Bort med barn med downs syndrom (VG)

[safran]

Jeg vet ikke helt hva jeg ville gjort. Jeg tror nok jeg ville vurdert abort. Det kan koste ganske mye (nå snakker jeg ikke bare økonomisk!) å få et barn med Downs syndrom inn i familien. Jeg tror ikke jeg hadde vært i stand til å takle det.

[Line*]

Jeg er førti. Og mye av grunnen til at vi ikke vil ha barn nå, i tillegg til at vi synes vi er for gamle til å få barn sammen, er at risikoen for å få et barn med Downsyndrom er større etter fylte 40.
Det er selvsagt flere grunner til å la være.
Jeg er også sterilisert, men kunne fint ha fått barn via prøverørsmetoden likevel.
Men nei, den risken ville jeg ikke tatt.
Og ja, jeg hadde tatt abort i den hypotetiske situasjonen.

[Cascaye]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Uten noe som helst tvil? Du hadde ikke sjenket det mulige barnet en eneste ørliten tanke, altså?

Tankene hadde jeg nok sjenket, og selvfølgelig ville nok ikke en abort være noe jeg hadde gjort med "glede".
Jeg føler ikke at jeg har de ressursene og overskuddet som et barn med spesielle behov trenger. Og det går jo utover tiden til mitt friske barn.
Alle barn kan selvfølgelig bli handicappet osv. men har jeg valget å avslutte et svangerskap med et barn med downs (som man faktisk har i Norge), så hadde jeg gjort det uten noe som helst tvil. Helt sant.

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=152936

Hadde du tatt abort om du hadde ventet et barn med downs? I så fall tilhører du en stor majoritet.

Nakkefoldstesten er jo ikke 100% sikker, så jeg antar de vil bli tilbudt fostervannsprøve, de som har fostre med nakkefold som avviker. Uansett syns jeg det er tragisk. Kunne de ikke heller konsentrert seg på å finne løsninger for de som av ulike grunner behøver pgd ol?

Nei, det hadde jeg faktisk ikke gjort. Har ei god venninne - vi fikk førstemann omtrent samtidig, og ble kjent på barselgruppe. Var sammen nesten daglig helt til vi flyttet oppover hit. Hun fikk ei jente med Downs syndrom - verdens deiligste lille trultemor - godt og vel en mnd før jeg fikk lillebror. Hun krever mye ekstra, men i det store og hele får man mer enn man gir.

[samra]

Jeg er 110% imot sortering av liv! Selv VET jeg at jeg hadde båret frem det som ble skapt inni meg uansett. Jeg tror at selv om legen hadde gitt meg beskje om at barnet vill dø like etter fødsel at jeg likevel ville valgt å bære det frem. På den måten kunne jeg sett det som at naturen var slik fremfor at JEG tok et liv. (Jeg tror også at jeg hadde klamret meg til håpet om at legen tok feil...)

Jeg hadde IKKE fjernet et barn med down's. De er nydelige barn med masse personlighet som ofte øser rundt seg med glede, latter og kjærlighet!!! Å forklare en abort av downs barn med økonomi blir for meg helt søkt når man lever i norge!

[Inagh]

Opprinnelig lagt inn av samra, her.

Å forklare en abort av downs barn med økonomi blir for meg helt søkt når man lever i norge!

Det er dessverre ikke helt søkt å forklare en abort ut fra økonomi, selv om man bor i Norge.

Vi har ikke et barn med Down syndrom, men vi har et barn med store spesielle behov, både fysisk og psykisk. På grunn av sønnen vår, har jeg vært nødt til å være hjemmeværende siden han ble født. Vi må dermed klare oss på min manns inntekt, og på hjelpestønad og barnetrygd.

Omsorgslønn ble avslått, da gutten min "bare er to år og toåringer trenger mye tilsyn, de."

Vi har elendig økonomi. Den gangen vi flyttet, kjøpte vi hus etter to inntekter. Du kan sitte og fortelle oss at det er bare å selge og flytte til et billigere sted. Ta da i betraktning at det er her vi har et nettverk, avlastningstilbud, Storebror har venner og et spesielt opplegg i barnehagen - det er her min kjære har sin jobb, som vi er helt avhengig av...

