Naturlig at kvinnen er hjemme (dn.no)

[Pepper Lemon]

:slettet:

[Estrella]

Det er klart det er greit for de rike å uttale seg på den måten. De har jo mer enn råd til å la mamman være hjemme.
De har vel så mye penger at de ikke vet hva de skal bruke de til en gang.

De aller fleste er jo helt avhengig av at begge jobber. Sånn er det i den virkelige verden.

Hvis vi hadde vunnet 20 millioner hadde jeg definitivt sluttet å jobbe. Da hadde jeg kost meg hjemme med Christian når han kommer hjem fra skolen og skaffet meg en skikkelig hest som jeg kunne ha stelt med hele dagen ellers. Hadde nok ikke kjedet meg nei.

[vimjer]

En millionarv hadde ikke fått meg til å si opp jobben, nei.
Tror ikke jeg hadde redusert min 110 % stilling en gang.

Jeg vet at jeg ikke hadde fått brukt meg selv, og all energien, innenfor husets fire vegger. Nå som barna er i barnehagen og på skolen, (og universitetet) vet jeg akkurat hvordan en hjemmeværendetilværelse for meg ville artet seg. Jeg har selvinnsikt nok til å vite at dagene ville gått med til internett, bøker og kafebesøk. Jeg kommer aldri til å bli superhusmor igjen. (Gud forby, nå som jeg endelig har fått et avslappet forholdet til den biten av livet.)

[Majsa]

Når jeg leser en del av innleggene her, synes jeg det blir litt svart/hvitt alt sammen. Det er ikke slik at enten jobber mannen 60-70-timers uker og aldri ser barna, og mor surrer bare rundt og pleier seg selv, eller man deler alt 50/50. Det er faktisk mulig å ha en godt betalt lederstilling og komme hjem 17-18, være sammen med barna 1-2 timer på morgenen, 2-3 timer på ettermiddagen og hele helgen. Det finnes en del kvinner som satser på karriere, og som faktisk får det til uten å forsømme barna. Det finnes også slike menn, som kan ha to tanker i hodet på en gang. De får ufortjent lite respekt (eller omtale i det hele tatt) i diskusjoner som denne.

Man fortjener selvsagt ingen spesiell beundring som hjemmeværende når alt er lagt til rette for det, men jeg håper de fleste klarer å respektere det på linje med en hvilken som helst annen jobb. Jeg holder også på å fly på veggen av brakkesyke av og til, men jeg gjør da en innsats på andre måter også, som fortjener litt mer respekt enn om jeg bare skulle surret rundt uten mål og mening. I denne diskusjonen får jeg inntrykk av at hjemmeværende mødre ikke gjør nytte for seg på noen som helst måte, annet enn sørge for at far kan jobbe mest mulig og se barna minst mulig. Når Hannah blir litt større, kommer jeg til (hvis vi rekker det før vi flytter hjem) å begynne med frivillig arbeid, og kanskje ta et fotokurs e.l. hvis tiden strekker til. Sånt har jeg inntrykk av at ganske mange hjemmeværende gjør. I lengden tror jeg ikke det er mange som finner det meningsfylt å gå rundt og pleie seg selv på heltid.
Så har vi noen få, som over flere år er hjemmeværende med opptil flere småbarn, og som virkelig har gjort det til en heltidsjobb å ta seg av dem, med alt det innebærer av meningsfylte aktiviteter, sørge for at de får leke med andre barn osv. Det er virkelig noe det står respekt av, og jeg kjenner at jeg blir fylt med aldri så lite beundring for slike kvinner.

[Miss Norway]

Opprinnelig lagt inn av Majsa, her.

Når jeg leser en del av innleggene her, synes jeg det blir litt svart/hvitt alt sammen. Det er ikke slik at enten jobber mannen 60-70-timers uker og aldri ser barna, og mor surrer bare rundt og pleier seg selv, eller man deler alt 50/50. Det er faktisk mulig å ha en godt betalt lederstilling og komme hjem 17-18, være sammen med barna 1-2 timer på morgenen, 2-3 timer på ettermiddagen og hele helgen. Det finnes en del kvinner som satser på karriere, og som faktisk får det til uten å forsømme barna.

Joa. Klart det. Poenget med artikkelen/artikkelserien (det lille poeng som var med dem utover agurknytt-lissomdebatt) var at det nå altså synes å være en trend mot den første arbeidsfordelingen du skisserer. Og at det nok er litt pussig tross alt, fordi mange av de aktuelle kvinnene opprinnelig har hatt høyere utdannelse og/eller egen karriere.

[Majsa]

Opprinnelig lagt inn av Miss Norway, her.

Og at det nok er litt pussig tross alt, fordi mange av de aktuelle kvinnene opprinnelig har hatt høyere utdannelse og/eller egen karriere.

Det er veldig pussig, ja. Akkurat det ser man en del av her borte; pga. de korte permisjonene man får, sier de kvinnene som har råd til det opp jobben for å få vært hjemme med barna litt lenger. Hvis mannen da tjener godt, er det mange som velger å bli hjemme til tross for høye utdannelser som foreldrene deres har spinket og spart til, og til tross for at de har nanny og vaskehjelp. Noen av dem melder seg til frivillig arbeid, og det er jo flott, men ganske mange kjører bare rundt i Lexusene sine og shopper og går på spa, og det virker totalt meningsløst.

[Kråka]

Opprinnelig lagt inn av Majsa, her.

Når jeg leser en del av innleggene her, synes jeg det blir litt svart/hvitt alt sammen. Det er ikke slik at enten jobber mannen 60-70-timers uker og aldri ser barna, og mor surrer bare rundt og pleier seg selv, eller man deler alt 50/50. Det er faktisk mulig å ha en godt betalt lederstilling og komme hjem 17-18, være sammen med barna 1-2 timer på morgenen, 2-3 timer på ettermiddagen og hele helgen. Det finnes en del kvinner som satser på karriere, og som faktisk får det til uten å forsømme barna. Det finnes også slike menn, som kan ha to tanker i hodet på en gang. De får ufortjent lite respekt (eller omtale i det hele tatt) i diskusjoner som denne.

Man fortjener selvsagt ingen spesiell beundring som hjemmeværende når alt er lagt til rette for det, men jeg håper de fleste klarer å respektere det på linje med en hvilken som helst annen jobb. Jeg holder også på å fly på veggen av brakkesyke av og til, men jeg gjør da en innsats på andre måter også, som fortjener litt mer respekt enn om jeg bare skulle surret rundt uten mål og mening. I denne diskusjonen får jeg inntrykk av at hjemmeværende mødre ikke gjør nytte for seg på noen som helst måte, annet enn sørge for at far kan jobbe mest mulig og se barna minst mulig. Når Hannah blir litt større, kommer jeg til (hvis vi rekker det før vi flytter hjem) å begynne med frivillig arbeid, og kanskje ta et fotokurs e.l. hvis tiden strekker til. Sånt har jeg inntrykk av at ganske mange hjemmeværende gjør. I lengden tror jeg ikke det er mange som finner det meningsfylt å gå rundt og pleie seg selv på heltid.
Så har vi noen få, som over flere år er hjemmeværende med opptil flere småbarn, og som virkelig har gjort det til en heltidsjobb å ta seg av dem, med alt det innebærer av meningsfylte aktiviteter, sørge for at de får leke med andre barn osv. Det er virkelig noe det står respekt av, og jeg kjenner at jeg blir fylt med aldri så lite beundring for slike kvinner.

Takk. Du skriver det kjempebra.