sånt som 2/3 av næringsstøtten i Norge går til landbruk. Det er veldig spesiellt og ikke sammenlignbart med mange andre land.

Men som nevnt i denne tråden. Tine henter melk fra alle landets kroker, også der ingen andre ville ha hentet og der små gårder drives på et økonomisk grunnlag som ene og alene er basert på overføringer.

Jeg lurer litt på om du driver gård ikke så langt fra der jeg kommer fra Floksa. Uansett skulle jeg gjerne ha sett flere gårder som drives slik du gjør og ikke på hobby-basis som småbruk der gårdsdriften blir en tilleggsinntekt til en annen jobb. Så slik sett støtter jeg større enheter og "heltidsbonden". For det er det du er ikke sant?

[Lisa]

Så har jeg bare en iPhone å knote på men når det kommer til det større bilde hva angår kortreist mat og miljømessige hensyn så synest jeg det blir et tøvete argument. Transportkostnader satt opp mot ressurser som kreves for å dyrke mat her oppe i nord må jo bli marginale og ingenting i forhold.
Men igjen, det vil jo da være et spørsmål om vi skal ha egenprodusert mat og være selvforskynte.

Jeg tror også fremtidige kriger og konflikter vil handle om ressurser. Men i det store bilde tror jeg ikke det vil være mest akutt hvis vi engang kommer dit. Det er forøvrig enda en god grunn til å bli med i EU. Tilgang til mat må vi da tenke på i et europeisk perspektiv.

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Å sammenlikne med New Zealand blir jo uansett ganske rart. New Zealand har store, åpne sletter, et helt annet klima og helt andre forhold å drive jordbruk i.

Selvfølgelig helt andre forhold og helt andre mål med jordbruket.

Denne er lagt ut nå etter innslaget:
http://www.nrk.no/norge/_-kan-ikke-s...ket-1.11725798

Og Floksa. Hvis du kan komme med fakta om at norsk landbruk ikke er unikt i forhold til grad av subsidiering så gjerne det. Men lenken ovenfor sier også at Norge troner suverent på subsidietoppen.

[Floksa]

Det er mulig jeg leser deg feil her, men jeg forsto det slik at du trodde Norge var det eneste landet i verden som subsidierte landbruket sitt.

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Forøvrig er jeg helt enig med deg i at det må finnes alternativer til statlige overføringer. Det er helt unikt for Norge og vil ikke være mulig for evig og alltid.

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Selvfølgelig helt andre forhold og helt andre mål med jordbruket.

Denne er lagt ut nå etter innslaget:
http://www.nrk.no/norge/_-kan-ikke-s...ket-1.11725798

Og Floksa. Hvis du kan komme med fakta om at norsk landbruk ikke er unikt i forhold til grad av subsidiering så gjerne det. Men lenken ovenfor sier også at Norge troner suverent på subsidietoppen.

Det er ingen tvil om at vi er på toppen av sibsidietoppen. Det skulle nesten bare mangle også, med de kostnadene som er i Norge.
Og jeg mener jo forbruker får MYE igjen for de kronene.
Både i verdiskaping og i rene råvarer fra verdens friskeste dyr.

Men det vil jo variere hvor stor verdi man mener innenlands matproduksjon har og hvor stor verdi nærhet til produsent har og om distrikstfaktoren skal legges vekt på.