Så det er faktisk et økonomispørsmål om man skal ha et barn med en utivklingsutfordring - enten man liker det eller ei.

Jeg er også mot at man skal sortere bort barn pga diagnoser og syndromer - men jeg vil aldri kunne dømme de menneskene som faktisk gjør det.

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av samra, her.

Jeg hadde IKKE fjernet et barn med down's. De er nydelige barn med masse personlighet som ofte øser rundt seg med glede, latter og kjærlighet!!!

De er ikke barn for bestandig vet du. De ender opp med å bli 45-åringer som er fem år i hodet sitt. Omtrent på den tida mister de foreldrene sine og så ender søsknene opp med å måtte ta vare på dem. Søsknene som aldri har fått noe valg slik foreldrene hadde og som allerede har forsaket mye på grunn av dette barnet som nå er blitt voksent.

Verden er ikke så enkel som du vil ha det til.

[samra]

Opprinnelig lagt inn av Inagh, her.

Det er dessverre ikke helt søkt å forklare en abort ut fra økonomi, selv om man bor i Norge.

Vi har ikke et barn med Down syndrom, men vi har et barn med store spesielle behov, både fysisk og psykisk. På grunn av sønnen vår, har jeg vært nødt til å være hjemmeværende siden han ble født. Vi må dermed klare oss på min manns inntekt, og på hjelpestønad og barnetrygd.

Omsorgslønn ble avslått, da gutten min "bare er to år og toåringer trenger mye tilsyn, de."

Vi har elendig økonomi. Den gangen vi flyttet, kjøpte vi hus etter to inntekter. Du kan sitte og fortelle oss at det er bare å selge og flytte til et billigere sted. Ta da i betraktning at det er her vi har et nettverk, avlastningstilbud, Storebror har venner og et spesielt opplegg i barnehagen - det er her min kjære har sin jobb, som vi er helt avhengig av...

Så det er faktisk et økonomispørsmål om man skal ha et barn med en utivklingsutfordring - enten man liker det eller ei.

Jeg er også mot at man skal sortere bort barn pga diagnoser og syndromer - men jeg vil aldri kunne dømme de menneskene som faktisk gjør det.

Høres ut som en tøff situasjon for dere. Jeg har selv arbeidet mye med mennesker med ulike sykdommer og syndromer og har derfra en erfaring med at man får økonomisk støtte ved behov, slik at man klarer seg. Men jeg har stor frståelse for situasjonen hos dere er slitsom økonomisk når det er på den måten.

Men, sett at jeg fikk vite om et handicap på ul selv, så ville jeg uansett ikke valgt det bort selv om jeg risikerte å havne i lignende situasjon som deg. jeg hadde heller valgt å tenke at "dette fikser vi". Jeg dømmer ingen som velger anerledes, jeg sier bare hvordan jeg tenker

[samra]

Opprinnelig lagt inn av Nenne, her.

De er ikke barn for bestandig vet du. De ender opp med å bli 45-åringer som er fem år i hodet sitt. Omtrent på den tida mister de foreldrene sine og så ender søsknene opp med å måtte ta vare på dem. Søsknene som aldri har fått noe valg slik foreldrene hadde og som allerede har forsaket mye på grunn av dette barnet som nå er blitt voksent.

Verden er ikke så enkel som du vil ha det til.

Hva er det for en ting å si? Verden er ikke så enkel som du skal ha det til........??? Jeg har ikke sagt at verden er enkel. Jeg sier ikke at det er enkelt å ha et downs barn. Langt ifra. Jeg sier at JEG ville heller tatt de utfordringene som kom fremfor en abort. Og det med alle de følgene det måtte få.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av samra, her.

Hva er det for en ting å si? Verden er ikke så enkel som du skal ha det til........??? Jeg har ikke sagt at verden er enkel. Jeg sier ikke at det er enkelt å ha et downs barn. Langt ifra. Jeg sier at JEG ville heller tatt de utfordringene som kom fremfor en abort. Og det med alle de følgene det måtte få.

DU ville tatt dem, ja. Men kan du velge på vegne av dette downs-barnets søsken? For de må ha dette ansvaret etter at du er død. Har du rett til å pålegge dine andre barn en slik byrde?

