Hijab

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Jeg mener heller ikke at et sånt opprør er veien å gå, men hvis jeg prøver å forestille meg at jeg ble drevet på flukt fra Norge, og USA var landet som tok imot meg, eller Nigeria, for å overdrive litt, og ga meg beskyttelse og muligheter, så ville jeg vært evig takknemlig for det, men likevel kunne jeg kommet i skade for å uttrykke meg kritisk til enkelte sider av kulturen eller systemet i det landet jeg hadde blitt en del av. Hvor lenge skal man gå og bare føle på takknemligheten uten å kritisere eller ta avstand fra det man mener er galt?

Nå kan selvsagt ikke det å havne i Norge sammenlignes med det å havne i Nigeria, det var satt veldig på spissen, men det betyr ikke at kulturen vår er feilfri, og at det er uforståelig, eller bør være tabu å kritisere den heller, når man kommer utenfra og ser den fra et annet perspektiv. Så plettfri er vi faktisk ikke. Det er sider ved vår kultur og vårt samfunn som jeg er bekymret for å la barna mine vokse opp i.

Jeg synes ikke nødvendigvis det er greit og riktig jeg heller altså, eller særlig sympatisk, men uforståelig er det ikke.

Dette er jeg helt enig i, det er både menneskelig og forståelig. Det er når det vipper over i avstandstaging og forakt for hele samfunnet det blir problematisk og farlig. Særlig hvis det er hele miljøer eller grupper som setter tonen kollektivt. Det hadde jo Vixen godt eksempel på.