"Tårnfrid" fratatt omsorgen for sitt barn

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Line*, her.

Jeg forstår fortsatt ikke at man ikke kan bedrive selvrealisering uten å sette barnas behov til side.
Om man kan. Og da tenker jeg økonomisk.

Men vi blir nok aldri enige.

Selvsagt kan man bedrive "selvrealisering" eller "ha en karriere" uten å sette barnas behov til side. For vår del, så jobber vi periodevis ganske mye, både mannen min og jeg. 10-12 timer om dagen er ikke aldeles uvanlig i travle perioder, men likevel leveres Frøkna i barnehagen kl. 09 og hentes kl. 16, og både Teomannen og jeg er hjemme og prioriterer tid med ungene mellom kl. 16-21. Vi jobber så godt som aldri på ettermiddagene eller på dagtid i helgene, noen av oss. Det har vi heller aldri gjort. Vi jobber vanlige (eller litt kortere enn vanlig) arbeidsdag og så jobber vi 21-01, hvis det er det som trengs.

Det er ikke ungene som lider under det faktum at vi liker jobbene våre og av og til ønsker å jobbe mer enn 37,5-timers arbeidsuke. Det som eventuelt lider er samlivet og tiden vi har for hverandre. Og tiden vi har for vennene våre, interessene våre og oss selv.

Ungene våre har minst like mye tid med sine foreldre som de ville hatt om de hadde hatt foreldre som jobbet i barnehage eller kassa på Rema. Kanskje til og med mer tid; siden vi begge har fleksibel arbeidstid, har vi også muliget til å ta skikkelig fri de periodene det er rolig på jobb. Frøkna kommer til å få seks ukers sammenhengende ferie i sommer, siden foreldrene hennes har mulighet til å avspassere 3-4 uker til sammen, i tillegg til vanlig ferie.

Jeg synes det er utrolig nedlatende å ta det for gitt at det er likhetstrekk mellom det å ha en krevende jobb og det å nedprioritere barna sine.