Et godt eksempel på fattigdom?

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Veldig mye av trygdesystemet vårt finansierere mennesker med solid økonomi. Det finansierer også dem som har minst. Hva unner vi dem av livskvalitet? Er mat og klær det vi tenker får holde? Har unger det bra når de har mat og klær og kan søke om å få dekket fotballkontingent? Er det verdi i å ha blandede nabolag eller er det mest lettvint med segregering fordi like barn tross alt leker best?

Akkurat dette har jeg tenkte mye på. I Norge er det slik at vi, ved uføre eller arbeidsledighet, får en viss prosent av tidligere inntekt. Dessuten påvirker ikke forsikringsutbetalinger disse stønadene. Dette medfører samtidig at folk som har hatt god økonomi før sykdom eller ledighet fortsetter å ha god økonomi, sammenliknet med de som hadde dårlig økonomi før ledighet eller sykdom. Tanken bak dette er at vi skal slippe å gå ned vesentlig i levestandard. Hvorfor det? Hvorfor er det greit at en som har hatt lav inntekt hele livet må klare seg på noe som bare så vidt (og i mange tilfeller ikke det engang) er nok til å kunne holde familien i gang, mens en person som har hatt god inntekt, mange muligheter til å spare og legge til side og som også har sørget for forsikringer (som i mange tilfeller er utilgjengelige for folk med svak økonomi) skal få lov til å beholde en tilsvarende andel av av sin tidligere inntekt og dermed fremdeles være godt bemidlet? Hvorfor snakker vi ikke om at denne modellen er det som på ordentlig er med på å finansiere folks velferd, fremfor å henge oss opp i hva unge alenemødre og unge uføre får?