Jeg har ingen rett til å pålegge min datter ansvar for søsken etter jeg er død. Ikke så sant jeg kan kontrollere det.

Downs-barn er, som Nenne sier, ikke alltid små og søte og fulle av kjærlighet. de kan være digre, voldelige og fulle av hormoner som gir dem et utrolig behiov for å onanere overalt. :erfart:

[samra]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

DU ville tatt dem, ja. Men kan du velge på vegne av dette downs-barnets søsken? For de må ha dette ansvaret etter at du er død. Har du rett til å pålegge dine andre barn en slik byrde?

Jeg har ingen rett til å pålegge min datter ansvar for søsken etter jeg er død. Ikke så sant jeg kan kontrollere det.

Downs-barn er, som Nenne sier, ikke alltid små og søte og fulle av kjærlighet. de kan være digre, voldelige og fulle av hormoner som gir dem et utrolig behiov for å onanere overalt. :erfart:

Det er ingenting som sier at et søsken må ta ansvar for et downs søsken når mor og far dør. Vi har mange flotte institusjoner i dette landet som gladelig tar seg av personen. Ja, det er en omstilling for den/ de det gjelder. Men for meg handler det om å finne løsninger og å ta utfordringene som kommer. Jeg ville aldri pålagt andre rundt meg å hjelpe eller å ta over omsorg etter min tid!

Ja, et downs barn kan onanere på offentlig plass. Det i utgangspunktet friske barnet kan vise seg å ha autisme. Dette viser seg ofet ved 2 års alder. Og senere i livet begynner gjerne dette barnet å onanere på offentlige steder også. Hvor står man da?

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av samra, her.

Hva er det for en ting å si? Verden er ikke så enkel som du skal ha det til........??? Jeg har ikke sagt at verden er enkel. Jeg sier ikke at det er enkelt å ha et downs barn. Langt ifra. Jeg sier at JEG ville heller tatt de utfordringene som kom fremfor en abort. Og det med alle de følgene det måtte få.

Du skrev:

Sitat:

Jeg hadde IKKE fjernet et barn med down's. De er nydelige barn med masse personlighet som ofte øser rundt seg med glede, latter og kjærlighet!!!

og akkurat det siterte jeg og så forklarte jeg deg at det ikke er så enkelt som at de er barn med glede og latter. De blir (store) voksne og er barn i hodene sine fortsatt.

Ikke bare det at de ender opp med å bli søsknenes ansvar og problem, men det blir nieser og nevøers problem også. Det er ikke bare lett å forklare små barn at tante som ser ut som en voksen og som akkurat har skadet det lille barnet fordi hun ikke skjønner hvor sterk hun er, faktisk er fem år i hodet sitt og ikke helt kan gjøre for hvordan hun er.

Det handler ikke bare om å evnt. velge bort søte små, kjærlige barn. Det er et valg for et helt liv og for mange liv. Men det er kanskje lettere å se når man har det helt inn på livet selv.

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av samra, her.

Det er ingenting som sier at et søsken må ta ansvar for et downs søsken når mor og far dør. Vi har mange flotte institusjoner i dette landet som gladelig tar seg av personen.

Har du hørt om HVPU-reformen som ble gjennomført for nærmere 20 år siden? Institusjonene er vekk for nå skal alle bo hjemme.

[Inagh]

Opprinnelig lagt inn av samra, her.

Det er ingenting som sier at et søsken må ta ansvar for et downs søsken når mor og far dør. Vi har mange flotte institusjoner i dette landet som gladelig tar seg av personen.

Lillemann bor i en barnebolig to døgn i uka. I denne boligen bor det to gutter på overtid - de er begge over 18 år, og har ikke egentlig et tilbud lenger. Dette er ikke et fullgodt tilbud for disse guttene, og de tar opp plass, personale og ressurser.

Men de får fortsette å bo der, på overtid, da kommunen ikke har mulighet til å tilby dem et annet hjem...

Hvor er alle disse fine institusjonene som gladelig tar seg av personer med utviklingsutfordringer?

[samra]

Opprinnelig lagt inn av Nenne, her.

Har du hørt om HVPU-reformen som ble gjennomført for nærmere 20 år siden? Institusjonene er vekk for nå skal alle bo hjemme.

