Når ens utdanning går en til hodet ...

[Candy Darling]

Jeg mener at min utdannelse har gitt meg veldig mye mer enn faget. Faktisk husker jeg beskjemmende lite av faget. :Puggehest: Men NTH er definitivt en god plass å lære å holde deadlines, å prestere, å tilegne seg kunnskap og trekke ut det viktigste kjapt - alle ting som har gitt meg stor nytte i jobben (mine forestillinger om universitetet er for øvrig litt annerledes :innrømmer: ).

Det viktigste som forandret meg som menneske tror jeg kom av selve studietiden heller enn studiene, tror jeg. Reise til en annen by uten å kjenne noen (bortsett fra kjæresten) og takle skyhøye forventninger til deg - plutselig er man bare én av mange tidligere skoleenere, og nivået er lagt opp til det. Lære seg å leve på 50 K i året og ordne alt det praktiske selv. Leve tett innpå en masse folk man ikke nødvendigvis har noe annet til felles med enn at man har valgt noen fag. Mange av disse tingene kan man få hvis man flytter og jobber, selvsagt, og man kan miste noe av det hvis man studerer i hjembyen - men nå snakker jeg om MEG. :ego:

Den aller største tingen jeg lærte meg var en smule ydmykhet. Faktisk. Noen kan kanskje si at jeg må ha vært ekstremt oppblåst på forhånd. Men jeg ante konturene av hvor lite jeg egentlig vet, selv om mitt eget fagfelt. Dermed blir jeg litt mindre skråsikker i diskusjoner.

I min venneflokk er det definitivt langt flere med høy utdannelse enn uten, av mange grunner. Jeg har også noen venner uten utdannelse som jeg setter veldig stor pris på. Men ikke spesielt som diskusjonspartnere.