Ja, nå heter det barnebolig, bokollektiv og div annet. Det er klart de har en plass å bo hvis ingen kan ha dem hjemme. Noen er faktisk så krevende (flere diagnoser) at de ikke fungerer i et vanlig hjem, de er til fare både for seg selv og omgivelsene. Hvor tror du disse bor?

Det er vel ingen som kan kreve at søsken SKAL ta seg av et voksent "barn" når foreldre faller fra. Det er nå faktisk slik at ikke alle har søsken heller.

[Nenne]

Det er mye som er veldig enkelt i din verden samra, mens de som har opplevd situasjonene du beskriver som så utrolig greie og rett frem ikke kjenner seg igjen i det hele tatt.

[samra]

Opprinnelig lagt inn av Inagh, her.

Lillemann bor i en barnebolig to døgn i uka. I denne boligen bor det to gutter på overtid - de er begge over 18 år, og har ikke egentlig et tilbud lenger. Dette er ikke et fullgodt tilbud for disse guttene, og de tar opp plass, personale og ressurser.

Men de får fortsette å bo der, på overtid, da kommunen ikke har mulighet til å tilby dem et annet hjem...

Hvor er alle disse fine institusjonene som gladelig tar seg av personer med utviklingsutfordringer?

Ja, nå er det litt forskjellig fra kommune til kommune. Men at mange bor på overtid det er jo ikke uvanlig. Ofte får de tilbud om tilrettelagt egen hybel. Eller de flytter i kollektiv. Ja, de koster samfunnet mye penger, både i materielle ting og personale. Men jeg gir meg ikke, de gir utrolig mye flott også!

Jeg skjøenner at jeg ikke skulle ha uttalt meg i denne saken. Trekker meg ut så får dere fortsette i fred og ro

[Maz]

Opprinnelig lagt inn av samra, her.

Det er ingenting som sier at et søsken må ta ansvar for et downs søsken når mor og far dør. Vi har mange flotte institusjoner i dette landet som gladelig tar seg av personen. Ja, det er en omstilling for den/ de det gjelder. Men for meg handler det om å finne løsninger og å ta utfordringene som kommer. Jeg ville aldri pålagt andre rundt meg å hjelpe eller å ta over omsorg etter min tid!

Ja, et downs barn kan onanere på offentlig plass. Det i utgangspunktet friske barnet kan vise seg å ha autisme. Dette viser seg ofet ved 2 års alder. Og senere i livet begynner gjerne dette barnet å onanere på offentlige steder også. Hvor står man da?

Det er ingen som sier søsken MÅ ta ansvaret, men det er ikke det samme som å si at søsken ikke vil føle et ansvar. Jeg vil tro alt annet vil være unaturlig. Alle pleietrengende, eller med omsorgsbehov er til en viss grad en belastning for de rundt dem. Det er jo en "frivillig" belastning men det er der like fullt.

Jeg håper mitt barn/mine barn vil ha en viss ansvarsfølelse for sine nære slik jeg har det for mine. Jeg har en mor nå med økende behov. Hjemmesykepleie/innsatsteam osv er flotte greier, men det faller jo en del ting på meg helt naturlig. Det er nemlig ikke alt som dekkes av mennesker på jobb.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av samra, her.

Det er ingenting som sier at et søsken må ta ansvar for et downs søsken når mor og far dør. Vi har mange flotte institusjoner i dette landet som gladelig tar seg av personen.

HVPU-reformen har fjernet alle institusjonene. Jeg kjenner min datter som et svært omsorgsfullt og pliktoppfyllende menneske, slik hennes far er og slik jeg selv er. Vi føler stort ansvar for familien. Jeg ville selvsagt tatt meg av et søsken som trengte det, dersom andre ikke kunne. Og tenk om man selv skulle bli syk eller dø før det som er vanlig?

Som jeg har sagt før; jeg tar det om det kommer, men jeg VELGER det ikke. Men så er jeg ikke spesielt følete eller romantisk anlagt, da.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av samra, her.

J

Jeg skjøenner at jeg ikke skulle ha uttalt meg i denne saken. Trekker meg ut så får dere fortsette i fred og ro

Tsk tsk, alle kan da uttale seg! Vi trenger da ikke å være enige!